Minner etterlater også arr

desember 25, 2017

Mytiske Audrey Hepburn sa at det beste man kan gjøre for å være lykkelig er «å ha dårlig hukommelse». Flere ulike felt innen psykologien er enige om at angstfylte følelser viser seg når man tenker på fremtiden, mens depressive følelser viser seg når man tenker på fortiden. Men, hva skjer egentlig med de lykkelige minnene? Minner etterlater også arr.

Vi har alle opplevd paradokset ved at man i det øyeblikket man tenker på lykkelige øyeblikk også blir invadert av en tristhet. Denne tristheten springer ut av tanken om at det som én gang var, ikke har stor sjanse for å skje en gang til. Når vi deler slike øyeblikk med andre blir stemmen vår fylt med nostalgi, som et øyeblikks ekko fra en forsvunnen tid.

Humøret vårt kan bli påvirket av at vi setter i gang vår mentale tidsmaskin selv om dette er minner som vi har tatt vare på med mye kjærlighet. Selv en straff vi fikk etter å ha lurt noen godt, vil i lys av våre minner oppleves som noe hyggelig. Slik lammer de gode minnene de vonde, og de gode minnene etterlater seg derfor også arr. 

«Noen ganger er det vanskeligere å komme over lykkelige minner.»

-Buscando a Eric-

Rose

Feilen man gjør når man tenker at man fortsatt er den samme

Til tider søker vi i fortiden overbevist om at mange ting ikke har forandret seg. Vi er fortsatt de samme, hvor vi fortsatt får flere rynker og høyere gjeld.

Noen ganger søker vi i hukommelsen vår for å føle oss bra, for å distrahere oss eller for å snakke om en person som har forlatt oss, hvor en tar avskjed eller ikke, med eller uten forklaring. Når det kommer til fine ting som skjer finner vi det alltid trist når det tar slutt. Dette føles sterkere når det kan virke som det er slutt eller er slutt for alltid.

«Feilen er å se på gårsdagen med dagens øyne,

at man ønsker at ting blir som før når du ikke var den samme,

Som om vi kunne resirkulere åndedragene,

eller gi et første kyss for andre gang.

De stumme roper ikke, de døve ser ikke musikken,

du kan ikke skrive nå med de sju bokstavene som skrives sent

kjærligheten som en gang var, vil aldri komme tilbake.»

-Marwan-

Det er umulig å klone en og samme opplevelse. Mange av de opplevelsene vi har er så fine fordi de simpelt hen har tatt slutt. Kanskje er det slik at vi må ta innover oss at vi har rett i at dette var en fantastisk tid og at vi holder av et spesielt sted i sjelen vår til den.

Dette er første skritt i retningen til å ta del i en helt spesiell bevegelse som kan gi en karriere med store fremtidsutsikter. Skaperen av magiske stunder.

Å lide i stillhet – en typisk menneskelig ting

De lykkelige minnene kommer når du lar dem være i fred

Våre ønsker er gode minner som forflytter seg til fremtiden. En dag ønsker vi å kunne føle denne spesielle følelsen igjen som en gang tok over vårt sinn, vår kropp og vår sjel. Hukommelsen har konstruert detaljer av minnet som vi ikke klarte å integrere i dette øyeblikket.

«Det finnes ikke noen større smerte enn å minnes de lykkelige øyeblikkene i dårlige tider.»

-Dante Alighieri-

minner etterlater også arr

Det stemmer at det er vanskeligere å minnes et lykkelig øyeblikk enn et trist øyeblikk når man ikke føler seg noe bra. Et trist minne gir grunn til at det alltid har vært motivasjon for å være ulykkelig. Det gode minnet får deg til å tenke: «Skal jeg kaste bort de beste årene i livet mitt på å ikke føle det jeg i dag føler var det beste øyeblikket i livet mitt?»

Arret som et dårlig minne etterlater gjør vondt, og det kan få deg til å føle deg sint eller rasende. Arret etter gode tider blør fordi den vekker opp en tristhet og melankoli om bedre tider.

Se inne i deg selv for å finne det som gjør deg glad

Hva kan du gjøre for at arret fra bedre tider gjør deg godt?

Det finnes minner som vi blir veldig glade i. Veier i livet vårt som fylles med detaljer som er funnet opp og følger den samme generelle følelsen i dette øyeblikket slik at minnet blir enda mer potent. Man kan sammenligne dette med en forelskelse som aldri går bort og alltid forblir i den idealiserende første etappen.

Den beste måten å komme seg ut av denne stemningen på er å konfrontere den med realiteten. Her er det ikke snakk om realiteten til dette øyeblikket, da du logisk nok ikke kan gå tilbake i tid, men med personer som du delte øyeblikket med slik at de kan gi deg et litt mer realistisk syn på hva som skjedde og om hvordan du følte deg.

Når du klarer å ta til deg minnet i sin helhet og slutter å lage en romantisk film av det … vil du se at ingenting av det som skjer oss er enten bra eller dårlig, men at de inneholder nyanser.

Det at du har opplevd det én gang er gunstig for at det repeteres med andre personer og med andre former da smaken på noe godt og søtt gjør deg villig til å sette pris på det igjen. Beregningsfeilen i forhold til hvordan du så på fortiden blir avledet og øynene dine åpnes for nye veier som viser seg foran deg.

De gode minnene blir ikke mindre gode av at du ser på dem med mer realistiske øyne. Følelsen av at alt det gode allerede har passert blir derimot borte. På denne måten vil de gode minnene ikke etterlate seg arr lenger og vil gå over til å bli avtrykk fra hva du har opplevd. Dette er like komfortabelt som å gå på våt sand. Følelsen av disse avtrykkene er noe du liker, og de gjør at du kan gå behagelig til et annet sted.