Medavhengighet: Dette er de vanligste kjennetegnene
Medavhengighet er en svært komplisert atferd som både påvirker personen som utvikler den og de i deres nærmeste omgangskrets. Det kan ha stor innvirkning på en persons hverdagsliv og gjøre dem uegnet til å håndtere mange av de utfordringene som de kan komme til å støte på.
Derfor der det også viktig å vite hva medavhenighet er og hvordan det kan påvirke deg, slik at du skal kunne unngå å utvikle denne problematikken, men også for at du skal kunne oppdage om noen i din nærhet lider av det.
Å definere medavhengighet
Medavhengighet skjer i et avhengig forhold der minst én av partene er avhengige av noe. Misbruket fører til en form for splittelse mellom de to partene i forholdet. Dette fører til en endret oppførsel og gjør at paret begynner å fungere på en annen måte.
En del forskning peker på at kvinner har større sannsynlighet for å utvikle medavhengighet. Dette gjelder spesielt kvinner som er mødre eller ektefeller. Man kan forklare dette med deres kulturelle utvikling i samfunnet. I dette henseendet antar kvinner ofte rollen som omsorgsgivere, nesten til det punktet at de glemmer seg selv i sine anstrengelser etter å møte behovene til sine nærmeste.
Selve termen kommer fra familier som har deltatt i Anonyme Alkoholikere. I ulike økter oppdaget man en rekke spesielle fysiske, emosjonelle og psykologiske forhold i kjernefamilien.
Personer i denne situasjonen har en tendens til å utvikle en viss ineffektivitet i måten de utrykker sine følelser på. Det påvirker også deres evne til å løse personlige og mellommenneskelige konflikter. De bruker mesteparten av sine krefter på å kontrollere misbrukerens misbruk, til det punktet at det er som om de selv gjennomlever misbruket. Dette skaper en dynamikk der misbrukere kontrollerer den medavhengiges liv gjennom manipulativ atferd.
Ulike typer medavhengighet
Det finnes to typer medavhengighet. Hver og én av dem har sine egne karakteristikker og konsekvenser.
Avhengighet av den andre parten
Den første typen handler om avhengighetsforhold til den andre parten. I dette tilfellet har vedkommende en usunn tilknytting eller et avhengighetsforhold – dette kan også være gjensidig – til en misbruker. Det er viktig å understreke at i denne formen for medavhengighet så er ikke personen det gjelder avhengig av narkotiske stoffer.
Denne situasjonen oppstår fra stresset man opplever ved å bo sammen med og å måtte håndtere en avhengig person. Derfor øker og intensifieres dette fenomenet over tid. Her er noen av de beskrivende prinsippene ved denne formen for avhengighet:
- En konstant investering av tid for å forsøke å utvikle ferdigheter for å kunne kontrollere både seg selv og sin partner, spesielt i det vanskelige situasjoner oppstår.
- Å prioritere misbrukerens kunnskap og ansvarsområder til det punktet at vedkommende begynner å overse egen kunnskap og ansvarsområder.
- Forvrengning og angst når det gjelder grensene mellom separasjon og angst.
- Å tilsidesette egne behov og personlige rom.
- En tendens til å involvere seg i forhold til impulsive personer med personlighetslidelser eller misbruksproblematikk.
Bio-avhengighet
Den andre formen for medavhengighet er bio-avhengighet. Vi kan definere denne konstruksjonen som en avhengighet av avhengighet. Med andre ord en relasjonell avhengighet implantert i en person som har en avhengighet.
I dette tilfellet dreier det som et sett av innstillinger og oppførsel som, bortsett fra det spesifikke misbruket, skaper en avhengighet til personer eller situasjoner av sosiopatisk natur. Dette avgjør i stor grad den daglige aktiviteten til de to individene som befinner seg i dette avhengighet-medavhengighetsforholdet.
Bio-avhengige personer antar en passiv tilnærming. De mister bevisst eller reduserer merkbart sin selvstendighet. Som et resultat av dette tar de ingen beslutninger og blir på mange måter invalide. Du kan si at forholdet de har til personen de er avhengig av ligner på forholdet de har til substansen de misbruker.
Det er viktig å påpeke at mangelen på selvstendighet ikke gjelder de handlinger som kreves for å kunne vedlikeholde misbruket. Derfor kan en misbruker være kapabel til å finne resurser, utøve de handlinger og skaffe det som trengs for å få tilfredsstilt misbruket. Her er noen av de kliniske kjennetegnene på en bio-avhengig person:
- En manglende bevissthet på problemet.
- Fraskrivelse av alle beslutninger og en tydelig nedgang i egen selvstendighet.
- Etterspørselen etter en type sensasjon fra sin partner som ligner på det de søker etter i substansen de misbruker.
- En besatt søkning etter en partner, noe som understreker at det er forholdet som stimulerer denne formen for bio-avhengighet.
Hvorfor oppstår dette fenomenet?
Det er viktig å understreke at medavhengighet ofte oppstår når et familiemedlem eller en partner har en eller annen form for substansavhengighet. Når man utvikler medavhengighet, er det vanlig at mennesker i nærheten ender opp med en form for atferd som fungerer som en forsterkning på eget misbruk.
Denne perverse tilpassingen har et sett med relasjonelle dynamikker som er svært usunne. Når det gjelder den medavhengige, begynner vedkommende å ta på seg ansvar som ikke er deres i det at de blir klar over betydelige problemer relatert til misbruket. Dette skjer i et forsøk på å minimere skaden.
De begynner å utøve handlinger og tar på seg den samme rollen som den misbrukende personen. I visse tilfeller går det så langt at deres forsøk på å hjelpe misbrukeren fører til at de glemmer seg selv.
Som en konsekvens av dette begynner personen å lide av angst og stress. De begynner å manifestere følelser av skam på vegne av sin misbrukende partner eller familiemedlem, men også på egne vegne.
I tillegg lever de med frykten av å ikke vite om de gjør rett eller av ren og skjær hjelpeløshet over at de ikke klarer å håndtere alt. Til slutt utvikler de følelser av skyld fordi den medavhengige tror at de har skyld i misbruket.
Konklusjon
Avhengighet påvirker ikke bare personen som har et misbruk. De perverse konsekvensene av uselvstendighet går utover dette. Forskning viser at jo større misbruket er, desto større er også sjansen at en medavhengighet vil utvikle seg i nærmiljøet til misbrukeren.
Konsekvensene og påvirkningen av misbruket blir med en gang mye større når det først har nådd denne grensen. Nesten til det punktet der medavhengigheten forsterker misbruket. Derfor er det ofte tilfellet at støtten som generer den mest positive effekten er den som gis i rammen av en psykologisk intervensjon. En situasjon der profesjonelle alltid er til stede for å veilede og gi gode råd.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Schonian, S. A. (2017). Development and Preliminary Validation of the Co-Addiction Scale [Thesis]. https://ttu-ir.tdl.org/handle/2346/73535
- Sirvent, C., Moral, M., Blanco, P., & Suarez, G. (2014). Las coadicciones (estudio descriptivo y psicopatología diferencial). 1-13.
- Vacca, R. (2003). LA CO-ADICCION Aspectos Culturales y Clínicos para su Aprendizaje. Revista Peruana de Drogodependencias, 1(1), 231-253.