Martin Seligman og hans teorier
Martin Seligman er en anerkjent amerikansk psykolog og forfatter. Han ble født 12. august 1942 i Albany, USA. Han er professor ved University of Pennsylvania og er en av de viktigste skikkelsene i verden av positiv psykologi. Hans teorier om lært hjelpeløshet og velvære har blitt ikoniske.
Seligman har hatt en enestående karriere. Han var president i American Psychiatric Association (APA) og redaktør av dets berømte nettidsskrift, Prevention and Treatment. Disse prestasjonene førte til hans konsolidering som psykolog. Han har også skrevet flere bøker. Han oppnådde berømmelse som en viktig psykologisk teoretiker og en stor forsker.
Studiene utført av Dr. Martin Seligman og hans positive psykologi fokuserer hovedsakelig på tilnærminger til depresjon. Han foreslår at vi er i stand til å bruke mer intelligente strategier i møte med denne lidelsen.
Hans bidrag til behandling av depresjon
Martin Seligman har gitt mange bidrag angående depresjon forårsaket av negative tanker. Arbeidet hans følger på samme linje som studiene til professor Aaron T. Beck, som også ble kjent for sine bidrag til depresjonsbehandlinger. Hans teorier er også relatert til kognitiv terapi om problemene med virkelighetsoppfatning og tap av kontroll i møte med negative opplevelser.
Positiv psykologi dedikerer en god del av sin innsats til å identifisere faktorene eller variablene som gjør enkelte individer ekstremt mentalt resiliente når de står overfor vanskeligheter. En av disse faktorene er treghet når det kommer til tenkning. Vi plasserer oss ofte foran problemene våre på det imaginære planet vi bygger og som vi plasserer dem i.
«Tankevaner trenger ikke å vedvare for alltid. Et av de mest betydningsfulle funnene innen psykologi de siste tjue årene har vært at individer velger sin måte å tenke på .»
– Martin Seligman –
Teorien om lært hjelpeløshet
Martin Seligmans teori har hevet muligheten for å øke velvære og redusere depresjon hos pasienter. Den foreslår å tilby fantastiske verktøy for å løse problemer og endre oppfatningen av verden hos de som er deprimerte. Likeledes har hans studie om lykke bidratt til å finne måter å styrke visse dyder og evner på.
Et av de sentrale begrepene i Martin Seligmans arbeid er lært hjelpeløshet. Det er relatert til fravær av aktivitet eller mangel på respons på situasjoner som truer individet. Det blir en kilde til depresjon for mange mennesker. Det oppstår når noen opplever en situasjon og bare lar resultatene skje, uten å handle på noen måte. Dette skjer i en ramme der det er automatiske negative tanker som hindrer handling.
Basert på disse refleksjonene skapte Martin Seligman i 2002 teorien om autentisk lykke hos mennesker. Deretter avanserte han eksperimentelle studier som senere ble hans teori om velvære og PERMA-modellen. Disse fokuserer på hvordan positive følelser og relasjoner, sammen med personlig engasjement, fører til måloppnåelse og emosjonell balanse.
Seligman tok også opp poenget med å motvirke de negative tankene til mennesker som en antidepressiv mekanisme, og fremhevet følelsene av lykke og optimisme. For ikke å havne i depresjon må situasjonene som skjer oss rasjonaliseres eller forklares på en positiv og ikke en negativ måte. Dette innebærer et perspektiv av nytelse og håp.
Avlæring mot lært hjelpeløshet
Håndteringen av våre mellommenneskelige relasjoner er direkte assosiert med vår mentale helse, mer spesielt med selvfølelse- og problemløsningsstrategiene vi pleier å bruke. Slik sett hindrer lært hjelpeløshet (fravær av håp) oss fra å mobilisere ressursene våre for å prøve å komme oss ut av kompliserte situasjoner.
Med andre ord, lært hjelpeløshet får oss til å gi opp. Det er en posisjon som i mange tilfeller fører direkte til depresjon. Dermed er det i stand til å påvirke vår måte å handle, tenke og føle på.
I mange tilfeller oppstår angst og depresjon når vi ikke klarer å finne løsninger på problemene våre. Mangelen på initiativ når du står overfor en vanskelighet eller delegering av alt ansvar er to av korrelatene til lært hjelpeløshet. Seligman bekrefter at mangel på mestringstro (jeg kan gjøre det) kombinert med lavt kontrollsted (å oppnå det avhenger av meg) kan avlæres som en vital holdning.
Håndtere lært hjelpeløshet
Vanskelige situasjoner på jobb, skole eller i det sosiale eller familiemiljøet kan generere en følelse av hjelpeløshet. Samtidig føler den enkelte seg angrepet eller krenket. Når dette skjer, er det ikke nok å fortelle dem hva de skal gjøre. De må se at de har evnen til å påvirke det som skjer positivt.
Tenk deg for eksempel en skadet idrettsutøver. De må kanskje slutte å løpe en stund for å komme seg. Selv om de ikke klarer å trene på å løpe, kan de bruke andre metoder for å forbedre seg. De kan for eksempel gå til en fysioterapeut for å fremskynde restitusjonen, jobbe med muskelområder som ikke har blitt påvirket av skaden, eller passe på kostholdet for å unngå å gå opp i vekt.
På den annen side vil en idrettsutøver som har blitt offer for lært hjelpeløshet føle at det eneste de kan gjøre er å la tiden gå til skaden deres leges. Denne holdningen vil ikke bare frustrere dem og undergrave følelsen av kontroll, men vil også bety at de ikke klarer å gjenvinne formen før de har kommet seg helt etter skaden.
Følelser og emosjoner, som kjærlighet eller mot, tapperhet, utholdenhet og sosial intelligens kan læres. Dette bidrar til å restrukturere negative tanker. I sin tur fører det til å komme videre i situasjoner som tester vår mentale styrke.
Trivselteori eller PERMA-modellen
Et annet av Martin Seligmans store bidrag til psykologi er PERMA-modellen. Den beskriver menneskers frie valg for å øke sitt velvære. Det inkluderer grunnlag og indikatorer for å føle seg bra, være positiv og opprettholde den holdningen og følelsen så lenge som mulig i dagliglivet.
I Seligmans bok fra 2002, Authentic Happiness, hevdet han at lykke besto av positive følelser, forpliktelse og mening. Senere endret han studieobjektet fra lykke til velvære.
PERMA-modellen
Seligmans PERMA-modell er basert på et akronym som representerer de fem hovedelementene for velvære:
- P (positive følelser). Øke antallet positive følelser (takknemlighet, håp, kjærlighet, nysgjerrighet, etc.). Dette bør imidlertid ikke være på bekostning av å utveksle eller overføre dem med de negative (frykt, tristhet, sinne, etc.), men snarere som et verktøy for å håndtere dem.
- E (engagement/forpliktelse). Å forplikte oss til oss selv og våre styrker, for å plassere oss selv i en tilstand av harmoni, tilhørighet og flyt av bevissthet. Med andre ord, vår forpliktelse til å søke etter den typen aktiviteter som lar oss gå inn i optimale aktiveringstilstander. For eksempel når vi er så oppslukt av prosjekter eller oppgaver at tiden ser ut til å stoppe opp. Det er fordi vi kun konsentrerer oss om det vi gjør akkurat nå.
- R (relasjoner). Å fremme sunne og positive relasjoner er en viktig faktor for å oppnå velvære.
- M (mening og hensikt). Denne faktoren refererer til søket etter mening og hensikt i livene våre og innebærer tilhørighet til noe som er større enn oss selv. På denne måten ligger hvert mål, mål og formål vi oppnår til grunn for en relevant mening. Dette gir dem transcendentale betydninger.
- A (accomplishment/prestasjon) Den forutsetter suksess og en følelse av prestasjon. Derfor innebærer det etablering av mål, som, når de er oppnådd, vil få oss til å føle oss kompetente og autonome.
Velvære
Seligman mener at hvis vi klarer å dekke alle de ovennevnte faktorene, kan vi oppnå bærekraftig og fullstendig velvære. Han presiserer imidlertid videre at vi ikke bør prøve å fremme hver og en av faktorene i PERMA-modellen likt, ikke engang på en tvungen eller påtvunget måte. I stedet må vi prøve å fremme de som vi identifiserer oss og føler oss mest komfortable med, uten at vi trenger å sette vårt eget velvære i fare.
Positive følelser og motivasjon for å handle i vanskelige situasjoner
Som du kan se, er Martin Seligmans tilnærming rettet mot å jobbe følelsene våre på en positiv måte. Dette gir næring til og fremhever de gode tingene i ethvert menneske. Å gjøre det øker vår selvsikkerhet og selvfølelse betraktelig.
Målet er å sikre at indivitet klarer å bruke sin kapasitet i konfliktsituasjoner. Den søker å favorisere den positive løsningen på vanskeligheter og motivere til effektive handlinger i spesifikke situasjoner. For å avlære atferden ved å la ting gå eller undertrykke dem.
Til slutt omfatter Seligmans begrep om velvære lykke og optimisme. Begge kan bli funnet gjennom positive følelser, engasjement for aktiviteter, positive relasjoner til miljøet, og smiing av personlige formål og prestasjoner. Til syvende os sist hindrer de oss i å bli offer for depresjon og ha et hyggelig liv.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Maier, S. F., & Seligman, M. E. (1976). Learned helplessness: Theory and evidence. Journal of Experimental Psychology: General, 105(1), 3–46. https://doi.org/10.1037/0096-3445.105.1.3
- Tayyab, R & Seligman, M. (2018). Positive Psychotherapy: Clinician Manual. Oxford University Press.
