Maladaptive følelser eksisterer ikke

En sinnsstemning, eller følelse i seg selv, er hverken adaptiv eler maladaptiv. Følelser har et energinivå og et budskap, men det er vi som bestemmer hva vi gjør med disse følelsene.
Maladaptive følelser eksisterer ikke

Siste oppdatering: 14 september, 2019

Følelser har en adaptiv og evolusjonær verdi, som demonstrert av vitenskapelige studier. Barbare L. Fredrickson, professor i psykologi ved University of North Carolina ved Chappel Hill, har gjennomført studier som viser at grunnleggende følelser har en iboende adaptiv funksjon. Disse funnene fører oss til konklusjonen at det ikke finnes noen maladaptive følelser. I stedet, vil følelser kunne være topografisk maladaptive, veldig intense eller manifesteres ofte i ulike situasjoner.

Alle følelser har en funksjon som gjør dem nyttige, uavhengig av den behagelige kvaliteten de kan generere. Selv de mest ubehagelige følelsene vi opplever har viktige funksjoner i både sosial tilpasning og personlig tilpasning.

Følelsene dine er et produkt av en evolusjon som var sensitiv for egenskapene til den ytre verden. Selv om det kan virke som om du har liten kontroll over den genetiske ligningen vi kaller følelser, er det faktisk ting du kan kontrollere. Spesielt kan du tolke og tilpasse følelser til en gitt situasjon. Spesifikt har du muligheten til å kontrollere følelsers intensitet og budskap.

“Følelser har sin plass, men de må ikke komme i veien for de nødvendige tiltakene.”

-Susan Oakey-Barker-

Hva er maladaptive følelser?

Hva er maladaptive følelser?

Jorge Bucay sier at mange følelser manifesterer seg utenfor din evne til å velge. Derfor er du ikke ansvarlig for dem. Det du imidlertid er ansvarlig for, er hvordan du oppfører deg. Du opplever (eller vil oppleve) alle de mulige følelsene på det emosjonelle spekteret du arvet fra dine forfedre. Spesielt tilegner hjernen din disse følelsene gjennom fylogenese.

I den forbindelse er det viktig å merke seg at alle vil oppleve “pinlige” følelser, på et eller annet tidspunkt i livet. Du vil for eksempel oppleve sinne, raseri, sjalusi og tristhet. Jo tidligere du slutter å tenke at du må skjule eller minimere disse følelsene, desto mer nytte vil du kunne ha av dem.

Følelser er ikke verken gode eller dårlige

Noen ganger kan det å føle sjalusi være en “god” ting, samtidig som det å føle glede i visse situasjoner kan være en “dårlig” ting. Dette er selvfølgelig avhengig av situasjonen som utløser disse følelsene. Det vi vil frem til her, er at det er viktig å forstå at bare det å oppleve, eller føle, disse følelsene verken er bra eller dårlig. I stedet, er det evolusjonært, og det du gjør med disse opplevde følelsene er det som vil bestemme om de er forkastelige eller prisverdige.

Vi vet allerede at maladaptive følelser ikke eksisterer. I stedet finnes det maladaptiv atferd. La oss se på sinne som et eksempel. Ingen av oss er, eller vil bi, fritatt fra å føle sinne. Dette er fordi det er en følelse som har hjulpet mennesker med å overleve og utvikle seg til den arten vi er i dag. Spesielt hjelper sinne oss i situasjoner der det er nødvendig å øke nevronal aktivitet, i tillegg til hjerterytme, som øker blodtilstrømningen til musklene.

Derfor er sinne som en følelse, nødvendig for oss. Det du imidlertid gjør med denne følelsen er det som kan kategoriseres som maladaptivt. Det er mange ulike grunner til at en person kan føle sinne. Men hvordan du opptrer, hva du gjør og hva du sier, vil være helt opp til deg. Av denne grunn er det viktig å vite hvorfor du opplever disse følelsene. Deretter vil du kunne håndtere alle mulige responser i repertoaret ditt. Du er ikke skyldig for å føle sinne. Snarere er du skyldig for hva du gjør med energien, og hvilket budskap du formidler.

Å lære om følelsene dine kan hjelpe deg med å unngå unødvendig lidelse du kan skape både for deg selv og andre.

Den adaptive verdien av følelser

Som vi allerede har diskutert, er følelser verken gode eller dårlige. I stedet er det konteksten og situasjonen der følelsen oppsto, samt personen som føler den, som gir den en spesifikk mening. I de tidligere avsnittene snakket vi om følelsers adaptive verdi. Men, akkurat som at de kan være til stor hjelp, kan de også forårsake konflikter og forstyrrelser når vi ikke håndterer dem riktig.

Ubehagelige følelser har en adaptiv verdi. De kan for eksempel gjøre deg mer oppmerksom eller forsiktig. På samme måte kan de også være den impulsen du trenger for å forsvare rettighetene dine. Men samtidig er de også kilden til mange dårlige emosjonelle tilpasninger. Derfor snakker vi feil om maladaptive følelser.

Angst, for eksempel, er en emosjonell tilstand som er et resultat av adaptive incentiver under evolusjonen. Spesifikt har angst bidratt til å sikre et individs overlevelse ved å gi dem ferdigheter for å bedre takle truende, og potensielt skadelige, situasjoner.

Denne emosjonelle tilstanden kan føre til en enkel tilstand av årvåkenhet, utløst av stimuli som kan oppfattes som truende. En slik tilstand vil for eksempel frembringe de kraftige responsene som følger med frykt og panikk.

Det finnes ikke maladaptive følelser, bare maladaptiv atferd.

I visse tilfeller vil folk føle angst selv når det ikke finnes en åpenbar grunn for det. Dersom denne følelsen ikke forsvinner, kan det føre til andre patologier, som generalisert angstlidelse, fobier, panikkanfall og mange andre lidelser. Alle disse lidelsene og mange flere, kan du finne i den femte versjonen av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5).


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bisquerra, R. (2006). Educación emocional y bienestar. Madrid : Wolters Kluwer.
  • Panksepp, J. A. (1992). A critical role for “Affective Neuroscience” in resolving what is basic about emotions. Psychological Review, 99(3), 554-560.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.