Lær de beste øvelsene og aktivitetene for å jobbe deg gjennom dine følelser
Dine følelser er en grunnleggende del av utviklingen av menneskelige erfaringer. De er vår måte å uttrykke oss selv på, og noen ganger er de viktigere enn ord.
Hvis ord ikke sies med de riktige følelsene, vil folk trolig ikke tro på dem. Når vi uttrykker noe med følelser, bruker vi vanligvis ansiktsuttrykk, bilder, metaforer og stemmeleier.
De hjelper oss å forstå og uttrykke mye mer enn ord i seg selv, men bare når følelsene stemmer med ordene. Det er én grunn til at å jobbe med våre følelser, er ekstremt viktig.
Den biologiske utformingen som kommanderer vårt følelsesmessige spektrum har vært hos oss i over femti tusen generasjoner. Faktisk har det bidratt til vår overlevelse som en art.
Hver eneste av oss er programmert med automatiske reaksjoner, eller biologiske predisposisjoner for handling. Men de tingene vi går gjennom i livet, fungerer som modeller for våre svar på følelsesmessig stimuli. Og det er det vi må jobbe med for å oppnå emosjonell balanse.
Hvis vi tenker litt over hvor viktige våre følelser er, ser vi raskt hvilken innvirkning de har hatt på våre liv. Mange ganger uten at vi innså det.
Det er viktig å gjenkjenne hvordan vår sinnstilstand påvirker vår oppførsel. Og å forstå våre ferdigheter og svake punkter. Vi kan bli overrasket over hvor lite vi kjenner oss selv.
“Fordi alt i livet er evig vakkert, og hvert øyeblikk har sine uutsigelige følelser”
– Rafael Lasso de la Vega –
Kontrollerer følelsene våre oss?
Når vi er følelsesmessig intelligente individer, lar vi ting påvirke oss, men ikke kontrollere oss. Følelsesmessig selvkontroll gir oss mulighet til å behandle våre følelser eller emosjoner, slik at de ikke bestemmer for oss.
Det er ikke noe rart å bli sint på vår partner, venner, familie eller kolleger. Men hvis vi var slaver for følelser, ville vi hele tiden handle uansvarlig eller impulsivt.
Og vi kan angre på det senere. Hvis vi ikke vet hvor våre følelser kommer fra eller hvorfor vi opplever dem, kan det være veldig forvirrende.
Noen sier at ingenting gjør at vi føler oss så menneskelige som våre følelser. Veldig menneskelige og svært avhengige. Når en kraftig følelse oversvømmer oss, kan den fylle opp hele vårt sinn.
Hvis den følelsen er uønsket, er det bare én rask måte å få den ut av våre sinn på. En annen følelse, en annen sterkere følelse, uforenlig med den vi prøver å erstatte.
Å styre våre følelser består ikke akkurat av rasjonelle seire eller pålegg. Det består heller ikke av undertrykkelse eller kontroll over følelsene i seg selv.
Det består av tilpasning eller sammenkobling av våre følelser med vårt resonnement. Det er en balanse mellom ulike mentale prosesser.
Meget følelsesmessig intelligente folk vet at prosessering og jobbing med deres følelser ikke betyr at de undertrykker dem. Men de vet også at når vi er med andre mennesker, må vi huske på hvordan andre tolker det vi uttrykker. Balanse er nøkkelen til samspillet vårt.
Så våre følelser vil ikke kontrollere oss. Vi må være klare over hvordan menneskelige behov går langt utover fysiologiske, som mat eller vann. Det er også følelsesmessige behov.
Å se på dette aspektet av vår egen psykologi vil hjelpe oss med å forbedre “diagnosene” vi gir mulige følelsesmessige konflikter.
Det er derfor svært følelsesmessig intelligente mennesker pleier å reflektere over hva de føler. De har også en tendens til å være konsistente med konklusjonene de når gjennom refleksjonen.
“Vi planter frø som vil blomstre som resultater i våre liv, så det er best å fjerne ugresset av sinne, gjerrighet, misunnelse og tvil, så fred og overflod kan manifesteres for alle”
– Dorothy Day –
Å bruke kunst for å jobbe deg gjennom dine følelser
Kunsten, som alle ikke-verbale uttrykk, oppfordrer til leting, uttrykk og kommunikasjon av ting vi ikke er klar over. Å jobbe med våre følelser gjennom kunstterapi forbedrer kvaliteten på menneskelige relasjoner fordi det fokuserer på den følelsesmessige faktoren.
Denne faktoren er viktig for ethvert menneske. Den hjelper oss å være mer oppmerksomme på mørkere aspekter, og på den måten gjøre en persons utvikling enklere.
Det er umulig for oss å være rasjonelt eller lineært klar over alle aktiviteter eller informasjon som omgir oss. Når vi kjører, for eksempel, er det meste av vår oppmerksomhet rettet mot hovedoppgaven med å se fremover og kontrollere bilen.
Men samtidig, ubevisst, lytter vi til lyden av motoren, bytter gir, og tenker på fortiden og fremtiden.
For å forenkle bevisst tenkning er det tre grunnleggende kreative mekanismer for å organisere informasjon og erfaring.
Disse er: filtrering, generalisering og forvrengning. Disse mekanismene reduserer informasjonen ved å prioritere, ekskludere og ta beslutninger. De er grunnlaget for all læring.
Mekanismene som organiserer informasjon er grunnlaget for å forstå hvor våre følelser kommer fra. Hvis vi bare filtrerer den negative informasjonen ut fra hva som skjer med oss, vil disse mekanismene trolig få oss til å føle angst.
På den annen side, hvis vi filtrerer mer tett og gjør færre generaliseringer i den personlig sfæren, ville det være lettere for oss å føle sunne følelser. De negative like mye som de positive.
Vi gir kraft til våre ikke-verbale kommunikasjonsevner gjennom kunst. Kunst kan hjelpe deg å uttrykke og formidle dine følelser. Det gjør det lettere å reflektere, kommunisere og muligens forandre atferd.
Kunstterapi bruker kunst som et terapeutisk utløp for å forbedre psykologiske forhold. Spesielt de som er relatert til angst. Kunst kan være et flott utløp å kanalisere det gjennom.
Men på toppen av den terapeutiske effekten det kan ha, er kunstterapi også en personlig vekstteknikk. Den hjelper oss med selvkunnskap og følelsesmessig uttrykk.
Så, det er ikke nødvendig å ha noen form for psykisk lidelse. Du må bare føle behovet for å utforske deg selv gjennom kunst, og begynne å jobbe gjennom dine følelser.
Kunstterapi trener og styrker oss ved å la oss:
- Uttrykke følelser som er vanskelig å snakke om, og dermed gi et utløp for kommunikasjon.
- Få mer tilgang til å uttrykke oss muntlig.
- Øke vår selvtillit og selvsikkerhet.
“Utdanning er evnen til å lytte til nesten hva som helst uten å miste temperamentet eller selvtilliten”
– Robert Frost –
Hvordan forbedrer vi vår emosjonelle intelligens?
Ideen om emosjonell intelligens gir oss et glimt av hvordan det kan trenes gjennom rutine. Hvis emosjonell intelligens er vår evne til å vellykket behandle og jobbe oss gjennom våre følelser, og vi varierer måten de manifesteres på, bruker vi utfordringen til det gode.
I motsetning til IQ, som forblir omtrent det samme hele vårt liv, kan vi øke vår emosjonelle intelligens over tid. Vi kan og bør lære å utvikle vår emosjonelle intelligens gjennom teknikkene som psykologien tilbyr.
Å jobbe gjennom dine følelser er ikke en lett oppgave. Men mens det er vanskelig, er det ikke umulig. For å forbedre vår emosjonelle intelligens og jobbe oss gjennom våre følelser, må vi være klare til å oppleve alle varianter.
Ikke undertrykk en eneste. Hvis du ignorerer eller undertrykker dine følelser, ignorerer du viktig informasjon som har stor effekt på måten du tenker og oppfører deg på.
Teknikker for å utvikle og forbedre emosjonell intelligens:
- Observer dine følelsesmessige reaksjoner gjennom hele dagen. Det er enkelt å avskrive følelsene vi opplever fra dag til dag. Men å ta seg tid til å erkjenne hvordan ting får deg til å føle er viktig for emosjonell intelligens.
- Vær oppmerksom på kroppen din. I stedet for å ignorere de fysiske manifestasjonene av dine følelser, begynn å lytte til dem. Våre sinn og organer er ikke separate enheter. De er veldig nært knyttet sammen. Du kan øke din emosjonelle intelligens ved å lære å tolke signalene kroppen din bruker for å fortelle deg om dine følelser.
- Ikke døm dine egne følelser. Alle våre følelser er gyldige, selv de negative. Hvis vi dømmer våre følelser, hindrer vi vår evne til å føle ting fullt ut. Det vil gjøre det vanskeligere for oss å utnytte våre følelser på en positiv måte. Alle våre følelser er en ny bit nyttig informasjon. Uten dem ville vi ikke ane hvordan vi skal reagere riktig.
- Å være åpen går hånd i hånd med emosjonell intelligens. Et lukket sinn har en tendens til å være en indikator på lav emosjonell intelligens. Når våre tanker åpnes gjennom indere forståelse og refleksjon, er det lettere å møte konflikter på en rolig og trygg måte.
- Observer effekten du har på andre mennesker. For å øke din emosjonelle intelligens, er forståelse for andres følelser halvparten av kampen. Vi må også forstå effekten vi har på andre mennesker.
- Senk stressnivået ved å heve din emosjonelle intelligens. Stress er et bredt begrep som refererer til angsten vi føler på grunn av et bredt spekter av følelser. Stress utløser en stor mengde ting, noe som kan gjøre et dagligdags problem til et stort problem. Hvis vi er veldig stresset, vil det være vanskelig for oss å oppføre oss slik vi vil.
- Empati. Å være en mer aktiv lytter og ta hensyn til hva andre sier, vil hjelpe oss å forstå deres følelser. Når vi er i stand til å bruke denne informasjonen til å ta avgjørelser og forbedre våre relasjoner, er vår emosjonelle intelligens sunn.
Emosjonell intelligens betyr mer enn bare å kontrollere dine følelser og jobbe deg gjennom dine emosjoner. Det innebærer også evnen til å kontrollere oss selv.
“Mine venner er livslange helter, den søte følelsen som erstatter grusom virkelighet”
– Miguel Abuelo –
Bibliografi
Antunes, C. (2004). Juegos para estimular las inteligencias múltiples (Vol. 5). Narcea Ediciones.
Arteterapia, A. P., & para la Inclusión Social, E. A. (2016). Ser, narrar, imaginar. Experiencias Arteterapéuticas en intervención con menores y aportaciones desde la mirada interdisciplinar. Arteterapia, 11, 221-222.
Bassols, M. (2006). La arteterapia, un acompañamiento en la creación y la transformación. Arteterapia. Papeles de arteterapia y educación artística para la inclusión social, 1, 19-25.
Duncan, N. (2007). Trabajar con las Emociones en Arteterapia/Art Therapy and emotions. Arteterapia, 2, 39-49.
Fernández, E. R. (2007). Aplicaciones del Arteterapia en aula como medio de prevención para el desarrollo de la autoestima y el fomento de las relaciones sociales positivas:” Me siento vivo y convivo”/” Art Therapy applications in the classroom as a preventive measure using artistic manifestations for the self esteem development and the fostering of positive social relationships:” I FEEL ALIVE AND CO LIVE”. Arteterapia, 2, 275-291.
Gardner, H. (1998). Frames of Mind: The Theory of Multiple Intelligences. Fontana Press
Goleman, D. (1995). Emotional Intelligence: Why it Can Matter More Than I.Q. Bantam Books.
Greenberg, L. (2000). Emociones: una guía interna. Ed. Descleé de Brouwer.
Problem-Solving Therapy: The Scientific Method of Making Decisions
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Antunes, C. (2004). Juegos para estimular las inteligencias múltiples (Vol. 5). Narcea Ediciones.
- Arteterapia, A. P., & para la Inclusión Social, E. A. (2016). Ser, narrar, imaginar. Experiencias Arteterapéuticas en intervención con menores y aportaciones desde la mirada interdisciplinar. Arteterapia, 11, 221-222.
- Bassols, M. (2006). La arteterapia, un acompañamiento en la creación y la transformación. Arteterapia. Papeles de arteterapia y educación artística para la inclusión social, 1, 19-25.
- Duncan, N. (2007). Trabajar con las Emociones en Arteterapia/Art Therapy and emotions. Arteterapia, 2, 39-49.
- Fernández, E. R. (2007). Aplicaciones del Arteterapia en aula como medio de prevención para el desarrollo de la autoestima y el fomento de las relaciones sociales positivas:” Me siento vivo y convivo”/” Art Therapy applications in the classroom as a preventive measure using artistic manifestations for the self esteem development and the fostering of positive social relationships:” I FEEL ALIVE AND CO LIVE”. Arteterapia, 2, 275-291.
- Gardner, H. (1998). Inteligencias múltiples. Barcelona: Paidós.
- Goleman, D. (1999). La práctica de la inteligencia emocional. Editorial Kairós.
- Greenberg, L. (2000). Emociones: una guía interna. Ed. Descleé de Brouwer.