Lær alt du trenger å vite om tilskuereffekten

september 11, 2019
Lær hvorfor det er usannsynlig at du får hjelp når det er massevis av mennesker rundt deg. Dette er noe som kalles tilskuereffekten.

Tilskuereffekten er et begrep vi bruker for å beskrive det psykologiske fenomenet der mennesker, i stedet for å hjelpe, blir lammet i presserende situasjoner når folk trenger deres hjelp i møte med en form for fare. Dette høres veldig rart ut, ikke sant?

Navnet «Genovese syndrom», som dette fenomenet også kalles, kommer fra et lovbrudd som skjedde i USA i 1964, da en mann knivstakk en kvinne ved navn Kitty Genovese foran leiligheten hennes foran dusinvis av vitner. Ingen gjorde noe for å hjelpe.

Det kom som et så stort sjokk at sosialpsykologien har prøvd å finne en grunn til det siden 1968. Hvorfor hjalp ikke noen av disse menneskene henne? Forskningen nådde en trist konklusjon. Jo flere vitner det er til et lovbrudd eller en farlig situasjon, jo mindre sannsynlig er det at de vil hjelpe, og omvendt. Jo færre vitner det er, jo større er sjansene.

Kitty Genovese

Tilskuereffekten

Drapet på Kitty Genovese skjedde den 13. mars 1964 i New York. Det har alltid vært eksempler på ensomheten til mennesker som bor i storbyer, og på hvor liten interesse de har for hverandre. Denne saken var imidlertid et ubehagelig symbol på den mørke siden av den apatien som er så vanlig i storbyer. 

Fakta om tilskuereffekten

Ifølge politirapporten, var det slik hendelsen gikk for seg: Kitty Genovese var på vei hjem etter en lang arbeidsdag. Hun parkerte like ved leiligheten sin. Da hun kom ut av bilen, løp en mann bort til henne og knivstakk henne to ganger i ryggen.

Ropene hennes om hjelp druknet i nattens ensomhet. Ingen i nærheten prøvde å gjøre noe for å hjelpe henne. Noen minutter senere flyktet angriperen fra åstedet, og etterlot henne der såret.

Det gikk et par minutter til, så kom angriperen tilbake til åstedet og fant henne liggende på gulvet i inngangen til leilighetsbygningen. Deretter fortsatte han å knivstikke henne i nesten en halv time.

Et par minutter etter at angrepet endelig var over, ringte et vitne politiet. Da de ankom, var det for sent å redde livet til Kitty Genovese. Hun døde i ambulansen på vei til sykehuset.

Kitty Genoveses morder

De klarte å spore opp morderen, Winston Moseley, noen dager senere. Han var en mekaniker som hadde en kone og tre barn. Etter å blitt presset av politiet, tilsto han ikke bare drapet på Kitty, men også på to andre kvinner.

En psykiatrisk evaluering av ham, viste at han hadde nekrofile tendenser og en antisosial personlighet. Han ble dømt til livstid uten prøveløslatelse for disse drapene.

Drapet på Genovese forårsaket stort oppstyr i landet, og ble umiddelbart et kontroversielt tema. Den største kontroversen av alle dukket opp da det ble offentlig at det hadde vært minst 38 vitner til i det minste deler av angrepet.

Minst 38 mennesker så hva som skjedde med henne, men ikke en eneste av dem gjorde noe for å prøve å hjelpe henne. Ingen ringte engang politiet før etter at angrepet var over. Men hvorfor? Hvorfor gjorde ingen noe?

Hvis du setter psykologien til sides et øyeblikk og bare tenker på hva som skjedde, kan du kanskje tvile på den typen samfunn vi har skapt, verdiene vi har bygget og hvilke verdier vi har glemt.

Skygge av person på vegg

Ansvarsdiffusjon

Kitty Genoveses historie forårsaket en genuin opprøring og førte til utallige psykologiske og psykososiale studier. John Darley og Bibb Latané studerte saken helt ned til minste detalj og utviklet fenomenet kalt ansvarsdiffusjon. 

Dette fenomenet er relatert til tilskuereffekten. I utgangspunktet sier det at det er mindre sannsynlig at noen hjelper deg i en krise hvis det er flere mennesker til stede, i stedet for bare deg.

Den grunnleggende ideen til dette fenomenet er at personer som er vitne til hendelser, har en tendens til å anta at noen andre vil gripe inn. Problemet dukker imidlertid opp når alle antar det, og ingen gjør noe. Det var konklusjonen de to forskerne nådde frem til med sin fascinerende sosiale studie.

Her er noen av fenomenets grunnlag:

  • Det faktum at alle som er tilstede kan se at ingen andre hjelper. 
  • At de tror at det alltid er noen som er mer kvalifisert enn dem til å hjelpe offeret.
  • At de føler seg utrygge eller flaue over tanken på å handle når det er så mange mennesker tilstede for å se det.

Konklusjon

Før vi avslutter, vil vi påpeke at når du tenker på hva dette fenomenet betyr, bør du få en følelse av hvor farlig det faktisk kan være å holde oss passive

Hvis vi, som borgere i verden, ikke er bevisste på dette faktum og ikke gjør noe for å bekjempe det, kan hvem som helst av oss havne i denne situasjonen, der vi ikke gjør noe for å hjelpe noen i nød.

Tilskuereffekten bør fungere som en leksjon om de sosiale situasjonene du kan forbedre, slik at vi aldri lar fryktelige ting som dette skje igjen.

  • Gallegos, W. A. (2015). Conducta prosocial y psicología positiva. Avances en Psicología23(1), 37-47.
  • J. M. Darley & B. Latane. (1968). Bystander intervention in emergencies: Diffusion of responsibility. Journal of Personality and Social Psychology 8, 377-383.
  • Manning, R., Levine, M., & Collins, A. (2007). The Kitty Genovese murder and the social psychology of helping: The parable of the 38 witnesses. American Psychologist62, 555-562.