Kunsten å forstå følelser: Empati
Vi kan definere empati som evnen til å sette seg selv i en annen persons sted, å forstå deres versjon av virkeligheten, deres ståsted og deres meninger, uten fordommer.
Empati hjelper ikke bare andre, men også oss selv.
“Evnen til å sette seg selv i en annen persons sted er en av de viktigste funksjonene ved vår intelligens. Det viser en persons grad av modenhet.”
Empati er evnen til å sette deg selv i en annen persons plass og prøve å forstå hva som går gjennom hodene deres og hvorfor de føler på denne måten. Ikke fra vårt eget perspektiv, men at vi i stedet forsøker å tenke som den andre personen, med deres tro og verdier …
Empati begynner med erkjennelse. Ved å forstå at en annen persons følelser er ekte og gyldige, selv om vi kanskje hadde hatt andre i samme situasjon.
For å beskrive dette på en lettere måte så kan vi gi et eksempel. La oss si at det for oss ikke er spesielt viktig at vi ikke har søsken, mens det er svært viktig for en annen person. I denne situasjon vil en empatisk person bevege seg vekk fra sin egen “verdiskala” og forstå den andre personens smerte ut i fra vedkommendes “verdiskala”.
Grader av empati
Visse personer har en naturlig evne til å gjøre det vi har beskrevet ovenfor, mens andre ikke er i stand til å gjøre det. Men pass på!
Av og til forvirrer vi empati med et annet konsept som spiller en fundamental rolle i å produsere empati. Vi snakker her om å gjenkjenne følelser.
Evnen til å kjenne igjen følelser som tristhet, glede, frykt og sinne. Det finnes personer som raskt klarer å identifisere en annen persons følelsesmessige tilstand, mens andre ikke engang klarer å forestille seg den selv når den kommer svært tydelig til uttrykk.
I dette forstadiet til den kognitive delen av empati så er det, logisk nok, mange variabler som spiller inn. Hvor godt vi kjenner personen som opplever følelsene, hvor slitne vi er og hvordan vi er predisponert til å kommunisere etc.
Empati har mange positive trekk. Det legger til rette kommunikasjon, gir trøst, bidrar til problemløsning, m.m. Men det kan også, når det blir dratt mot det ekstreme, ha negativ effekter.
Å hele tiden leve i andre menneskers sted kan føre til at vi skaper en emosjonell distanse til oss selv, noe som kan komme til å koste oss dyrt.
Det er bra å øve seg på å se seg selv i en annen persons situasjon, uten å glemme at det handler om en annen person og at vi ikke blir værende der. Fordi den personen vi først og fremst må ta vare på, er oss selv.
Eksempler på empati
Vi kan godt være veldig empatiske personer, men om vi ikke viser det, om vi ikke praktiserer vår empati, så er den ikke til mye nytte. Når det er sagt, skal du her få noen eksempler på hvordan det kan gjøres.
- Når vi klarer å høre på og forstå en annen persons følelser uten å bli for opphengt i våre egne følelser og hva vi selv har tenkt til å si.
- Når vi ikke bare bruker ord for å trøste. En klem, en klapp på skulderen, et kyss eller en enkel berøring kan gjøre oss mer empatiske.
- Når vi er med noen som har problemer så kan humor være en fin måte å hjelpe dem på.
- Når vi utrykker oss selv nyansert og respektfullt ovenfor den andre personen.
- Når vi ikke viser tegn på at vi kjeder oss, at vi blir irriterte eller utslitte av hva den andre personen forteller oss.
- Når vi unngår kommentarer eller tull som vi vet kommer til å bry den andre personen.
- Når vi lar en eldre person eller et barn forstå at vi hører hva de sier, at vi ser og forstår dem.
- Når vi hjelper til med å løse problemer og klarer å roe ned andre.
Eksempler på manglende empati
På den andre siden er det også situasjoner og tidspunkt hvor vi ikke viser empati.
- Når vi oppfører oss som om vi er de eneste i verden som har problemer.
- Når vi ikke lytter til andre.
- Når vi erter og kommer med sårende kommentarer.
- Når vi aldri smiler eller kommer med en vennlig gest ovenfor andre.
- Hver gang vi gjør noe for andre så forventer vi å få noe tilbake.
Empati er en god og viktig evne som vi gjerne kan øve på ettersom det hjelper oss med å forstå andre mennesker. Men vær forsiktig slik at du ikke overdriver det. Det kan nemlig føre til at vi mister kontakten med oss selv.