Kognitive terapier og deres klassifiseringer

30 juli, 2020
Å klassifisere kognitive terapier er en pragmatisk øvelse. Dette er fordi man får et detaljert kart over alternativer i dette feltet, som kan hjelpe deg mye. For eksempel kan du velge hvilken spesialist du vil jobbe med.

Klassifiseringen av kognitive terapier viser at deres fellestrekk er at de anser kognisjon som et bestemmende element av atferd. Men de er forskjellige i viktigheten de tilegner de forskjellige prosessene som er involvert. Disse kognitive prosessene kan aktiveres gjennom samme mekanismer som fremmer menneskelig læring. 

Kognitive terapier designer alltid behandlinger basert på kognitiv formasjon av problemet. I tillegg mener de at læring er mye mer kompleks enn formasjonen av stimuli-respons-assosiasjoner. Dermed insisterer den terapeutiske inngripen på å adressere kognitive prosesser som den største bestemmelsesfaktoren i atferd.

Terapier er mangfoldige og mangler et universielt teoretisk rammeverk for å bringe dem sammen som en generell teoretisk modell. Men de blir ofte samlet innenfor samme gruppe som “kognitive atferdsterapier”.

Det finnes mange kognitive terapier.

Klassifisering av teorier om kognitive terapier

Det finnes tre hovedklasser av kognitive terapier (Mahoney og Arnkoff, 1978): 

  • Først har vi kognitive restruktureringsmetoder, som antar at emosjonelle metoder er en konsekvent av mistilpassede tanker og derfor prøver deres inngripen å etablere mer tilpassede tankemønstre.
  • Deretter har man mestringsterapi, som prøver å utvikle et repertoar av ferdigheter for å hjelpe pasienten med å takle en rekke stressende situasjoner.
  • Til slutt har vi problemløsende terapier, som innebærer en kombinasjon av de to tidligere typene og fokuserer på utviklingen av generelle strategier for å takle en rekke personlige problemer, og insisterer på viktigheten av en aktiv samhandling mellom pasient og terapeut.

“Indre ro er resultatet av å omskolere tankene dine til å bearbeide livet slik det er, heller enn slik du tenker det burde være.” 

– Wayne Dyer –

Kognitive terapier basert på kognitiv restrukturering

Disse prøver å identifisere og endre kognisjoner som irrasjonelle tankemønstre, forvrengte tanker og negativ selvomtaler.

Den mest representative eksponenten er Ellis’ “rasjonelle emosjonelle atferdsterapi”, Aaron Becks “kognitive atferdsterapi”, Marvin Goldfrieds “emosjonelle omstillingsterapi” og Meichenbaums “selvinstruksjonelle treningsterapi”.

Rasjonell emosjonell atferdsterapi av Albert Ellis

Denne teorien hevder at de fleste psykiske problemer er grunnet tilstedeværelsen av mistilpassede (irrasjonelle) tankemønstre. Dermed kontrollerer mennesker i stor grad sin egen skjebne og atferden deres er i stor grad påvirket av deres forestillinger og verdier. 

Rasjonell emosjonell atferdsterapi er en form for snarvei til psykoterapi som hjelper med å identifisere tanker og emosjoner som leder til nederlag. Den gjennomgår og tester rasjonaliteten til disse følelsene, og erstatter dem med mer produktive og praktiske oppfatninger.

Denne fremgangsmåten fokuserer hovedsakelig på nåtiden for å hjelpe med å forstå mekanismene og tankeskjemaene og oppfattelsene som forårsaker ubehag. Dette ubehaget leder i sin tur til skadelige handlinger og atferd. Og disse påvirker oppnåelsen av mål og emosjonell balanse.

Kognitive terapier: Becks kognitive atferdsterapi

Emosjonelle og/eller atferdsmessige lidelser er et resultat av vekslinger i bearbeidelsen av informasjon som resulterer fra aktiveringen av latente skjemaer. Derfor er dette de sentrale elementene i denne teorien: 

  • For det første utvikler mennesker en rekke grunnleggende skjemaer som hjelper dem med å organisere sine kognitive systemer under barndommen.
  • Deretter kan de få tanker eller mentale representasjoner automatisk, uten innblanding av et tidligere resonnement.
  • De kan også lage kognitive forvrengninger og feil i informasjonsbearbeidelsen. 
  • Til slutt kan stressende livshendelser aktivere grunnleggende dysfunksjonelle skjemaer.

Godfrieds emosjonelle omstillingsterapi

Denne er basert på Ellis’ modell som et forsøk på å oppnå enda større spesifisering og tilpasse seg til en selvkontrollerende prosedyre. Dermed er målet å lære klienter mestringsevner og å kunne takle problematiske situasjoner. Dette blir gjort for å kunne la dem tilegne seg mer fornuftige perspektiver på forstyrrende hendelser.

Kognitive terapier: Meichenbaums selvinstruksjonelle treningsterapi

Denne teorien er basert på arbeidet til Luria og Vygotsky. Den handler om viktigheten av et “indre språk” og reguleringen av atferd. I tillegg kan den historiske bakgrunnen med selvtreningsteknikker dateres tilbake til arbeidet på sekstitallet med hyperaktive og aggressive barn.

I motsetning til emosjonell omstillingsterapi, fokuserer denne formen for trening mer på evnen til å modifisere atferd og på emosjoner gjennom selvverbaliseringer. Den fokuserer mindre på en pasients forestillinger og irrasjonelle ideer. 

Prosedyren er som følger:

  • For det første; modellering.
  • Ekstern veiledning sagt høyt.
  • Deretter selvinstruksjon sagt høyt.
  • Selvinstruksjon med lav stemme.
  • Til slutt bortgjemte selvinstruksjoner.

Kognitive terapier basert på mestringsevne

Disse terapiene prøver å lære bort ferdigheter slik at en person kan takle problematiske situasjoner tilstrekkelig. De mest relevante er Meichenbaums stressinokuleringsterapi og Suinn og Richardsons teori om angstledelsestrening. 

Kognitive terapier: Meichenbaums stressinokuleringsterapi

Målet er å utvikle og/eller gi subjektet ferdigheter og evner som lar dem redusere/kansellere spenninger og fysiologiske aktiveringer. Dessuten også å erstatte tidligere negative tolkninger med et arsenal av positive tanker for å takle stress.

Det finnes tre gjenkjennelige faser i stressinokuleringsterapi som noen ganger overlapper hverandre:

  • Konseptualiserende fase.
  • Tilegnelsesfase og ferdighetstrening.
  • Anvendelsesfase for tilegnede ferdigheter.

Suinn og Richardsons angstledelsestrening

Målet med denne terapien er å lære en person å bruke avslappende teknikker og andre ferdigheter i en rekke situasjoner. Alle for å hjelpe dem med å kontrollere angstreaksjoner.

Resultatene til denne terapien ser ut til å være positive, ikke kun for generell angst, men også for prøveangst og frykt for offentlige taler.

Etter forfatterens mening virker det også overlegent over systematisk desensitivering. Dette er fordi det fører til positive effekter i de tre responskanalene (affektive, atferdsmessige og somatiske). Dermed reduserer det blodtrykk, forbedrer utførelse og reduserer problematiske kognisjoner.

Kognitive terapier for bedre psyke.

Kognitive terapier basert på problemløsing

De sikter etter å korrigere måten en person adresserer problemene sine på. Det gir en systematisk metode for å løse disse situasjonene. 

D’Zutilla-Goldfrieds problemløsningsterapi

Denne sikter etter å lære systematiske metoder for problemløsning til en person og gir dem metoder for å kunne analysere og evaluere mulige meninger. Det gir også et spesifikt perspektiv for å fortolke verden.

Det er effektivt kombinert med andre teknikker og blir mest brukt som problemløsningsterapi. Faktisk har det størst antall anvendelser og eksperimentelle studier.

Mellommenneskelig problemløsningsteknikk av Spivack og Shure

Målet med denne terapien er å øke sosial tilpasning og kompetanse. Dermed virker mellommenneskelige problemløsningsferdigheter for å oppnå dette. 

For eksempel på man definere hva et problem er: Det er når en effektiv respons for å takle situasjonen ikke er umiddelbart tilgjengelig.

Ferdighetene som måler sosial tilpasning er enten vekslende tenkning, kausal tenkning, metode-mål (fra 8-10 årsalderen til ungdomsalderen), og konsekvenstenkning (gjennom ungdommen).

Mahoneys personlige forsking

Terapien vil trene subjektet som en personlig forsker for diagnosen og for å kontrollere sin egen konfliktatferd. 

Dette vil si modellering, systematisk forsterkning, gradvis fullførelse av oppgaver, og tilegnelsen av ferdigheter for selvvurdering. Det er kanskje mest attraktivt for mennesker som setter pris på forskning, kontroll og konkurranse.