Metoden synektikk og kreativitet fører til problemløsning

desember 1, 2019
Når noen har et problem de må løse, er kreativiteten og de mentale prosessene deres som er rettet mot denne beslutningen ubevisst. Metoden synektikk studerer dem og gjør dem til aktuelle problemløsningsmetoder. Les videre for å lære mer!

Når det gjelder synektikk, kreativitet og problemløsing, er hjernen som toppen av isfjellet: vi kan bare oppfatte en liten del av helheten. Når hjernen står overfor et problem, så må den løse det. En betydelig del av de mentale prosessene som fører til denne beslutningen er ubevisste, og det er her metoden synektikk spiller en rolle.

Navnet synektikk stammer fra det greske ordet synektikós, som betyr «sammenføyning av forskjellige og tilsynelatende irrelevante elementer». Det er en kreativ metodikk for å løse problemer. Et av dens mål er å dra nytte av egenskapene til denne typen behandling. Det vil si å brainstorme og komme med en problemløsningsmetode som er basert på erfaringer.

Den endelige problemløsningsstrategien som blir brukt til slutt kommer i stor grad fra beregninger du ikke er klar over.

SCAMPER-metoden

Tre mennesker forsøker å løse et problem

Fra et historisk perspektiv oppsto metoden synektikk for kreativitetsformål i verkene til Arthur D. Little i begynnelsen av andre halvdel av 1900-tallet. Basert på disse undersøkelsene, fullførte forskere George M. Prince og William J.J. Gordon denne teknikken med alle dens egenskaper og strategiske komponenter.

Den første etymologien av begrepet tilsvarer det greske ordet som betegner begrepet «foreningen og sammenhengen av tilsynelatende forskjellige og irrelevante elementer seg imellom».

Nå for tiden, etter å ha fylt et viktig hull i organisasjons- og helsemiljøer, er dette begrepet et utvidet synonym for løsning av problemer fra en gruppes synsvinkel og gjennom bruk av kreativitet som en kjernefysisk strategi. Dermed bringer den ære over betydningen av navnet sitt siden kreative løsninger oppnås gjennom synektikk. De blir ikke forklart med bare summen av komponentene.

Metoden synektikk og kreativitet: Kjennetegn og teknikker

Synektikk, utformet som en teori, involverer den integrerte handlingen fra flere mennesker som henvender tilnærmingen og løsningen på forskjellige problemer som en gruppe. Som vi nevnte ovenfor, er det veldig avhengig av menneskelig kreativitet og bruker bevisst de ubevisste mentale mekanismene. Det er der den sanne funksjonaliteten ligger.

Målet som blir forfulgt med implementeringen av denne teknikken er en økning i sannsynligheten for vellykket problemløsning. Denne sannsynligheten varierer imidlertid avhengig av hvor mye nyskapningen lar seg generere. Den er også basert på den synergiske effekten av medlemmene i gruppen.

Hvis den avtalte løsningen har et ganske omskrevet bruksområde, avtar fordelene med den kreative nyheten som definerer essensen av den felles løsningen på problemet. Derfor bør søkte løsninger være like nyskapende som de er framtvingende.

Metoden synektikk og kreativitet er basert på følgende premisser:

  • De samme psykiske prosessene formilder fenomenet med oppfinnelsen av løsninger i enhver disiplin. Det kan være kunstnerisk eller mer vitenskapelig.
  • Den nyskapende prosessen er en kreativ prosess som er definert og beskrevet konkret. Den kan også trenes og er forståelig.
  • Både et individ og en gruppe mennesker gjennomfører den kreative prosessen på en lignende måte. De resulterende hypotesene fra den første utfyller imidlertid de sistnevnte.

«Du kan gjøre det jeg ikke kan. Jeg kan gjøre det du ikke kan. Sammen kan vi klare store ting.»

-Mor Teresa-

Synektikk prøver å legge til side det vi allerede vet og baner vei for det vi synes er merkelig. Det er av denne grunn at teknikken prøver å ta oss til kreative og nyskapende løsninger så langt unna de vanlige som mulig.

Mann som sliter med å løse et problem

Synektikk konfronterer individet med deres egne mentale prosesser som legger til grunne for rasjonelle tanker. Det setter dem i kontakt med det mentale innholdet som ligger gjemt i underbevisstheten deres.

Analogier

Det er minst fem faser eller teknikker for å sette disse mekanismene i spill. Disse er i midten av det som mange kjenner som «analogi». Målet deres er å tenke på flere sider av samme sak for å komme unna de mest forventede og vanlige løsningene. Teknikkene er:

  • Direkte analogi. Gjennom en direkte sammenligning av problemer. Det sikter på å dra problemet ut av sammenhengen og plassere det på et sted under andre omstendigheter. Hensikten er å overveie det mer bredt og fritt.
  • En personlig analogi. Enkeltpersoner drar opp problemet i den første personen for å kunne identifisere seg med det. Dermed kan du leve deg inn i problemet for å løse det og identifisere følelsene som er involvert i saken.
  • Motsatt analogi. Målet er å komme vekk fra problemet ved å finne konsepter som står i motsetning til det. På denne måten kan det aktuelle problemet defineres og nye perspektiver kan tas i bruk.
  • Symbolsk analogi. Problemene er fastsatt i denne fasen i et redusert sett med ord med poetisk essens. Å nå definerende nøkkelord som i seg selv kan være i stand til å sette i gang debatter som aldri er tatt opp før.
  • Fantastisk analogi. En situasjon som ligner på problemet, men fra et fantasiperspektiv. På en måte noe adskilt fra konkrek og logisk tenkning. Å gi en ny retning til tankene våre.

Kort sagt kan det å bruke disse teknikkene føre til forskjellige tanker og få oss nærmere det uvanlige. Det gjør det dermed mulig å få nyskapende og effektive løsninger, langt utover hva en enkel idédugnad lar oss oppnå.