Koblingen mellom borderline personlighetsforstyrrelse og traumer
Det finnes en betydelig sammenheng mellom borderline personlighetsforstyrrelse og traumer som må fremheves. Denne lidelsen er en utskjelt og ofte stigmatisert psykisk tilstand. Fra et terapeutisk synspunkt har pasienter komplekse problemer, men sosialt sett er den negative måten tilstanden blir sett på, uforholdsmessig.
Faktisk har lidelsen som disse mennene og, oftere, kvinner (forekomsten er høyere hos kvinner) en tendens til å bli glemt. Diagnostiseringen tar tid og klinisk behandling er ikke alltid den mest nøyaktige. En endring er imidlertid i sikte. Det er forsøk på å omformulere og gjøre denne kliniske virkeligheten langt mer synlig.
En av problemene er at mange tviler på at borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er en personlighetsforstyrrelse. Dessuten stigmatiserer selve “merkelappen” pasienter på en betydelig måte. De oppfatter det som en defekt i deres personlighet som får følelsen av selvhat og ubrukelighet til å stige enda mer til overflaten. Mange eksperter er av den oppfatning at borderline personlighetsforstyrrelse bør sees på som en kompleks reaksjon på traumer. La oss ta en titt på dette.
Sameksistens og omgang med pasienter med BPD er vanligvis kompleks. Men med en passende terapeutisk tilnærming kan symptomene deres reduseres og de får større kontroll over følelsene og impulsene sine.
Hvordan er personer med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD)?
Mange av pasientene som blir sett på som psykiatriske nødsituasjoner viser borderline personlighetsforstyrrelse. De blir ofte innlagt på grunn av selvmordsforsøk eller autolytisk oppførsel. De er mennesker som lider og som viser en nesten sterk emosjonell følsomhet. Dette fører dem til impulsiv og selvdestruktiv atferd.
For eksempel, å ha en datter med BPD betyr å leve med noen som hater seg selv og søker vår kjærlighet, men som samtidig er full av forakt for oss. I mange tilfeller lider de også av spiseforstyrrelser. På den annen side betyr det å ha en partner med denne tilstanden ofte å elske noen som har forsøkt selvmord ved mer enn én anledning.
Livet er virkelig vanskelig, både for de som lider av denne lidelsen og for menneskene rundt dem. Derfor er det viktig å ikke la seg rive med av stigma eller ideen om at de er problematiske mennesker. Vi må se dem for den de er – pasienter med en spesifikk emosjonell virkelighet.
Egenskapene til BPD
For å oppdage tilstedeværelsen av en BPD (borderline personlighetsforstyrrelse) må vi henvise til DSM 5 eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Denne publikasjonen hevder at hvis pasienter viser fem av følgende ni egenskaper, lider de av BPD.
- Frykt for å bli forlatt
- Et mønster av ustabile mellommenneskelige relasjoner
- Identitetsendring
- Impulsivitet på minst to områder som potensielt kan skade seg selv. For eksempel sex, penger, overspising, hensynsløs kjøring og rusmisbruk
- Selvmordsforsøk eller selvskadende oppførsel
- Emosjonell ustabilitet
- Problemer med å kontrollere sinne
- Kroniske følelser av tomhet
- Forbigående paranoide tanker som er assosiert med stress eller dissosiative symptomer
Høgskulen på Vestlandet har utført forskning som hevder at den generelle forekomsten av BPD er 1-2 prosent av befolkningen, men vi har en tendens til å neglisjere ett viktig aspekt. Dette er det faktum at når en pasient får diagnosen, opplever de den på en problematisk måte, anerkjenner stigmaet det medfører og unngår i mange tilfeller å få spesialisert hjelp.
I løpet av de siste 20 årene har det blitt gjort fremskritt i behandling av BPD. Spesialiserte behandlingsprogrammer, som dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert behandling (MBT), er ekstremt effektive.
Behovet for omformulering
Som vi nevnte tidligere, er det nå flere stemmer som etterlyser en endring i terminologien for borderline personlighetsforstyrrelse. De foreslår at den i stedet for BPD bør kalles traumespekterforstyrrelse. Dette vil gjøre det til en variant av kronisk eller kompleks posttraumatisk stresslidelse. Årsakene til dette er som følger:
Seksuelle overgrep: en vanlig tilstand
Dr. Mary Zanarini gjennomgikk den empiriske litteraturen om denne tilstanden. Hun erkjente at borderline personlighetsforstyrrelse og traumer er relatert. ein studie fra 2000, påpekte hun at seksuelle overgrep er til stede i mellom 40 og 70 prosent av tilfellene av BPD. Mer spesifikt har det en tendens til å være på grunn av følgende omstendigheter:
- Uaktsomhet fra en omsorgsperson.
- Seksuelle overgrep fra en omsorgsperson.
- Vitne til seksuell vold i barndommen.
- Lide av overgrep i voksen alder.
Etiopatogenese av borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) og traumer
I en annen nyere undersøkelse ble tilstedeværelsen av traumer i denne mentale tilstanden bevist nok en gang. Dessuten ble det genetiske og biologiske aspektet også utdypet. Faktisk ble det antydet at det kan være en interaksjon mellom gener (FKBP5-polymorfismer og CRHR2-varianter) og miljøet (mishandling, emosjonell omsorgssvikt, etc).
Større sårbarhet for psykiske effekter av stress
Ikke alle mennesker reagerer på samme måte på en traumatisk situasjon. Selv om det er sant at en eller annen form for overgrep i barndommen kan endre en persons psykososiale utvikling fullstendig, er det de som viser mer alvorlige psykiske konsekvenser.
Det hevdes at BPD og traumer er relatert fordi noen mennesker har en større sårbarhet for de psykiske effektene av stress. I disse tilfellene oversettes det til en ekstremt kompleks artefakt av emosjonelle konsekvenser, som sinne, impulsivitet og dissosiative symptomer.
Dette faller utvilsomt sammen med tidligere forskning, slik som denne studien, utført av Johnson, Cohen, Brown, et al. (1999). De hevdet at forekomsten av enhver personlighetsforstyrrelse hos personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barndommen ble firedoblet sammenlignet med resten av befolkningen.
Ifølge studier viser BPD en selvmordsrate som er ti til 50 ganger høyere enn raten i befolkningen generelt.
Behovet for endring
Det enkle faktum at 75 prosent av personer med borderline personlighetsforstyrrelse forsøker selvmord er et problem nok til at denne tilstanden kan sees mer alvorlig. Uansett om de er problematiske, manipulerende og definert av åpenbar emosjonelll dysregulering, lider disse menneskene i bunn og grunn av det ubeskrivelige.
Bak merkelappen ligger mennesket, en som trenger en mer nøyaktig terapeutisk tilnærming og fremfor alt et mer empatisk samfunn. Kanskje ved å fjerne merkelappen “personlighetsforstyrrelse” og erstatte den med traumespekterforstyrrelse, vil pasienten føle seg mindre stigmatisert og mer motivert til å sette i gang psykologisk behandling.
Dette ville utvilsomt vært en god start.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Black DW, Blum N, Pfohl B, Hale N. Suicidal behavior in borderline personality disorder: prevalence, risk factors, prediction, and prevention. J Pers Disord. 2004 Jun;18(3):226-39. doi: 10.1521/pedi.18.3.226.35445. PMID: 15237043.
- Biskin R. S. (2015). The Lifetime Course of Borderline Personality Disorder. Canadian journal of psychiatry. Revue canadienne de psychiatrie, 60(7), 303–308. https://doi.org/10.1177/070674371506000702
- Bozzatello, P., Rocca, P., Baldassarri, L., Bosia, M. y Bellino, S. (2021). El papel del trauma en el trastorno límite de la personalidad de aparición temprana: una perspectiva biopsicosocial. Fronteras en psiquiatría , 12 , 721361. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2021.721361
- Johnson JG, Cohen P, Brown J, Smailes EM, Bernstein DP. Childhood maltreatment increases risk for personality disorders during early adulthood. Arch Gen Psychiatry. 1999 Jul;56(7):600-6. doi: 10.1001/archpsyc.56.7.600. PMID: 10401504.
