Katastrofetanker: Når du skaper en negativ video av alt

I mange tilfeller vil katastrofetanker være veldig fristende å begi seg ut på. Å putte oss selv i det verst tenkelige scenarioet kan gjøre at vi unngår å skuffe oss selv, men vi betaler prisen ved å så bitterhetsfrø i oss selv.

Vi uttrykker ofte katastrofetanker på to måter. Den første involverer å blåse opp en vanskelig eller negativ situasjon ut av dens proporsjoner. Den andre involverer å se framover og kun visualisere de verste scenariene for problemene vi har eller situasjonene vi står ovenfor.

Vi kan si at de som tenker katastrofalt snur sine tanker til en “negativ video”. Det er som om sinnene deres produserer en hel film eller sekvens av hendelser. Disse hendelsene representerer alltid de verste tingene som kan skje. Disse menneskene oppfører seg som om de trenger å plage seg selv i sin egen fantasi.

Mennesker med mye angst og depresjon har ofte katastrofetanker, og denne måten å tenke på gir dem ikke lov til å forbedre disse tilstandene.

Disse katastrofetankene kommer grunnet et forstyrret tankesett. Dette tankesettet fører til at vi fantaserer om verst tenkelige muligheter, det makabre, eller det grusomme. La oss gå litt dypere inn på dette.

Karakteristikkene av katastrofetanker

Hovedkjennetegnene til katastrofetanker er at de ikke er basert på reelle risikoer. Disse tankene er vedvarende nesten eksklusivt i en fantasiverden. Med andre ord, er farene eller truslene personen visualiserer usannsynlige, men ikke umulige, utfall.

For eksempel kan du se for deg at en person som er dominert av katastrofetanker føler hjertet banker veldig fort. De assosierer det kanskje ikke med det faktum at de nettopp drakk kaffe eller gikk veldig fort de siste minuttene. I stedet tror de at det er begynnelsen på et hjerteinfarkt eller at det er definitivt bevis på at de eldes fort.

Noen som tenker katastrofalt nekter å gå på et fly fordi de “føler” at de kommer til å dø i en fryktelig ulykke. De tror kanskje også at flyet vil krasje midt uti havet og at passasjerene blir spist av haier.

Som vi kan se, er ikke katastrofetanker umulige, men de er ekstremt usannsynlige. En “katastrofist” ser for seg framtiden på verst tenkelig måte. Dette har selvfølgelig veldig negative konsekvenser på deres emosjonelle tilstand og oppførselsmessige mønster.

Opprinnelsen til katastrofetenkning

Dette tankemønsteret repeterer seg selv. Det er som en mal som gjelder alt det personen tenker på. De programmerer seg selv til å tenke på verden på grusomme måter.

Hvorfor skjer dette? Som vi sa tidligere, det er en måte mennesker manifesterer sin angst og/eller depresjon på. Disse tilstandene nærer seg selv. De vokser som en snøball og invaderer tankeprosessen vår. Katastrofetanker er kun manifestering av disse tilstandene.

For noen mennesker, ender det også opp som en slags forsvarsmekanisme. Det er som om det å tenke på de verste utfallene gir dem lov til å være lettet når disse scenariene ikke skjer. På en måte føler de at det beskytter dem fra skuffelse og smerte. Allikevel vil det kun senke dem ned i et basseng av unødvendig forpinthet.

Konsekvensene av katastrofetanker

Katastrofetanker fører til sinnsstemninger som frykt, sinne, bitterhet, skyld, tristhet, og pessimisme, blant annet.

På den annen side vil katastrofetanker gjøre oss veldig kravstore. Det får oss til å tro at alt og alle må være perfekte. Dermed fører det til at vi ender opp med å føle oss evig misfornøyd og skuffet på alt og alle. Dette er ikke den beste måten å leve på.

Det er derfor du bør evaluere om dette er noe du gjør. Det kan komme av tidligere ubehag eller uløste konflikter som du ikke har gjort noe med. Katastrofetanker beskytter deg ikke, og lar deg heller ikke slippe ut følelser. I stedet stripper de deg for eget initiativ, gjør deg til en nonkonformist, og fører til bitterhet.