Kan ny teknologi brukes som terapeutiske verktøy?
Ny teknologi har endret våre skikker, vaner og livsstil. I dag kan vi ikke engang dra hjemmefra uten våre smarttelefoner, og vi sjekker kontinuerlig vår e-post og sosiale nettverk. Disse nye teknologiene er her for å bli, fordi vi blant annet har bygd våre liv rundt dem.
Det er tonnevis av nostalgiske mennesker som avstår fra disse nye kommunikasjonsformene og hva de innebærer. Men det er ubestridelig – med dem kan livskvaliteten vår være mye bedre (men ikke nødvendigvis). Det psykologiske feltet bruker flere og flere nye teknologier som terapeutiske verktøy, da de har ulike viktige fordeler.
Noen ganger brukes ny teknologi fordi den reduserer kostnadene, fordi den tillater folk med travle liv eller som reiser mye for å få tilgang til tjenester, eller fordi den kan simulere ulike situasjoner for eksponeringsterapi på en svært kontrollert måte. Folk begynner å bruke teknologiske verktøy i psykologi for å behandle ulike lidelser, for eksempel spesifikke fobier, Alzheimers sykdom, angstlidelser og OCD.
Virtuell virkelighet
Fra et kognitivt atferdsperspektiv er en strategi for å behandle bestemte fobier eksponeringen for gjenstanden man frykter. Men med visse fobier kan faktisk eksponering være vanskelig eller farlig, og det er derfor noen psykologer har begynt å bruke teknologi. For å behandle frykten for å fly, bruker de for eksempel flysimulatorer som er svært lik den typen piloter i trening bruker.
Virtuell virkelighet kan være en nyttig måte å lage suksessive tilnærminger til det fryktede objektet eller situasjonen på. Det kan brukes til frykt for dyr, høyder eller til og med å snakke offentlig. Denne metoden blir brukt oftere, da virtuelle simuleringer blir mer realistiske.
En annen fordel med virtuell virkelighet er muligheten til å motta terapi hjemme. Teknologien kan åpenbart ikke erstatte trente terapeuter, men det kan forenkle de oppgavene som klienten kan jobbe med hjemme. Det er en ressurs som kan være økonomisk med hensyn til tid og noen ganger til og med penger. Det er ikke det eneste verktøyet som kan brukes til å behandle fobier, men det er et godt supplement til terapi.
Kognitiv stimulering på datamaskinen
Kognitiv stimulering er en type intervensjon som tar sikte på å trene visse kognitive funksjoner. Det kan brukes til å styrke eller forbedre funksjoner som kan ha blitt rammet av en lidelse. Denne strategien brukes vanligvis hos personer med demens og arbeider med hukommelse, språk og relaterte funksjoner.
Mange kognitive stimuleringsprogrammer som benytter nettbrett og datamaskiner, er utviklet. I begynnelsen var behandling av demens hovedformålet, men i dag brukes de også til andre lidelser, for eksempel ADHD, slag og hjerneskade. Denne metoden er svært allsidig og gjør at behandlingen kan tilpasses til en lav pris.
For eldre befolkninger er bruk av ny teknologi en form for stimulering i seg selv, siden de må lære å bruke dem. Mange vitenskapelige studier bruker kognitiv stimulering med ny teknologi med positive resultater.
Fremtidige perspektiver for bruk av teknologier i psykoterapi
Teknologi lover å bli stadig mer tilstede i praksisen av psykoterapi. For eksempel er det allerede psykologer som tilbyr terapitimer over Skype, og det er allerede apper som er spesielt utviklet for å spore humøret ditt. Du kan finne tonnevis av apper som lover å forbedre din mentale helse. Med det økende antallet teknologier som tilbys, er det viktig å kunne identifisere hvilke som vil være nyttige for deg.
Ikke alle appene oppfyller det første løftet om å forbedre den mentale helsen din. Når du velger en, se etter studier som støtter den. I alle tilfeller kan apper aldri være en erstatning for en profesjonell. De kan være nyttige som verktøy og ressurser, og de kan lette eller styrke effekten av terapi, men de erstatter aldri en ekte psykolog.
Til slutt vil vi fremheve rollen til teknologi i administrasjonen av psykometriske tester. Det kan drastisk effektivisere evalueringsfasen og rapportere om resultatet umiddelbart. På denne måten trenger ikke psykologen å “gradere” testen, de kan bare tolke resultatene og integrere dem med andre testresultater og evalueringer. Derfor kan de bruke mer tid på å skape et presist evalueringsverktøy.