Jeg er singel, men jeg er ikke ensom

Ta ikke feil: Jeg er singel, men jeg føler meg verken tom eller alene. Jeg er ikke ensom. Så du trenger ikke synes synd på meg, ikke putt meg i en boks eller prøv å finne en partner til meg. Jeg er akkurat der jeg vil være. For å være singel er så mye smartere enn å dele livet ditt med feil person.

Noe som er tydelig for alle er at det å ville, eller å trenge å være single på et visst tidspunkt ikke er noe som får mye forståelse fra samfunnet. Faktisk sa selve Aristoteles at det bare er guder og monster som liker å være alene. Derimot var det flere franske moralister på 1800-tallet, som marquis de Vauvenargues, som forklarte at ensomhet er for sjelen hva en diett er for kroppen; noe vi alle burde praktisere fra tid til annen.

Vi burde alle lære hvordan man er singel og nyter av det fra tid til annen. Mange mennesker som ikke klarer dette konfronteres med den vanskelige oppgaven av å fylle alle tomrom, å vinne over det de frykter og å lindre sine usikkerheter på den verst tenkelige måten: nemlig ved å bruke andre mennesker eller å knytte seg til den første personen de ser.

De gjør hva som helst for å beskytte seg selv mot ensomhetens demoner og mangler evnen til å være alene med seg selv. Men dette er ikke den rette måten å håndtere det på.

Jeg er ikke ensom: Jeg er singel, men jeg er lykkelig

“Jeg er singel, men jeg har det veldig bra.” Selv om denne typen av uttrykk blir vanligere, så har de fortsatt et preg av å måtte forklare og forsvare seg selv, av å måtte si “jeg er ikke ensom”. Å gjøre det tydelig for alle at selv om man lever alene, uten en partner eller noen annen ved sin side, så er det en behagelig ensomhet. En valgt erfaring som de har glede av, selv om kanskje ikke alle andre kan forstå det.

Det er ingen tvil om at tidene forandres. Men fortsatt oppfattes ikke idéen om en enslig kvinne på samme måte som idéen om en enslig mann. Det er som om tiden går fortere for kvinner, som om de presses til å gjøre alt så fort som mulig for å tilpasse seg til den biologiske klokken som dyttes på dem av samfunnet. De må ha en god jobb, finne en bra partner og bli en supermamma.

Men som sagt, så holder tidene på å forandres. Kvinner er ikke lenger nødvendigvis like besatt av å finne en partner lenger. Mange foretrekker å bli funnet. Andre setter til side sine biologiske klokker og velger i stedet å følge sine egne mentale og emosjonelle kompasser. De kan føle seg hele med en partner, selvfølgelig, men om forholdet ikke fungerer så kan de følge sin egen vei. De er ansvarlige for seg selv og sitt liv og er ikke redde for ensomhet. De kan alltid finne seg selv igjen og dette er både sunt og beroligende.

Du er ikke alene, du er omringet av liv

Når vi har en venn som er singel så prøver vi alltid å finne muligheter for at de skal treffe noen. Vi forteller dem at det ikke er bra å være alene og at det å forelske seg i noen alltid er verdt det. Kort sagt, at livet er mye vakrere når du opplever det med en annen.

Men våre single venner sier kanskje at “Jeg er singel og jeg er lykkelig på denne måten”, “Jeg er ikke ensom” eller “Jeg har ikke lyst til å ha noe med det å gjøre“. Noen vil forstå dette, men mange vil se det som merkelig nettopp fordi ensomhet ikke anses som attraktivt, men heller som et uheldig tilbakeslag.

Om du tar et øyeblikk og tenker over saken så vil du innse at vi faktisk aldri er alene, ikke noen av oss. Vi er alltid omringet av liv. Og de fleste av oss føler tilhørighet til en gruppe: familie, venner, bekjentskaper osv. En partner redder oss ikke alltid fra ensomheten, og det er ikke det de er til for heller. Av og til kan de føre oss nærmere de mørkere sidene av ensomhet, som emosjonell ensomhet.

Ingen er alene dersom de lærer seg å elske seg selv. Vi lever alle i våre sinn. Fordi det å tenke, drømme, projisere, beskytte og føle ikke er separate handlinger. Vi er dansere i våre indre verdener. Vi lindrer sår, vi gir tilgivelse og er arkitektene av våre egne skjebner.

Så gjør ikke den feilen å tro at jeg er ensom. Jeg er ikke ensom fordi jeg er knyttet til livet, fordi jeg har håp. Jeg har sluttet å være redd for frykten. Jeg er en tilfreds beboer av mine egne indre rom og jeg ser på framtiden uten angst, fordi jeg vet hvordan jeg benytter meg av nåtiden.

Vi burde alle være i stand til å nyte utvalgte øyeblikk av ensomhet fra tid til annen, hvor stillhet og indre fred får sjelens frukt til å modne.