Informert samtykke: Den store ukjente
Informert samtykke er et av de viktigste verktøyene som psykologene bruker til å sette sin faglige etikk i bruk. Du kan tenke på det som en toveis dialog mellom pasienten og helsepersonellet. Under denne dialogen diskuterer de fordelene og mulige ulemper ved en behandling eller psykologisk test.
Informert samtykke er et samtykke som er fritt og frivillig gitt av subjektet for handlinger som er relatert til helsen deres etter at de har mottatt riktig og fullstendig informasjon og vurdert alle sine valg.
Etterkrigstidens opprinnelse til informert samtykke
Du har kanskje hørt om Josef Mengele, kjent som Dr. Mengele eller “Dødens engel”. Denne tyske legen ble kjent på grunn av sin sadisme og forferdelig grusomhet. Som et medlem av nazistpartiet eksperimenterte Dr. Mengele med mennesker i mange år. Han var spesielt interessert i nyfødte tvillinger. Han brukte prosedyrer som var smertefulle og forårsaket irreversibel fysisk og psykisk skade. Noen av hans forsøkspersoner døde som et resultat av hans eksperimenter.
Informert samtykke hadde sin begynnelse etter andre verdenskrig (andre halvdel av det 20. århundre). En særlig sterk faktor i opprinnelsen til informert samtykke er Nürnbergprosessen. Under Nürnbergprosessen ble et stort antall ledere, regjeringsmedlemmer og samarbeidende anklaget og funnet skyldig i krigsforbrytelser.
I 1947 begynte folk å vurdere samtykke som en grunnleggende søyle for vitenskapelig forskning med mennesker. I denne historiske sammenhengen kommer to nordamerikanske leger inn i bildet. Leo Alexander og Andrew Conway Ivy kom opp med et ti-punkts memorandum om etiske normer kalt “Samtykkende medisinske eksperimenter”. Senere ble det til Nürnbergkodeksen. Frivillig samtykke var i hovedsak det aller første punktet i kodeksen.
Innholdet av informert samtykke
Psykologens forpliktelse er å informere pasienten på en sannferdig, tydelig, nøyaktig og fullstendig måte om studien, intervensjonen, behandlingen eller psykologiske forskningen som pasienten vil delta i. Men hva har pasienten rett til å vite?
- Evaluering av sykdommen: Informere pasienten om diagnosen av sykdommen eller lidelsen.
- Natur og varighet av den foreslåtte behandlingen: Antall økter, oppfølging og evaluering.
- Mulige farer, bivirkninger og problemer: De mest sannsynlige risikoene er basert på pålitelig vitenskapelig forskning.
- Forventede fordeler.
- Mulige alternative behandlinger.
- I dag har psykologer også en tendens til å legge til et sjette element, som er kontraktsmessige problemer. Dette refererer til betaling, betalingsplaner, konfidensialitetsavtaler og deltakelse fra tredjepart.
Vilkår for informert samtykke
Informert samtykke er den medisinsk-psykologiske prosedyren som søker å respektere prinsippet om pasientens selvstendighet og verdighet. Det anerkjenner plikt til å respektere alle som enkeltpersoner og respektere deres preferanser angående medisinsk behandling. Det er fire krav en person må møte for å utarbeide et gyldig informert samtykke-dokument:
- Villighet: Psykologen får samtykke uten ytre press. Med andre ord må pasienten gi samtykke fritt og frivillig, uten noe press, kraft, svindel, svik, overtalelse, manipulering eller annen form for tvang. Psykologen må gi pasienten nok tid til å reflektere, konsultere og bestemme seg.
- Evne: Den enkelte må ha evnene til å ta avgjørelser. De må ha lovlig evne til å gi samtykke selv. Det er situasjoner der folk ikke kan gi samtykke selv, som i tilfeller av personer som er mindreårige, ubevisste eller har visse psykiske problemer.
- Informasjon: Brukeren må ha nok informasjon om behandlingen eller studien for å kunne ta en rimelig beslutning.
- Forståelse: Det er psykologens jobb å sørge for at pasienten forstår all informasjonen. Det er pasientens rett å forstå all informasjonen fullt ut.
Skriftlig og muntlig samtykke
Det er avgjørende at psykologen leser dokumentet høyt og at pasienten leser det. Pasienten bør føle seg fullstendig informert slik at de kan godkjenne prosessen fritt. Ved skriftlig kommunikasjon er prosessen ferdig når pasienten signerer det informerte samtykke-dokumentet. Denne signaturen bekrefter at pasienten er med på alt som helsepersonell kommuniserer.
Som konklusjon kan du se at informert samtykke er grunnleggende for psykologisk praksis. Dessuten, hvis du ikke får informert samtykke, kan du bli saksøkt for psykologisk feilbehandling eller uaktsomhet.
