Incest - En skadelig og tilbakevendende forbrytelse

Incest er et tema de fleste mennesker ikke snakker om. Det blir noe man nekter å innse og deretter er samtalen avsluttet, men det hindrer ikke at det skjer.

Vi lever på 2000-tallet, og fortsatt forekommer incest relativt hyppig. Det finnes til og med land hvor det er tillat. Allikevel har det ikke blitt gjort mye forskning rundt emnet. De gangene vi hører om det er det gjennom nyheter, ikke undersøkelser gjort av eksperter.

Selv om det er sett på som en ugjerning i vestlige samfunn, skjer det fortsatt. Ofte er det en far som forgriper seg på sin datter. Freud så mange pasienter som fortalte om deres fars overgrepshandlinger mot dem. Det forekommer imidlertid også mellom søsken og andre familiemedlemmer. Til og med mellom mødre og sønner.

Dette er et tema de fleste mennesker ikke snakker om. Det blir noe man nekter å innse og deretter er samtalen avsluttet, men det stopper det ikke fra å skje. Og til manges overraskelse, er det ikke alltid mishandling i ordets rette forstand. Det er mange historier om incest med samtykke, og det finnes til og med grupper som fremmer legalisering i land som Sveits.

Forbudet mot

Vitenskapelige studier har bevist at barn født som et resultat av incest har større sannsynlighet for å utvikle genetiske tilstander. To generasjoner med lignende gener reduserer mangfold av arvelige trekk. Dette setter hele arten i fare, fordi det biologisk svekker individet og gjør det vanskeligere for dem å overleve. Så fra et genetisk standpunkt, er incest dårlig for menneskerasen.

Sigmund Freud erklærte at incest er en grunnleggende menneskelig impuls. Han mente at vi ble født med en tilbøyelighet mot incestuøse forhold. Uansett, i tidlige menneskelige samfunn hvor incest ikke var fredløse diskriminerende seksuelle forhold mellom medlemmer, førte de til ekstrem vold. Spesielt de macho mennene på den tiden tydde til drap på sine egne slektninger, bare for å ha seksuell tilgang til damene.

Utviklingen av familieenheten påtvang et mønster av eksogami, eller seksuelle relasjoner med en person utenfor familien. Dette tillot sosiale organisasjoner å vokse uten at medlemmene systematisk tok livet av hverandre. Det fikk også rasen til å utvikle seg og kultur til å blomstre. Det skapte samfunn som definerte hva som var lov og ikke. Symbolske aspekter begynte å bli elementer i menneskelige forhold, ikke bare instinkter.

Incest i dagens verden

I dag er det to viktige realiteter når det gjelder incest. Det første er den motbydelige handlingen av barn som blir misbrukt verden over. Dessverre, er det mange voksne som forleder eller truer barna i familien sin til å tilfredsstille deres seksuelle behov. Ofte har de vært utsatt for seksuelle overgrep selv.

Samtykkende forhold mellom nære slektninger

Så er det sakene med “samtykkende incest”. Det er en kjent historie om en jente som møtte faren sin når hun var 17 år gammel og ble romantisk involvert med ham. Med tydelig samtykke fra begge parter. Det finnes også historier hvor det samme har skjedd med søsken og andre som er i slekt.

En avis i Spania fortalte historien om en 30 år gammel kvinne som var i et forhold med sin far. Psykologen hennes fortalte at hun hadde vært i et forhold med sin far i ti år. Hun fortalte meg at det var en vakker, transcendental opplevelse, som aldri skadet henne. Hun fortalte det aldri til noen fordi ingen ville forstå. Det var en hemmelighet dem imellom. Hennes psykologiske evaluering indikerte at hun var frisk og normal.

Hvis vi holder oss til Freuds teori, ville vi si at kultur svikter oss i sin symbolske ileggelse av tillatelse og begrensning. I noen menneskegrupper er det sånn at de mest dyriske triumferer over resten. Og samfunnskonseptet faller sammen. Det er mye å være skeptisk til i den sammenheng, men en ting burde være klart – seksuelle forhold mellom en voksen og et barn er perverst og feil, uansett omstendighet. Hvis barnet er et familiemedlem, er de psykologiske skadene i tillegg enda mer ødeleggende. Det er noen grenser som aldri bør krysses.