Illusjonen av kontroll i terapi - Ikke la deg lure

Denne ideen refererer til feilaktig tro på at vi allerede har kontroll over situasjoner som vi ikke kan kontrollere på kort sikt eller til og med noen gang.

Det er øyeblikk i livene våre når vi spør oss selv om det kan være en god idé å gå til en psykolog. Vi har tvil og frykt, og vi ber om råd fra folk rundt oss. Kanskje vi selv ser etter alternative medisiner og pseudovitenskapelige terapier for trygghet. Vi går til spesialister for å se etter en vei ut. Noen ganger kan vårt emosjonelle velvære synke så dypt at vi begynner å tenke at vi har mistet alt lys og håp. Vi har illusjonen av kontroll, men har vi virkelig kontroll?

Når vi har snakket om våre mål med en terapeut, starter vi med energi og intensjon. Fjellet som virket for høyt, begynner å virke litt mindre. Vi føler at vi blir bedre, og vi forteller oss selv at vi utvikler oss. Samtidig tror vi også på det mer og mer… Nå kan setningene “Jeg kan gjøre det”, “ingenting har skjedd ennå”, “gode tider kommer med de dårlige” sprette rundt i hodet vårt … Når er det på tide å stoppe terapien?

Illusjonen av kontroll

Illusjonen av kontroll er kjent blant psykologer, og folk er klar over det selv om de kanskje ikke har satt ord på det. Vi utvikler måter å lure oss selv på, ved blant annet resonnement og tankeverktøy.

Kontroll er en av de mest kjente ideene. Dette er følelsen av å dominere eller kontrollere ting som ikke egentlig er avhengige av oss. Et klart eksempel på dette er en gambler. De tror at de bruker strategier for ukontrollerbare spill (for eksempel rulett).

Under terapien, og spesielt med visse lidelser, er ideen om kontroll risikabel. I terapiøkter, er denne illusjonen et av problemene som kan dukke opp. Det er logisk at når vi befris fra våre obligasjoner og lenker satt sammen av negative tanker, begynner vi å tvile på om vi trenger hjelp lenger.

Å tenke, “Nå er jeg bedre” er noe positivt, men vi må sammenligne dette med virkeligheten og aldri miste perspektiv. Det er et av målene som terapeuter bør jobbe med under behandlingen. Det er mange mulige årsaker til at en person kan forlate terapi. Illusjonen av kontroll en av de mest skadelige på grunn av konsekvensene uforberedte tilbakefall har.

Betydningen av oppfølging i terapi

Når vi begynner å oppnå resultater i terapi, følger vi de neste trinnene, og legger selv fram våre egne mål og tar beslutninger om hvordan vi føler oss. Dette er noe veldig positivt.

Å stoppe skadelige tanker og dårlige vaner betyr imidlertid ikke at vi “kontrollerer” dem. Dette er når vi trenger å være oppmerksomme under behandlingen og ikke forlate det som har gjort oss bedre. Hvis vi har løst det opprinnelige problemet, er det best å utarbeide en forebyggingsplan som gjør det mulig for oss å vedlikeholde resultatene av terapien. Ellers kan vi ikke fullt ut utvikle strategier for å bli eller forbli bedre.

Du kan også hjelpe

Hva skjer hvis vi har en slektning eller noen nær oss som er ved dette punktet? Det er ideelt å forsterke vedlikeholdet av nye vaner og strategier som hjalp dem med å komme seg dit. Overvåk selvbedrag. Terapeuten vil gradvis planlegge bi-ukentlige, månedlige, kvartalsvise og halvårlige timer før en endelig utskrivning.

Prosessen med “overvåkning” og tilsyn vil begynne. Det kan være at jeg begynner å tvile på at jeg har det bra, eller at min kjære har det bra. Det er risikabelt hvis vi bare sier “Jeg har det bra” når vi må konfrontere den illusjonen av kontroll. Ta en nærmere titt på veien som er reist og ikke målet som er oppnådd. Husk at målet er en konsekvens av de små trinnene som er tatt underveis.