Kunsten av selvbedrag

november 20, 2017 i Psykologi 0 delt
Kunsten av selvbedrag

Kunsten av selvbedrag refererer til situasjoner der vi lyver for oss selv. Det er faktisk hjernen vår som lurer oss. Selvbedrag forekommer når vi overbeviser oss selv om at noe er sant når det ikke er det, men vi gjør det ubevisst.

Forskjellen mellom løgn og selvbedrag er at med løgner er personen klar over at han ikke forteller sannheten. Mens med selvbedrag, overbeviser folk seg selv ubevisst om at en løgn faktisk er sannheten.

Med andre ord innser ikke den selvbedragene personen at han gjør det, eller i det minste innser han det ikke alltid, og det er nettopp der kraften til selvbedrag ligger. Så lenge vi ikke skjønner det, vil selvbedraget vise sin makt; på sin egen stille, skjulte måte.

Det finnes forskjellige typer selvbedrag, noen er hyppigere enn andre. I tillegg har hver av dem forskjellige psykologiske effekter. Vi skal forklare de fire hyppigste typene av selvbedrag og deres viktigste psykologiske effekter.

1. Kunsten av selvbedrag: Funksjonelt selvbedrag

Vi observerer funksjonelt selvbedrag i situasjoner hvor personen lyver og forsøker å overbevise seg selv om at hans beslutning er riktig. Det mest kjente eksemplet på funksjonelt selvbedrag finnes i Æsops fabel Reven og druene.

I denne fabelen er reven, karakterisert ved sin list, tiltrukket av en saftig klase druer og forsøker å nå den ved å hoppe opp flere ganger. Etter noen få mislykkede forsøk slutter reven å prøve og håndterer frustrasjonen sin ved å bedra seg selv. Han overbeviser seg selv om at han ikke hadde lyst på druene uansett, og at de ikke var modne nok.

Selvbedraget som beskrives i fabelen om reven og druene kalles funksjonelt selvbedrag. Dette har en veldig klar funksjon (derav navnet): handlingen av å lyve for seg selv er nyttig for reven, fordi den unngår irritasjonen som kommer fra nederlaget ved å ikke ha nådd de druene.

Kunsten av selvbedrag - kvinne med sky

Problemene med funksjonelt selvbedrag

Kortsiktig funksjonelt selvbedrag kan tjene en hensikt, men på lang sikt er det verken positivt eller fordelaktig. Den psykologiske effekten oppnås fordi personen bestemmer seg for å forvandle en sannhet (å ikke kunne nå et mål) til en løgn som beroliger ham (målet er ikke verdt det).

Ifølge psykologen Giorgio Nardone blir enhver god intensjon, hvis den gjentas for mye, negativ og kontraproduktiv. Med andre ord, alt som er funksjonelt, hvis det forlenges for mye eller tas i store doser, gir den motsatte effekten av den ønskede.

På denne måten utfordres aldri personen som bruker funksjonelt selvbedrag, og forblir konstant innenfor sin komfortsone. Fordi, i stedet for å trene seg selv på å forsøke å få de nødvendige ferdighetene til å nå sitt mål, fortsetter han å lyve for seg selv. Han overbeviser seg selv om at det han egentlig ville ha, faktisk ikke er så viktig, eller at det ikke er verdt all den innsatsen som krevdes av ham for å nå sitt mål.

«Å lyve er et språkspill som må læres akkurat som alle andre spill.»

Ludwig Wittgenstein

2. Verdi og overbevisning

Selvbedraget som kalles «verdi og overbevisning» stammer fra behovet for å avslutte en konflikt om ønsker. Denne typen selvbedrag er preget av overbevisningen om at hvis noe koster mye penger, tid eller innsats så er det verdt mer enn noe vi ikke har betalt så mye for. For eksempel verdsetter vi å tilhøre en gruppe som var vanskelig for oss å komme inn i, mer enn en annen gruppe som ikke var det.

I situasjoner hvor en person må jobbe hardt for å nå et mål, uansett om målet er attraktivt eller ikke, fører oppmerksomheten deres dem selektivt mot alt som bekrefter at målet deres er verdifullt. De ender opp med å tro at målet er verdifullt for å rettferdiggjøre investeringen de har lagt i det. Hvis ikke, vil konflikten om ønsker som vi nevnte ovenfor, vise sitt stygge hode.

Hvor kommer dette selvbedraget fra?

Fordi vi som mennesker ikke kan opprettholde uoverensstemmelsen mellom vårt kognitive system (tro, tanker og ideer) og vårt atferdssystem (handlinger, oppførsel) i svært lang tid, oppstår «verdi og overbevisning»-selvbedraget som en måte å løse paradokset på.

Den viktigste psykologiske effekten av dette selvbedrag er at personen sliter med å nå et mål som ofte ikke passer inn i deres system av prinsipper og verdier. Det er et selvbedrag som har en utløpsdato fordi dets effekt ikke varer evig. På sikt ender personen som regel opp med å bli oppmerksom på dette bedraget og føler seg skuffet.

3. Trøstende selvbedrag

Trøstende selvbedrag er det lureste av alle, og blir ofte observert hos sjalu mennesker. Trøstende løgner observeres i situasjoner hvor personen skylder på noe eller noen andre for deres situasjon, for å kunne synes synd på seg selv.

Noen eksempler på trøstende selvbedrag vil være å tro at du har en fobi fordi moren din «gjorde deg redd for hunder» eller å tenke at «jeg er en veldig sjalu person, fordi partneren min gir meg grunner til å være slik». Dette er tanker som en person ofte tenker på for å finne trøst.

Kunsten av selvbedrag

På denne måten beskytter det trøstende selvbedraget vår selvfølelse og vårt ego. Det får oss til å tro at ingenting er vår skyld og at vi alltid er offeret. På en måte er dette positivt, ettersom vi i mange situasjoner ikke er 100% ansvarlige for omstendighetene vi befinner oss i. Men på den annen side vil det å legge vekt på tidligere årsaker og eksterne faktorer få oss til å stå imot de endringene vi må gjøre i våre liv.

Fallgruvene ved trøstende selvbedrag

Trøstende løgner beskytter oss. Problemet med enhver form for langvarig beskyttelse er at det hindrer oss i å vokse psykologisk. Den psykologiske effekten av dette selvbedraget er at det hindrer oss i å ta tak i de problemene som får oss til å føle oss dårlige og forsikrer oss om at det er umulig å overvinne dem.

4. Å lyve til andre for å overbevise deg selv

En av de mest subtile måtene å bedra deg selv på er å lyve for andre, og dermed også lyve for deg selv. Dette er situasjoner der personen formidler historier, situasjoner og oppfatninger som er forvrengte. Først er vedkommende klar over denne lille forvrengningen av sannheten, men litt etter litt ender personen opp med å bli absorbert av sin historie og de involverte karakterene.

«Den som forteller en løgn, vet ikke nøyaktig hvilken oppgave han har gitt seg selv, for han vil bli tvunget til å finne opp 20 til for å opprettholde den første.»

– Alexander Pope –

Hvis denne løgnmekanismen gjentas flere ganger, blir løgnen sannheten – til og med for de som skapte den. En mulig forklaring på dette fenomenet er at hjernen tilpasser seg uærlighet og løgnen blir levet som en realitet. Det er som om personen har glemt at de har funnet på alt sammen. Selv i lys av klare bevis på at det er en løgn, klarer disse individene å fortsette å fornekte virkeligheten, ikke på grunn av mangel på ærlighet, men på grunn av selvbedrag.

Ingen er immune mot denne typen bedrag. Det er et veldig hyppig psykologisk fenomen og, til en viss grad, ganske vanlig. Å frigjøre deg selv fra dine egne løgner krever mye personlig refleksjon. Å se på deg selv og å forstå dine egne verdier, idealer og ønsker er det første skrittet mot å beskytte deg selv mot selvbedrag og rette deg mot mål som du virkelig vil oppnå.

FRA NETTET