I livet blir ting skrevet, slettet og skrevet på nytt

Walt Disney fikk sparken fra avisen der han jobbet på grunn av manglende kreativitet. For å komme seg videre i livet startet han sitt første Laugh-O-Gram filmselskap, viet til animasjon. Etter en stund ble han nødt til å stenge bedriften. Tilslutt kom han seg til Hollywood og filmene hans begynte endelig å bli suksessfulle.

Det er mange historier som ligner Walt Disneys. Vi har alle opplevd øyeblikk av nederlag, hvor vi har måttet endre kurs og begynne på nytt. Suksess, nederlag og læring er en del av vår hverdag. Det er dette som skaper fundamentet som gjør at vi vokser som mennesker. Det er derfor vi i livet skriver, sletter og skriver på nytt.

Hva betyr det å lykkes i livet?

Hva betyr suksess for deg? Er det å være lykkelig i sitt eget liv? Er det å trives med seg selv og med andre? Er det å ha penger og velstand? Å ha familie, en partner eller barn? Å reise verden rundt? Å ha jobb og god helse?

Uansett hva suksess representerer for deg, så vil det å forstå hva suksess betyr for deg, gi deg selvtillit, dytte deg videre og gjøre deg lykkelig. Elsa Punset, forfatter og filosof og datteren til Eduardo Punset, kaller dette for den vinnende effekten.

Når du føler deg som en vinner utløses dopamin i hjernen og du føler deg bedre og mer forberedt, noe som tillater deg å kjempe til det ytterste, og til å oppnå de målene du har satt deg. Med andre ord, å være suksessfull fører til mer suksess. Det er som en kjedeeffekt.

Å lære fra sine nederlag

For å forstå hvordan suksess og nederlag fungerer, har vi ett besynderlig fakta å vise deg: ifølge noen anslag feiler nærmere 90% av alle produkter som introduseres til markedet. Å mislykkes er med andre ord ikke ett unntak, men mer av en regel. Allikevel aksepterer vi ikke nederlag.

Å vite at det å mislykkes er såpass vanlig burde få oss til å tenke over hvordan vi kan leve med nederlag på en mer naturlig måte. Psykologen Carol Dweck assosierer måten vi håndterer nederlag på med vår forståelse av talent.

Det finnes en tilnærming som tilsier at talent er noe medfødt, det vil si, noe du blir født med eller uten, og ikke mer enn det. Det finnes allikevel en annen tilnærming som ser talent som noe som utvikles i takt med utholdenhet og anstrengelsene vi gjør for å oppnå det vi vil ha.

Personer i den første gruppen ser utfordringer som en måte å demonstrere sine medfødte talenter på, og de tror at nederlag betyr at de ikke har evner nok eller talent så det holder. Derfor er de redde for å mislykkes og kan ikke holde ut tanken på å ikke være suksessfulle.

Personer som derimot ser på talenter som noe som utvikles, ser nederlag som et bevis på at de kjemper og dermed som noe positivt. Nederlag er en måte å bli sterkere og bedre på. Om du ikke mislykkes, kan du ikke forbedre deg.

Å lære fra nederlag og ta risiko krever mye mot. Ikke alt kommer til å gå som vi vil. Vi kommer til å oppleve mange skuffelser, men vår suksess vil være at vi lærer, modnes og vokser. Tenk på hva som gjør deg lykkelig, hva som får deg til å smile, og strev etter det.

Emosjonell intelligens og suksess

I boken Emosjonell Intelligens (publisert i 1995), siterer Daniel Goleman ulike studier hvor man har observert livet til et flertall unge personer som har oppnådd veldig høye nivåer i intelligenstester.

I studiene sammenlignes nivået av tilfredstillelse disse unge personene har på områder som lykke, status eller suksess på jobben, og her vises det at IQ bare står for 20% av faktorene som leder til suksess.

De gjenstående 80% avhenger av en rekke variabler som hell, sosial klasse, og mer enn noe annet, emosjonell intelligens. Derfor er selvmotivasjon, evnen til utholdelse, empati og håndteringen av følelser viktigere faktorer enn intelligens.