Hvorfor tror noen på pseudovitenskap?
Det er rart hvordan noen mennesker, selv med all slags utdanning og enkel tilgang til informasjon, er kraftig tiltrukket av pseudovitenskap. Homøopati, reiki og astrologi finner et publikum i folk som håper å finne svar på sine spørsmål i områder som ikke har noe å gjøre med vitenskap eller sannhet.
Psykologer, forskere og sosiologer lurer fortsatt på hvorfor folk tror på ting som ikke kan bevises. Vitenskapsskribent og historiker Michael Shermer kommenterer det i sin bok Why People Believe Weird Things: Pseudoscience, Superstition, and Other Confusions of Our Time.
Han sier at noen årsaker er mangel på kritisk tenkning, mindre lesing og mer fjernsyn, en frykt for vitenskap og en persons utdanning. Men det ser ut til at det er en enda mer overraskende grunn: folk tror på falsk vitenskap fordi det føles bra. De liker det; det er trøstende.
Det er klart at når noe tiltrekker oss, er det fordi det er en positiv forsterkning av basen. Og guruer som vier seg til å formidle teorier uten vitenskapelig bevis, vet dette veldig godt.
Komforten i pseudovitenskap
Det viser seg at folk føler seg veldig trøstet av pseudovitenskap fordi det for eksempel er enkelt å sette i bruk. Når noen begynner psykologisk terapi, må de uunngåelig implementere visse vitenskapelig baserte strategier eller teknikker. De vil kanskje være veldig ubehagelige, men lidelsen deres vil etterhvert forsvinne.
Men pseudovitenskap vil ikke gjøre deg frustrert eller utsette deg for frykt. Så hva skjer da? Personen er hekta bare fordi de føler seg veldig komfortable med å bli forstått uten å måtte forlate sin komfortsone. De trenger ikke å legge ned innsatsen som er involvert i terapi eller å håndtere bivirkningene av medisinering.
Det kurerer ikke, men å være i kontakt med pseudovitenskap virker som negativ forsterkning, siden det fjerner ubehag, innsats eller offer. Deretter tror klienten eller pasienten at dette er det eneste som virkelig har hjulpet.
Disse menneskene ender opp med å tro at de ikke har klart å kurere sin lidelse eller sykdom fordi det ikke var mulig i deres tilfelle. Den virkelige grunnen var imidlertid at de ikke ga reelle fagfolk en sjanse – sannsynligvis på grunn av frykt.
Pseudovitenskap bidrar til å lindre kognitiv dissonans: motsetningene som noen ganger eksisterer mellom det vi tenker og hva vi egentlig gjør. Det er mye lettere å tenke “det finnes ingen løsning” enn å utsette seg for den øyeblikkelige lidelsen som terapi involverer. Det folk søker er å bekrefte sine overbevisninger, selv om de ikke har et grunnlag.
Pseudovitenskap og fortvilelse
Troen på pseudovitenskap synes å være relatert til mer enn bare kognitiv dissonans eller komfort. Desperate folk som ikke ser noen utvei, ingen kur for sin sykdom, søker alternative løsninger.
Når en person ikke har noe å tape, klamrer de seg til et halmstrå. De går i gang og bryr seg nesten ikke om konsekvensene. Problemet er at i de fleste tilfellene er konsekvensene at pasienten blir verre. Pseudovitenskap skaper iatrogen – og økonomisk ruin. Behov er et tveegget sverd, og i disse tilfellene passer ordtaket perfekt.
Hva falsk vitenskap ser etter er et usikkert publikum, nedsenket i fortvilelse og så langt nede i hullet at de vil tro på hva som helst.
Kanskje hvis folk lærte å akseptere tilbakeslagene livet noen ganger gir oss, ville alt være mye enklere. Virkeligheten er at vitenskapen er den eneste som er i stand til å løse våre problemer. Dette gjelder både psykiske og fysiske problemer.
Problemet ligger ikke i uvitenhet, men heller i mangel på informasjon. Derfor, sørg for å bli informert ved å gjennomgå vitenskapelige studier før du tar en beslutning, eller rådfør deg med en profesjonell – en forsker – det vi må gjøre hvis vi ønsker å unngå sjarlatanens klør.
La oss prøve å praktisere rasjonell tenkning og stole på empiriske bevis. Profesjonelle jobber hver dag for å finne løsninger, sannhet, kausalitet … Alt utenfor det er ren fantasi.
