Hvordan oppfatter kroppen smerte og temperatur?
Har du lurt på hvorfor du er i stand til å føle smerte? Eller hvordan du vet når noe er varmt eller kaldt? Hvordan tilegner vi mennesker oss denne ferdigheten som er så viktig for vår overlevelse? I denne artikkelen skal vi snakke om det somatosensoriske systemet, som ikke bare er ansvarlig for å gjøre at vi kan føle smerte og temperatur, men også propriosepsjon (også kjent som dybdesensibilitet), som er kroppens bevissthet på vår posisjon, holdning, bevegelse, osv.
Det somatosensoriske systemet er en av de største systemene i kroppen. Det bearbeider sensorisk informasjon (f.eks. smerte og temperatur) fra kroppen og huden. Reseptorene er spredt gjennom kroppen. Der finnes to typer somatosensoriske systemer:
- Det kutane somatosensoriske systemet. Reseptorer i huden er det som utgjør dette systemet. Det er et perifert system. Det har kinestetiske reseptorer som tar inn informasjon relatert til kroppens posisjon og bevegelse. Reseptorene befinner seg i nærheten av ledd og leddbånd.
- Det organiske somatosensoriske systemet. Dette systemet har reseptorer i skjelettet, musklene, og magen. Det er et internt system.
Det kutane somatosensoriske systemet: Nøkkelen til å forstå oppfatning av smerte og temperatur
Hvis du ønsker å forstå hvordan mennesker oppfatter smerte og temperatur, må du forstå hvordan de kutane sensoriske reseptorene fungerer. De mest sensitive reseptorene befinner seg på huden og er i stand til å generere følelsen av smerte.
Huden er kroppens største organ. Dermed er det også den største sensoriske reseptoren. Det er mange sensoriske reseptorer gruppert sammen på forskjellige måter over hele kroppen. De bestemmer hvor sensitiv man er for stimuli og alle de fire følelsene man oppfatter gjennom huden: press, vibrering (berøring), smerte og temperatur.
Er kroppshår relevant?
Det er en forskjell mellom hud med hår og hud uten år. Det meste av huden på kroppen din er dekt av hår. Områdene av huden som ikke har hår, har faktisk flere reseptorer, noe som gjør dem mer følsomme.
De mest sensitive sensoriske organene er leppene, de ytre kjønnsorganene, og fingertuppene. Disse kroppsdelene har høyest tetthet av sensoriske reseptorer.
Selv om det ikke er noen definitive studier som har bevist at dette er sant, mener forskere at hud med hår er mer følsom for vibrasjon og berøring fordi begge disse gjør at hår beveger seg.
Smerte og temperatur: Hvilken type sensoriske reseptorer er i huden?
Kutane reseptorer kan deles inn i to kategorier: frie nerveender og innkapslede nerveender.
Frie nerveender (FNE) er nervefibre som ender ved huden. De er sannsynligvis de enkleste sensoriske reseptorene. De finnes over alt i huden og er mest følsomme for å oppfatte smerte. Selv om de også kan oppfatte andre sensasjoner, er det å oppfatte smerte spesialiteten deres.
Transduksjonsmekanismen til FNE skjer når en spesifikk del av dem strekker seg, noe som lar natriumkanalene åpne seg. Dette fører til membran-depolarisering, noe som skaper et potensial til å handle. Sammentrekning kan utløse transduksjon i kalde temperaturer og utvidelse i varme temperaturer.
Smerte og temperatur: Innkapslede reseptorer
Innkapslede reseptorer er en slags kutan sensorisk reseptor. Navnet deres er selvforklarende: de kalles innkapslede reseptorer fordi de er dekket av en kapsel. Noen forskere deler dem inn i fire typer, andre i fem. De klassifiserer reseptorene på følgende måte:
Paciniske korpuskler: Følsomme for trykk og berøring
Disse reseptorene finnes i hovedsak i hud uten hår, selv om det også er noen i hud med hår. De er tett gruppert i leppene, melkekjertlene, og de ytre kjønnsorganene. Paciniske korpuskler er spesielt følsomme for trykk og vibrasjon, og mindre følsomme for smerte og temperatur.
Ruffini-korpuskler
Dette er små innkapslede reseptorer. Nerveenderne deres ligner på frie nerveender, bortsett fra at bindevev omgir dem. De er i hud med hår, og de reagerer på lavfrekvente vibrasjoner.
Meissner-korpuskler
Disse reseptorene er designet for å oppfatte en mild berøring. De finnes i hud uten hår, og befinner seg spesielt det papillære dermis.
Krause endebulbus
Krause endebulbus er utelukkende funnet i grensen mellom slimhinnen og tørr hud. Fibrene deres er ikke myelinerte, og de er ekstremt følsomme for trykk. De har den laveste trykkterskelen i hele kroppen.
Merkelplater (Merkelskiver)
Merkelplater befinner seg også i det papillære dermis. De er reseptorer som tilpasser seg langsomt og som bare reagerer på en fortsatt endring i stimulans, som for eksempel en temperaturendring.
Oppfatning av smerte
Kroppen din har et adaptivt varslingssystem som gjør at den kan oppfatte smerte og temperatur. Dette hjelper deg med å unngå ting som kan skade deg, selv om følelsesmessige, psykologiske og sosiale faktorer også påvirker følelser av smerte. Ting som narkotika, placebo og hypnose kan også påvirke vår oppfatning av smerte.
Dermed er smerte en veldig subjektiv følelse. Dette tyder på at det må være nevronale mekanismer som modifiserer eller forstyrrer smerteoverføring, og det avhenger ikke bare av kutane sensoriske reseptorer.
Det er to typer smerter:
- Unngåelige smerter. Den beste måten å reagere på er å trekke seg bort fra kilden til smerten.
- Uunngåelige smerter eksisterer på et perifert og sentralt nivå. Som navnet tilsier, er det den typen smerte du ikke kan trekke deg bort fra.
Når det gjelder uunngåelig smerte, har forskere observert at det er molekylær informasjon som er relatert til smerten. Når du føler smerten, frigir de skadde cellene histamin og prostaglandiner. Histamin gjør at cellenes smerteterskel faller. Prostaglandiner gjør de skadde cellene mer følsomme mot histamin, noe som påvirker smerteterskelen enda mer. Denne typen smerte involverer skadet vev. Det finnes medikamenter som blokkerer histaminene (antihistaminer) og prostaglandiner (acetylsalisylsyre, også kjent som Aspirin).
Kan du blokkere smerter?
Studier peker på thalamus når man ser på sentraliserte smerter. Selv om smerten er tilpasningsdyktig, kan den påvirke atferden vår hvis den er veldig intens. Dette kan virke mot sin hensikt, og noen lurer på om det er mulig å unngå smerter fullstendig. Kan man på en eller annen måte blokkere thalamus?
Vanligvis kaller vi smerteundertrykkelse analgesi eller smertefrihet. Følelsesmessige og fysiske faktorer påvirker prosessen. Noen som har vært offer for hjerneslag merker at skaden deres eller blokkeringen av den ventrale bakre kjernen i thalamus har en tendens til å sammenfalle med at man mister den kutane følelsen. Med andre ord, mister de overfladiske sensasjoner som berøring og smerte.
På samme måte blokkerer skader på de intralaminære kjernene dype smerter, men påvirker ikke kutane følelser. Dorsomediale kjerner er knyttet til det limbiske systemet og har en tendens til å forstyrre de emosjonelle komponentene som er involvert i smerte.
Oppfatning av temperatur
Vår oppfatning av temperatur er relativ fordi mennesker ikke har sensoriske reseptorer som gir oss absolutt informasjon om temperatur. Du er bare i stand til å oppdage plutselige temperaturendringer, som for eksempel hvis du flytter hånden fra veldig kaldt vann til veldig varmt vann.
Det er to typer reseptorer, en for kulde og den andre for varme. De er heterogent fordelt over hele huden. Kaldreseptorer er nærmere epidermis, mens varmemottakere er lokalisert i en dypere sone. De er samme type reseptorer; forskjellen er deres beliggenhet.
Deformasjonen av membranen eller tapper på grunn av utvidelse eller sammentrekning av huden er det som forårsaker transduksjon. Denne deformasjonen åpner membranen og natriumkanalene. Hvis reseptorene er for nærme hverandre, vil du føle varmen mer intenst. Kjernene i thalamus som gjør det vanskelig å oppfatte kulde eller varme, er de intralaminære kjernene og de ventrikulære kjernene.
Det er derfor interessant at vår oppfatning av smerte og temperatur kommer av små reseptorer i huden, sammen med deltagelsen av thalamus.
Alt i alt ser det ut til at alle disse funksjonene har utviklet seg for å sikre menneskelig overlevelse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Dickenson AH. Pharmacology of pain transmission and control. En: Gebhart GF, Hammond DL, Jensen T (eds). Proceedings of the 8th World Congress on Pain, Progress in Pain Research and Management, IASP Press, Seattle, 1996: 113-121.
- Villanueva L, Nathan PW. Multiple pain pathways. En: Devor M, Rowbotham MC, Wiesenfeld-Hallin Z (eds). Progress in Pain Research and Management Vol 16, 2000; IASP Press, Seattle, 371-386.
