Amotivasjonssyndrom og cannabisforbruk

Forskere har enda ikke demonstrert at cannabis er hovedårsaken til amotivasjonssyndrom. Imidlertid, peker al data på at det er hovedutløseren.

Skrevet og verifisert av psykologen Marián Carrero Puerto.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Rev, pot, gress, tjall, bønne, jazztobakk … Disse ulike uttrykkene refererer alle til det samme, det narkotiske stoffet cannabis, også kjent som marihuana. I denne artikkelen vil vi se på og diskutere forholdet mellom amotivasjonssyndrom og marihuana.

I løpet av de siste årene har forskere både publisert og demonstrert bevis for marihuanas terapeutiske egenskaper. Noen av disse egenskapene er analgesi (smertelindring), redusert intraokulært trykk, antiemetisk effekt i oppkast forårsaket av antineoplastisk kjemoterapi, og muskelavslappende egenskaper under ulike forhold som multippel sklerose, spinalskader og bevegelsesforstyrrelser.

Det er også mange som i dag bruker cannabis, eller marihuana, på fritiden, uten noe annet formål enn nytelse. Faktisk er det nå det mest konsumerte stoffet i verden. Dette er bekymringsfullt fordi det er en større sannsynlighet at mennesker som bruker cannabis over lengre perioder av livet sitt utvikler amotivasjonssyndrom og dets symptomer.

Hvordan kan vi definere amotivasjonssyndrom?

Amotivasjonssyndrom er definert som en tilstand av passivitet og likegyldighet preget av generaliserte kognitive, mellommenneskelige og sosiale problemer. I tillegg er det antatt at det er relatert til langvarig bruk av cannabis (kronisk THC-forgiftning).

Selv om en person slutter å bruke cannabis, kan de fremdeles rammes av symptomene på dette syndromet. Personen føler ingen lyst eller motivasjon til å gjøre noenting. De er nedsenket i en kontinuerlig tilstand av anhedoni. De har ingen motivasjon eller entusiasme, og mangler en generell følelse av interesse. De har også en tendens til å vise apati overfor de fleste ting.

Motivasjon er interessen for å tilfredsstille et bestemt behov, noe som gir et ønske og en impuls om å utvise den atferden som vil resultere i tilfredsstillelsen. Motivasjon er en viktig ingrediens i aktiveringen, retningen og vedlikeholdet av ulike typer atferd.

Å bruke marihuana intensiverer sannsynligheten for at motivasjonen for å utføre en oppgave (annet enn selve forbruket) vil forsvinne eller miste styrke. Gleden som oppnås ved å konsumere cannabis blir langt større enn noe annet (jobb, forhold og relasjoner, fritid, osv). Personen vil igjen og igjen utsette alle andre aktiviteter, til fordel for å tilfredsstille sitt behov for marihuana.

Effektene av langvarig cannabisforbruk

Når en person har konsumert cannabis i lang tid, blir forbruket av stoffet deres første og viktigste prioritet. De begynner å se forbruket sitt som et grunnleggende behov, og overser behov som faktisk er viktige. I utgangspunktet dreier livene deres seg om stoffet, og ikke noe annet betyr mer for dem.

Andre typer eller former for stimuli blir svekket av hvor glad og avslappet personen føler seg når de bruker stoffet. Som en konsekvens av dette, blir andre motivasjoner eller prioriteringer irrelevante.

Langvarig forbruk av marihuana kan forårsake en forverring av de kognitive funksjonene. Uansett om personen avslutter sitt forbruk av cannabis, kan noen av symptomene bli værende i lengre tid, om ikke for alltid.

Forholdet mellom amotivasjonssyndrom og cannabis kan virke klar. Men sannheten er at forskere ikke har vært i stand til å demonstrere at cannabis faktisk er hovedårsaken til denne tilstanden. Det er imidlertid data som også peker på cannabis som hovedutløseren, men som sagt er ingenting bevist enda.

Amotivasjonssyndrom og ulike symptomer

Et av symptomene på amotivasjonssyndrom er emosjonell apati, som består av:

• En manglende evne til å fullføre oppgaver.
• En manglende evne til å evaluere konsekvensene av fremtidige handlinger.
• Å være uinteressert.
• Passivitet.
• Vanskeligheter med å holde fokus og oppmerksomhet.
• Endringer i minner.
• Likegyldighet.
• Manglende evne til introspeksjon (personen er ikke klar over sin egne mentale tilstand).
• Forsinkelser i oppfyllelsen av oppgaver.
• Å være uinteressert i fremtiden.
• Å være uinteressert i å gjennomføre grundige og langvarige aktiviteter.
• En mangel på motivasjon.
• Å være uinteressert i personlig pleie og omsorg.
• Manglende sexlyst.
• Reduserte reflekser.
• Sårbarhet for å bli lett frustrert.
• Langsomme bevegelser.

På et kognitivt nivå, kan symptomene som muligens kommer av kronisk cannabisforbruk forårsake en endring i de eksekutive funksjonene når det gjelder:

• Forventninger til, og etableringen av mål.
• Planlegging.
• Inhibering av responser.
• Å velge passende atferd i forhold til kontekst.
• Tempo-romlig organisasjon.
• Kognitiv fleksibilitet.
• Beslutningstaking.
• Arbeidsminne.

På et sosialt nivå, kan de symptomene vi har beskrevet resultere i færre interaksjoner med andre mennesker. Personen mister sin interesse for å delta i ulike sosiale situasjoner og aktiviteter av alle slag. I stedet, fremstår de som passive og apatiske. Dette har en direkte påvirkning på personens sosiale støtte og nettverk. All denne symptomatologien kan produsere:

• Lav faglig og/eller arbeidsmessig ytelse på grunn av lærevansker.
• Sosial isolasjon på grunn av færre interaksjoner med andre mennesker.
• Mangel på planer for fremtiden.
• En predisposisjon for å involveres i konflikter med myndighetene.
• Mangel av både korte og langsiktige mål.

Hvordan kan vi behandle amotivasjonssyndrom og dets symptomer?

Hovedmålet med behandlingen er den gradvise reduksjonen av cannabisforbruket. Personens tilstand vil ikke bli bedre dersom de fortsetter sitt cannabisforbruk under behandlingen.

Psykoterapeutisk arbeid kan hjelpe personen med å overvinne denne avhengigheten, og med å få livet tilbake på det riktige sporet. En profesjonell psykiater kan også skrive ut psykotrope legemidler dersom det viser seg nødvendig.

Ofte er første-valget av behandling for amotivasjonssyndrom og symptomene som følger med, SSRi (antidepressiva) og kognitiv atferdsterapi. Atferdsterapien vil bestå av for eksempel å oppmuntre personen til å gjenoppta ulike daglige aktiviteter, forbedre forholdet sitt til familiemedlemmer, og sist men ikke minst, jobbe med sin apatiske mentale tilstand.