Hvordan man kan forebygge fødselsdepresjon hos fedre
Depresjon er en klinisk lidelse som kan oppstå på bestemte tidspunkter som graviditet og fødsel. I dette tilfellet gir det opphav til fødselsdepresjon. Det kan ramme både mor og far. Selv om tilstanden ofte er assosiert med kvinner, finnes det økende antall fedre som opplever symptomene på fødselsdepresjon.
Det er ulike årsaker til økningen i diagnoser blant fedre. Blant dem er større bevissthet og dermed bedre identifikasjon av fødselsdepresjon av fagfolk. Videre betyr endringer i kjønnsroller og en økning i fars involvering at fedre ofte er mer involvert i omsorgen for barna sine (sammen med presset dette ofte medfører).
Det er avgjørende at vi forstår viktigheten av å forebygge fødselsdepresjon. Dessverre kan det i de mest alvorlige tilfellene føre til selvmord. Det er også en tendens til at det fører til en betydelig forverring av forholdet mellom far og barn. Videre vil vi gi noen retningslinjer for å øke bevisstheten om dette problemet og håndtere det.
«Depresjon er manglende evne til å konstruere en fremtid.»
– Rollo May –
Fødselsdepresjon hos fedre
Ordet fødsel kan få hodet til både mødre og fedre til å snurre. Dette er ikke bare på grunn av følsomheten til selve hendelsen, men fordi det å ha et barn krever viktig psykososial endring. Fødselen av et barn påvirker så forskjellige sfærer som arbeid, familie og mellommenneskelige forhold.
Men takket være den større bevisstheten vi nevnte tidligere, er det i dag mange studier tilgjengelig om emnet. For eksempel belyser en anmeldelse publisert i The Lancet Global Health faktorene knyttet til fødselsdepresjon. Denne forskningen fant en sammenheng mellom fars og mors fødselsdepresjon (Chmielewska et al., 2021).
Dette betyr at begge partnere ofte utvikler symptomer på depresjon eller en fullt utviklet klinisk lidelse.
Ikke overraskende er konsekvensene for far-mor-baby-familiesystemet ganske negative. Så mye at forskning antyder at foreldres depresjon hemmer den normale utviklingen av spedbarns sosiale ferdigheter (Sweeney et al., 2016). Dessuten utgjør den et springbrett til ulike former for mishandling og omsorgssvikt (Takehara et al., 2017).
«Det motsatte av depresjon er ikke lykke, men vitalitet …»
– Andrew Solomo –
Du vil kanskje lese Noen kuriøse fakta om fødsel
Forebygging av fødselsdepresjon hos fedre
Mange undersøkelser har blitt utført på emnet å identifisere fedre som har høy risiko for å utvikle fødselsdepresjon (Iwata et al., 2023). Forskere har rapportert om følgende risikofaktorer (Ansari et al., 2021):
- Stress
- Depresjon hos en av partnerne
- Lite tilfredshet i forholdet
- Oppfatning av lite sosial støtte
- Infertilitetsbehandlinger
- Historikk av psykiske problemer
- Mangel på økonomisk stabilitet
For å minimere faren er det utviklet ulike inngrep. Protokollene fokuserer på tre områder: far og mor individuelt, paret og familien (Birken et al., 2023).
«Depresjon er en verden, depresjon gjør deg fortapt, depresjon slipper deg ned i et uendelig svart hull, du ønsker å få hjelp, men du kan ikke …»
– Aaron T. Beck –
1. Farsfokusert intervensjon
Denne terapien fokuserer utelukkende på faren. Følgende elementer tas opp under øktene (Birken et al., 2023):
- Retningslinjer for stil eller daglige rutiner. For eksempel kan terapeuten lære bort vaner relatert til søvnhygiene eller behandling av seksuelle dysfunksjoner, om nødvendig.
- Hud-til-hud-kontakt. Dette er usedvanlig kraftig. Hvis en far holder barnet sitt i minst en halv time, i kontakt med brystet, uten klær, kan det beskytte mot fødselsdepresjon hos fedre.
- Undervisning i praktiske ferdigheter. For eksempel kan terapeuten foreslå at faren gir partneren en massasje. Dette lindrer smerten de opplever som et resultat av de fysiologiske endringene som skjedde under fødselen. Dessuten forsterker det forholdet deres og den biologiske forbindelsen med prosessen de begge går gjennom.
Kjernen i terapeutisk intervensjon er hovedsakelig pedagogisk. Den søker å gi far strategier for å styrke det emosjonelle båndet med både mor og sin nyfødte.
«Hjertet i bevisst oppdragelse er evnen til å være tilstede i enhver situasjon som oppstår.»
– Shefali Tsabary –
2. Intervensjoner fokusert på paret
Basen for terapi i denne henseende er mann-kone-dyaden. Målet er å forhindre depresjon og fremme kvaliteten på båndet som forener dem. Sesjonene tar for seg spørsmål som at begge partnere er foreldre «sammen» og hvordan de må be om hjelp hvis de havner i trøbbel.
Terapien tar også for seg foreldreskapets utfordringer. Den anerkjenner at forholdet mellom mann og kone kan ha gjennomgått visse endringer. For eksempel har de mindre tid å tilbringe med hverandre. Følgelig diskuteres implikasjonene av overgangen fra «mann-kone-dyaden» til «pappa-mamma-baby-triaden».
«Vær bevisst med din oppførsel, ord og svar, både som forelder og bedriftsleder, fordi folk ser på og lærer.»
– John C. Maxwell –
Du er kanskje interessert i å lese Perinatal terapi: anvendelse og mål
3. Familiefokuserte intervensjoner
Disse intervensjonene inkluderer ofte økter med foreldre i lignende situasjoner. Ifølge Birken et al., 2023, er noen av komponentene deres som følger:
- Utdanning for foreldre hvis barn er født for tidlig.
- Psykoedukative mobilapper fokusert på nybakte foreldre.
- Atferdstrening for foreldre til nyfødte i neonatal intensiv.
For mødre finnes et eksempel på nettintervensjon i MomMoodBooster-programmet (Fonseca-Pedrero et al., 2021). Dette opplegget er basert på kognitiv atferdsterapi. Den søker å løse ulike symptomer. For eksempel pessimisme, utilstrekkelig selvfølelse eller sosial isolasjon.
Lovende strategier for behandling av fødselsdepresjon hos fedre
Som du kan se, blir stadig flere tilfeller av fødselsdepresjon hos fedre diagnostisert. Videre er denne lidelsen ofte knyttet til mors fødselsdepresjon.
Av denne grunn er intervensjoner rettet mot forholdet far-mann-kone og mor-pappa-baby-triaden. Resultatene deres er lovende. Når det er sagt, er det nødvendig med ytterligere forskning.
«Når en deprimert person blir aktiv og håpefull, forbedres selvfølelsen alltid.»
– Martin Seligman –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ansari, N.S., Shah, J., Dennis, C.L., et al. (2021). Risk factors for postpartum depressive symptoms among fathers: a systematic review and meta-analysis. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 100(7), 1186–99. https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/aogs.14109
- Birken, M., Chipp, B., Shah, P., Olive, R.R., Nyikavaranda, P., Hardy, J., Chhapia, A., Barber, N., Lee. S., Pearce, E., Lloyd-Evans, B., Perkins, R., McDaid, D., Stefanidou, T., Shafran, R., Pitman, A., Johnson, S. (2023). Exploring the experiences of loneliness in adults with mental health problems: A participatory qualitative interview study. Plos One, 18(3). https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0280946
-
Chmielewska, B., Barratt, I., Townsend, R., Kalafat, E., van der Meulen, J., Gurol-Urganci, I. & Khalil, A. (2021). Effects of the COVID-19 pandemic on maternal and perinatal outcomes: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Global Health, 9(6), e759-e772. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2214109X21000796
- Fonseca Pedrero, E. (2021c). Manual de tratamientos psicológicos: Adultos (Psicología) (1.a ed.). Ediciones Pirámide. https://es.slideshare.net/SilviaValdiviaVasco1/519256960manualdetratamientospsicologicosadultosbyeduardofonsecapedreropdf
- Sweeney, S., MacBeth, A. The effects of paternal depression on child and adolescent outcomes: a systematic review. Journal of affective disorders, 205, 44–59. https://doi.org/10.1016/j.jad.2016.05.073
- Takehara, K., Suto, M., Kakee, N., Tachibana, Y., & Mori, R. (2017). Prenatal and early postnatal depression and child maltreatment among Japanese fathers. Child abuse & neglect, 70, 231–239. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2017.06.011