Hvordan kan man hjelpe noen som skader seg selv?
Noen følelser er for rå. De er av typen vi egentlig ikke vet hva vi skal gjøre med og som fester seg til oss som et ekstra lag, som et merkelig stoff som svir og gjør livet vanskelig. For å lindre denne smerten tyr noen til selvskading. Dette innebærer skader på kroppen som søker å kanalisere og eller bedøve følelsesmessig lidelse for et øyeblikk.
Selvskading er en fullstendig dysfunksjonell handling. Men bak det ligger en svært kompleks sammenslåing av triggere og årsaker som individet sliter med å håndtere. De forstår dem heller ikke. Videre anses denne atferden for å være et folkehelseproblem. Faktisk er det i mange tilfeller knyttet til selvmord.
Forskning utført av det føderale universitetet i Bahia (Brasil) indikerer at den globale forekomsten av selvskading er ekstremt alvorlig i ungdomsbefolkningen. Faktisk lider rundt 20 prosent av unge mennesker av det. Det har en enorm innvirkning på både familier og samfunnet og krever følsomhet i sin forståelse og tilnærming.
La oss ta en titt på noen nyttige retningslinjer du bør følge hvis du finner noen nær deg som viser selvskadende atferd.
Selvskading er hyppigere blant det kvinnelige kjønn.
Hvordan man kan hjelpe noen som skader seg selv
Når noen nær deg skader deg selv, vil du sannsynligvis lure på hvorfor. Tross alt er det vanskelig å forstå hvorfor noen skal kutte eller brenne seg eller begynne å trekke ut håret. State University of New Jersey (USA) gjennomførte en studie der de hevdet at fysisk smerte er en måte å distrahere fra emosjonell angst.
Det er også en annen hypotese. Dette er det faktum at en god del ikke-suicidal selvskading utføres i et forsøk på å «føle noe». Den følelsesmessige nummenheten er så dyp at den som lider av selvskading har behov for å oppleve en eller annen form for følelse. Dette er harde realiteter som vi alle kan komme til å møte på et eller annet tidspunkt.
Men, hvordan bør du opptre hvis noen nær deg skader deg selv? Det første du vil oppleve er ønsket om å redde dem og overbevise dem om ikke å gjenta handlingene sine. Disse strategiene – selv om de er helt forståelige – fungerer imidlertid ikke alltid. Her er en rekke trinn du bør huske på.
Når en person skader seg selv, skammer de seg etterpå. Dette er den eneste mestringsstrategien som er tilgjengelig for dem. De må veiledes i jakten på bedre ressurser og verktøy.
1. Unngå dømming og kritikk
Når du oppdager at noen du kjenner skader seg selv, kan du oppleve følelser av avvisning og forvirring. Derfor sier du kanskje nesten automatisk til vedkommende: «Hvorfor i all verden gjorde du det, er du gal?» Men dette er den verste setningen som noen gang kan komme ut av munnen din. Det er et uttrykk du må unngå for enhver pris.
Hvis du ønsker å hjelpe noen som skader seg selv, unngå dømming, kritikk og impulsive kommentarer. Det siste en person som er i sterk emosjonell krise trenger, er å bli anklaget og straffet. Behold roen og forstå at de bruker den eneste mestringsstrategien de kjenner for å håndtere det som skjer med dem.
2. Anerkjenn følelsene deres og gi dem plass
Selvskading er en dysfunksjonell mekanisme for å håndtere alvorlig emosjonell nød. Deres angst forsvinner ikke ved at du forteller dem at «alt kommer til å ordne seg» og «stol på meg, jeg skal hjelpe deg». Etter at de har skadet seg selv, skammer de seg. Det betyr at det sannsynligvis ikke engang vil være lett for dem å snakke med deg.
Gi dem forståelse. Få dem til å se at du kan sette deg inn i deres virkelighet. Spør dem: «Hvordan føler du deg?» eller «Hvilken følelse opplever du akkurat nå?». Det er klart at det ikke vil være lett for dem å sette ord på det, så gi dem tid og rom.
4. Vis bekymring og omsorg
«Du er ikke alene om dette. Jeg er her for deg. Jeg skal ta vare på deg.» Den som skader seg selv, ønsker å føle noe ved å lindre smertens tyngde gjennom sårene sine. De føler seg også ensomme. Dessuten kan de tro at flokene av tanker og følelser aldri vil forsvinne, og at smerten de føler nå vil være permanent.
De trenger støtte fra miljøet og nære relasjoner slik at de kan være seg selv uten å dømme eller andre som ønsker å kontrollere dem. Så vis dem din oppriktige bekymring. Ikke søk å kontrollere eller påtvinge. Bare konsentrer deg om å ta vare på dem og være der.
6. Vær upartisk, men oppmerksom på deres selvskading
Prøv å unngå intense reaksjoner på skadene deres. Enhver overdreven respons vil få dem til å føle seg enda mer flaue. Ideelt sett vær upartisk og vis dem at de ikke trenger å be om unnskyldning eller si noe hvis de ikke vil.
Unngå også å forsterke stigmaet rundt selvskading. Pass på språket ditt. Begrens dine impulsive reaksjoner og holdninger, ellers kan du oppdage at du plutselig har bygget en mur mellom dere.
Ikke nøl med å gi støtte til å behandle deres fysiske sår som kan være skjult, men som samtidig kan kreve medisinsk hjelp.
Det finnes mange typer selvskadende atferd. Faktisk kan mange av dem gå ubemerket hen. Når du oppdager at noen som står deg nær, skader seg selv, skal du ikke dømme. Vær upartisk. Viktigst av alt, vis dem forståelse og veiled dem til å be om spesialisert hjelp.
7. Husk at du ikke kan ta ansvar for dem
Når du er vitne til en kjær som skader seg selv, vil du redde dem. Faktisk kan du bli besatt av å redde dem, av å gjøre for dem det de ikke kan gjøre for seg selv. Denne tilnærmingen er imidlertid ekstremt farlig, fordi du ikke kan plassere andres oppgaver på dine egne skuldre.
Din funksjon er å støtte, forstå og være der for dem. Du må ikke ta på deg deres ansvar. De må jobbe med sin egen bedring. Selv om du synes det er vanskelig, må du delegere og prøve å stole på dem.
8. Veiled dem til å be om spesialisert hjelp
Bak denne typen situasjoner ligger dype realiteter og erfaringer som selvskaderen ikke har taklet. De har et stort antall følelser å ta tak i. Imidlertid kan de ikke håndtere dem alene. Tross alt har vi allerede slått fast at de ikke har de riktige mestringsstrategiene.
Du må også huske at noen selvskadende atferd har suicidale hensikter. Derfor må du handle. Hvis du ønsker å hjelpe dem, veiled dem mot å søke spesialisert omsorg. Psykologisk terapi, sammen med sosial støtte fra omgivelsene, vil lette den beste fremgangen.
Siste notat
Hvis du er familiemedlem, venn eller partner til noen som skader seg selv, er det én sannhet som ikke kan bestrides. Du vil aldri helt forstå hvorfor de gjør det. Det er noe som er vanskelig å akseptere. Psykiske helseproblemer er faktisk en polyedrisk virkelighet, og det er ekstremt vanskelig å forstå dem i detalj.
I alle tilfeller er det viktigste å vite at disse psykologiske krysningspunktene kan overvinnes. Den som tyr til selvskading, må ta tak i og jobbe i psykologisk terapi med de latente dimensjonene som fremmer atferden. Etter hvert kan de utvikle adekvate verktøy for å håndtere sitt emosjonelle ubehag på en mer effektiv og, fremfor alt, sunn måte.
Til slutt er det verdt å vite hvordan du kan være en venn for dem på deres helbredelsesreise, støtte dem, men ikke stigmatisere dem. Som vi nevnte tidligere, er dette en særlig alvorlig sosial krise for unge mennesker i dag. Derfor er det opp til oss å lære hvordan vi kan forebygge og behandle det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Lemos Lucena, N., Aranha Rossi, T., Galvão Azevedo, L., Pereira, M. (2022). Self-injury prevalence in adolescents: A global systematic review and meta-analysis. Children and Youth Services Review, 142. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0190740922002705#:~:text=The%20global%20lifetime%20prevalence%20of,non%2Dsuicidal%20self%2Dinjury.
- Selby, E. A., Kranzler, A., Lindqvist, J., Fehling, K. B., Brillante, J., Yuan, F., Gao, X., & Miller, A. L. (2019). The Dynamics of Pain During Nonsuicidal Self-Injury. Clinical Psychological Science, 7(2), 302–320. https://doi.org/10.1177/2167702618807147
- Xiao Q, Song X, Huang L, Hou D, Huang X. (2022). Global prevalence and characteristics of non-suicidal self-injury between 2010 and 2021 among a non-clinical sample of adolescents: A meta-analysis. Front Psychiatry, 13. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2022.912441/full