Effektene av ensomhet i barndommen

Lev Tolstoj sa at «Ensomhet i barndommen er som et sverd som sårer hjertet til et barn». Og han hadde rett, ensomhet i barndommen er et springbrett til sykdom. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor.

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 16 april, 2023

Du tror kanskje at ensomhet er eksklusivt for voksne. Imidlertid føler mange barn seg ekstremt ensomme, til tross for at de er omgitt av andre barn. For dem er ensomhet en plagsom følelse som hindrer dem i å ha det bra og gå fremover.

En definisjon av denne følelsen er «forskjellen mellom nivåene av tilhørighet og forbindelse med andre, hva vi oppfatter og hva vi ønsker» (Perlman et al., 1981). Ensomhet, som enhver menneskelig opplevelse, «berører» og overvelder også mestringsressursene til barn, noe som gjør dem mer sårbare for betydelige kliniske lidelser som depresjon.

Ensomhet i barndommen

Barn er ofte omgitt av andre barn på skolen, i parken, eller til og med på andre barns bursdagsfester. Men til tross for deres rikdom når det gjelder sosiale kontakter, kan de føle seg ekstremt ensomme. Det faktum at de er i kontakt med andre langt fra redder dem fra slike følelser. Tross alt er det velkjent at opplevd ensomhet kan eksistere side om side hos individer med rike sosiale miljøer. (Cacciopo et al., 2006).

Den perioden av livet som avgrenser barndom og ungdomstid er plaget med endringer, noen av dem ganske dype. For eksempel kan det faktum at barn og unge må bytte skole når de blir eldre endre eller påvirke hele deres interaktive kontekst.Eendringer av denne typen kan bli faktorer som øker risikoen for å bli fengslet av ensomhet.

Hvorfor føler noen barn seg ekstremt ensomme?

Både barn, ungdom og voksne føler seg til tider ensomme. Det er en del av livet. Faktisk har forskning oppdaget at rundt tre til fire av ti barn opp til 15 år føler seg ensomme (Yange et al. 2020).

Jenter opplever denne følelsen oftere og mer intenst enn gutter. I tillegg øker oppfatningen av denne ubehagelige emosjonelle tilstanden i følgende tilfeller (Xerxa et al., 2021):

• Å ha en funksjonshemming.
• Å ha en mor med depresjon.
• Å bli mobbet eller krangle med andre barn.
• Å foretrekke virtuelle relasjoner, i stedet for fysiske.
• Å ha en annen seksuell legning enn normen.
• Å ha foreldre med depresjon, angst og/eller rusmisbruk.

Av disse grunnene, og for de som vi skal forklare nedenfor, har ensomhet i barndommen kommet til den offentlige arenaen. Bortsett fra å ha en betydelig innvirkning på mentalt velvære, er det en potent risikofaktor for fysisk sykdom. Derfor, for å kunne hjelpe barn som lider av ensomhet, må vi vite hvordan vi identifiserer dem.

Effektene av ensomhet i barndommen

Å oppleve ensomhet øker ofte risikoen for også å lide av ulike kliniske lidelser. Forskning utført på ensomhet i barndommen antydet en spesifikk sammenkobling av sosial angst og depresjon (Maes et al., 2019).

Dessuten vet vi at individer som oppfatter denne følelsen oftere har større sannsynlighet for å dø tidlig, uavhengig av hvor mye penger de tjener, utdanningen de har, kjønn eller etnisitet. Dette skyldes påvirkningen som ensomhet har på følgende parametere (Yang et al. 2016):

• hypertensjon
• betennelse mediert av C-reaktivt protein
• økt kroppsmasseindeks og midjeomkrets

Når ensomme barn vokser opp, kan ensomheten deres bli kronisk og de kan oppleve psykiatriske symptomer. Tegn på angst eller rusmisbruk, sammen med depresjon, er de hyppigst oppdagede gruppene av kliniske entiteter i disse tilfellene.

På den annen side betyr ensomhet i barndommen at de beskrevne psykiatriske symptomene kan påvirke et individs emosjonelle og psykiske univers gjennom hele livet (Xerxa et al., 2021). Ensomhet er også relatert til selvmordstanker (Goodfellow et al., 2023).

Hvordan hjelpe ensomme barn

Det er viktig å skape, utvikle og implementere intervensjoner som har barnets funksjon på skolen i sentrum. Målet er å lindre de negative effektene som denne følelsen har når den ikke bare er sporadisk, men kronisk. For eksempel vil det å fremme et større bånd med skolekonteksten være en beskyttende faktor mot potensiell ensomhet.

Disse intervensjonene bør også ta hensyn til rollen som familien spiller. Familier som støtter barna sine, når det gjelder ensomheten de opplever, fremmer deres psykiske velvære. Slik sett er tilstrekkelig kommunikasjon og god evne til empati med barn nøkkelen.

Som du kan se, er ensomhet en følelse med potensial til å ha en ødeleggende effekt på sinnet til barn. BUP er spesielt nyttig i tilfeller av ensomhet i barndommen. Programmer som fremmer interaksjon med andre barn, samt ulike kognitiv-atferdsterapi-teknikker, motvirker effekten av denne følelsen som depresjon, angst og til og med selvmord.