Hva vil det si å gå med hendene bak ryggen, ifølge psykologien?

Har du noen gang sett noen gå med hendene bak ryggen og lurt på hva det betyr? Du har sikkert lagt merke til eldre voksne som gjør det mens de spaserer over et torg, eller verdensledere som gjør det mens de er på omvisning. Det er en så vanlig holdning at den ofte går ubemerket hen, men den sier mye mer enn den ser ut til.
Denne holdningen gjentas i forskjellige sammenhenger og symboliserer alt fra autoritet til dyp refleksjon. Selv om det ikke finnes én enkelt betydning, tilbyr heldigvis psykologi og kroppsspråkanalyse noen mulige forklaringer. Vi utforsker dens sannsynlige tolkninger og hvorfor den kan si mer enn du tror.
Et tegn på introspeksjon
Mange inntar denne holdningen når de går, når de tenker eller prøver å organisere tankene sine. I stille sammenhenger antyder det å gå med hendene bak ryggen et øyeblikk med refleksjon eller beslutningstaking. Derfor er det vanlig å se den hos folk som tar turer alene i parken, under målløse spaserturer eller mens de venter i stillhet.
Sikkerhet og kontroll
I formelle eller profesjonelle sammenhenger kan denne posisjonen tolkes som en dominerende holdning. Den kan observeres når noen søker å demonstrere trygghet, selvsikkerhet og kontroll.
I forbindelse med dette tolkes det også som fravær av trussel eller frykt når skuldrene og hendene er avslappede. Dette observeres i situasjoner der personen ønsker å opprettholde en rolig oppførsel, for eksempel under guidede turer eller gruppesamtaler.
En vane
I noen tilfeller har det ikke en dyp mening å gå med hendene bak ryggen. Det kan rett og slett være en vane, en måte å gå på som noen gjentar uten å tenke over det. Dette er veldig vanlig blant eldre mennesker. Det finnes også sammenhenger der denne posisjonen er mer normalisert, spesielt i formelle eller tradisjonelle øyeblikk, som seremonier eller institusjonsbesøk.
Autoritet
I motsetning til å krysse armene foran seg, som kan virke defensivt eller tilbaketrukket, kan det å plassere hendene bak ryggen antyde autoritet. Med andre ord kan personen føle seg selvsikker, spesielt hvis de går med besluttsomhet og trygghet og holder hodet høyt.
Denne typen holdning sees hos autoritetsfigurer, som militært personell, politibetjenter, statsoverhoder, eller til og med hos personer som har en viss naturlig lederholdning når de går offentlig.
En underkastelsesholdning
Å skjule hendene mens man går kan også kombineres med annet kroppsspråk og endre betydningen. Når noen går med hendene på ryggen og blikket ned, kan det tolkes som en holdning av underkastelse, lydighet, usikkerhet eller sårbarhet, eller et ønske om å unngå kontakt med omgivelsene. Dette kan for eksempel sees hos butlere.
Frustrasjon eller spenning
Hvis den ene hånden griper tak i den andres håndledd, sier eksperter at det kan være et tegn på frustrasjon og et forsøk på selvkontroll. Det samme gjelder å gripe tak i armen bak ryggen, som om man prøver å hindre den i å bevege seg fremover.
Dette er en vanlig bevegelse under en konfrontasjon, når man venter på spente nyheter, eller i situasjoner der en person prøver å kontrollere en reaksjon. I offentlige sammenhenger, som et møte eller en diskusjon, kan dette kroppsspråket gjenspeile en innsats for å bevare fatningen.
Avslutningsvis kan det å gå med hendene bak ryggen være en enkel vane eller reflektere ulike betydninger avhengig av konteksten. Som med alle kroppsbevegelser er betydningen verken absolutt eller universell, men den gir ledetråder om hvordan en person føler seg eller hvordan de ønsker å uttrykke seg. Neste gang du ser noen gjøre det, eller du gjør det selv, analyser det i kontekst for å prøve å vurdere hva som skjer inni deg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Baró, T. (2012). La gran guía del lenguaje no verbal. Paidós.
- Pease, A., & Pease, B. (2006). El lenguaje del cuerpo. Editorial Amat.
- Pont, T. (2010). La comunicación no verbal. Editorial UOC.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.