Hva er positiv forsterkning og hvordan bruker du det?

Hva er positiv forsterkning? Hvordan kan vi bruke det? Vi kommer til å se nærmere på dette i dag, og i tillegg vil vi bli kjent med det store utvalget av forsterkninger vi kan bruke, ikke bare i terapi, men også i det daglige livet vårt.

Skrevet og verifisert av psykologen Laura Ruiz Mitjana.

Siste oppdatering: 23 desember, 2022

Hvordan kan vi sikre at noen gjentar visse atferdsmønstre? Hvordan øker vi forekomsten av dem? Alt er relatert til positiv forsterkning, en prosedyre som brukes spesielt i utdanning og atferdsterapi der folk søker å styrke visse ønskede atferder eller holdninger.

Men hva mer vet vi om positiv forsterkning? Hvordan brukes det? Hvilke typer forsterkninger finnes? Hvordan er det forskjellig fra straff? Hvis du vil vite svarene på disse og andre spørsmål, samt oppdage mulige forsterkninger du kan bruke i ditt daglige liv, så les videre!

Hva er positiv forsterkning og hvordan bruker du det?

Positiv forsterkning er en mye brukt ressurs innen atferdsterapi og utdannelse. Denne typen forsterkning inkluderer alle elementene som kan øke sannsynligheten for at en viss respons vil oppstå.

Vi snakker her om ting som vil hjelpe oss med å konsolidere visse atferdsmønstre og hjelpe dem til å forekomme oftere. Disse har en tendens til å være, ganske logiske, hensiktsmessige og positive atferder og holdninger, for eksempel å sitte ordentlig ved bordet.

En viktig person innen dette feltet er B.F. Skinner, en amerikansk psykolog som er kjent for sin atferdsteori. Han foreslo positiv forsterkning som et middel for å la visse atferdsmønstre bli forsterket. Ifølge ham er positiv forsterkning alt som hjelper oss med å gjenta ønsket atferd.

Skinner markerte seg for å systematisk beskrive egenskapene til denne typen læringsprosedyrer. I tillegg til dette brukte han det på flere forskjellige felt, og spesielt innen utdanning.

Positiv forsterkning er dessuten en teknikk som utgjør en del av operant betinging. Dette er et læringssystem som er basert på anvendelse av forsterkninger og straffer for å øke eller redusere sannsynligheten for at visse atferder oppstår.

Gjennom denne typen prosedyrer skaper personen en tilknytning mellom oppførselen sin og konsekvensene av den.

Eksempler på positiv forsterkning

Hva er dermed den faktiske positive forsterkningen? Nesten hva som helst. Det kan være ros (verbal forsterkning), gjenstander, gester, gaver, premier, ord og mat, blant mange andre ting.

Avhengig av arten og egenskapene til den positive forsterkningen, kan den tilhøre en eller annen type; det finnes flere typer positiv forsterkning. I denne artikkelen vil du oppdage hva disse typene er.

Hvordan bruke positiv forsterkning

En rekke faktorer vil gjøre positiv forsterkning mer effektivt. De er relatert til hvordan du kan vite hvilken fremgangsmåte og type forsterkning du skal bruke:

• Umiddelbar. Ideelt sett bør positiv forsterkning påføres umiddelbart etter at ønsket oppførsel (dvs. den vi ønsker å forsterke) oppstår.
• Påfølgende. Positiv forsterkning skal vises like etter ønsket oppførsel, ikke før eller under den.
• Kontingent. Vi bør alltid bruke positiv forsterkning når atferden vi ønsker å forsterke oppstår.
• Periodisk. Denne perioden for prosedyren bør utvides for å konsolidere ønsket atferd.
• Valg av forsterkning. Vi må velge nye og mangfoldige forsterkninger som kan holde personen motivert.

Når vi bruker positiv forsterkning, må vi også ta hensyn til følgende for at den skal være effektiv:

• Vi må presist spesifisere atferden vi ønsker å forsterke.
• Vi må kontrollere eventualiteter (eller andre forsterkninger) som kan konkurrere med vår.
• Til slutt må vi unngå at personen kjeder seg med forsterkningen. Sånn sett må vi sørge for at varigheten av forsterkningen ikke er overdreven, og vi bør ha en idé om hvor lenge den skal vare.

Forsterkning og straff

For å tydeligere forstå hva positiv forsterkning er, bør vi definere det antagonistiske forholdet mellom forsterkning og straff.

Forsterkning, som vi sa, er en hvilken som helst stimulans som øker sannsynligheten for at en bestemt respons vil oppstå. Dette kan være positivt (når forekomsten av et element gjør at oppførselen øker) eller negativ (når fjerningen av et element også gjør at oppførselen øker).

Et eksempel på positiv forsterkning kan være å rose et barn hver gang de er ferdig med frokosten. I motsetning til dette ville negativ forsterkning være å ta bort oppgaver de ikke liker hver gang de er ferdige med leksene sine.

Begge forsterkningene (enten å rose eller ta bort oppgaver), hvis de gjentas over tid rett etter atferden vi vil oppmuntre til, vil øke sannsynligheten for at denne ønskede oppførselen oppstår. (I dette tilfellet vil det være barnet som spiser all frokosten eller fullfører leksene sine).

På den annen side er straff det motsatte av forsterkning. Dette vil vanligvis redusere sannsynligheten for at personen gjør endringer i atferden vi vil eliminere.

På den ene siden har vi positiv straff. For eksempel å be et barn å stå mot en vegg, gi dem en streng samtale eller kjefte på dem. På den annen side er negativ straff å fjerne noe som barnet ønsker. Noen eksempler er å ta fra dem TV-tiden eller forby dem å gå ut i løpet av helgen.

Forskjeller mellom prosedyrer

Så den vesentlige forskjellen mellom “positiv eller negativ” av begge prosedyrene er tilleggelse (positivt) eller fjerning/forsvinning (negativt) av et atferdselement. Hovedkarakteristikken ved forsterkningsprosedyren er at den søker å fremme ønsket atferd. Derimot søker straffen å eliminere uønsket oppførsel.

Typer positiv forsterkning

Det er opptil totalt seksten typer positiv forsterkning, gruppert etter seks kriterier, i henhold til Vallejo Behavioral Therapy Manual (2012):

1. Hva er positiv forsterkning?: I henhold til opprinnelse

Positiv forsterkning, i henhold til opprinnelse (forsterkende verdi), kan klassifiseres som:

• Primær. Det har en medfødt verdi. For eksempel mat.
• Sekundær. Disse blir forsterkere gjennom læring og er mer spesifikke.
• Generalisert. Dette er forsterkere av flere responser. For eksempel penger eller tegnøkonomi.

2. I henhold til forsterkningsprosessen

I henhold til dette kriteriet kan positiv forsterkning være av to typer:

• Ekstrinsisk. Fremgangsmåten er åpen og observerbar (for eksempel et kompliment)
• Intrinsisk. Fremgangsmåten er skjult (for eksempel en tanke)

3. I følge administratoren

Avhengig av hvem som administrerer den positive forsterkningen, kan den være av to typer:

• Ytre. Noen administrerer forsterkningen til personen.
• Selvforsterkning. Det er personen som administrerer forsterkningen innad.

4. Hva er positiv forsterkning?: I følge mottakeren

Avhengig av personen som mottar forsterkningen, kan vi fremheve følgende:

• Direkte. Personen selv mottar forsterkningen.
• Stedfortredende. Personen observerer hvordan en annen person mottar forsterkningen.

5. I henhold til naturen av den

Avhengig av dens natur, kan positiv forsterkning ha følgende former:

• Materiell eller håndgripelig. Den har en fysisk enhet (for eksempel en sykkel).
• Spiselig eller manipulerbar. Spist eller manipulert (f.eks. godteri).
• Sosial. Mellommenneskelig karakter, inkludert verbalt og ikke-verbalt språk (f.eks. en klem).
• Aktiv. En hyggelig opplevelse for personen (for eksempel å gå på kino).
• Premack-prinsippet. Når lavfrekvent atferd øker sannsynligheten for forekomst ved å assosieres med en høyfrekvent.

6. Hva er positiv forsterkning?: I henhold til programmering

Til slutt, ifølge programmering, finner vi følgende typer forsterkninger:

• Naturlig. De har stor sannsynlighet for å vises i omgivelsene.
• Kunstig. De brukes under spesifikke betingelser.

Oppdragelse gjennom positiv forsterkning

Det er tydelig at bruk av positiv forsterkning gir veldig positive resultater i oppdragelsen. Videre utgjør den en del av bredere atferdsprogrammer og behandlinger, som ABA-terapi (Anvendt atferdsanalyse), utviklet av klinisk psykolog Ole Ivar Løvaas, og spesielt indisert for barn med autisme.

Som vi sa, er positiv forsterkning også en del av bredere atferdsteknikker eller programmer, slik som differensialforsterkning av inkompatibel atferd, differensialforsterkning av alternativ atferd osv.

I alle av dem brukes positiv forsterkning som et verktøy som lar en person styrke og forsterke oppførselen de ønsker å opprettholde. Med andre ord de som er adekvate eller passende.

Positiv forsterkning er veldig passende, ikke bare for å opprettholde ønsket atferd, men også for å skape (etablere) atferd som ennå ikke eksisterer.

Vi finner mange positive sider ved denne ressursen: Å gjøre et barn lykkelig med forskjellige objekter og handlinger, veilede dem i en respektfull læringsprosess og motivere dem med forskjellige forsterkninger for å hjelpe deres utvikling. Forsterkning kan faktisk være et pedagogisk verktøy som gir læring.