En psykisk lidelse gjør meg ikke til en voldelig person
En psykisk lidelse er ikke en indikasjon på vold. Kanskje er det mangelen på kunnskap om mentale sykdommer som provoserer frykt og som gjør at vi distanserer oss fra mennesker som trenger oss. Som alle andre, kan de bli sinte, men det er ikke nødvendigvis et resultat av deres sykdom, og det definerer heller ikke en person som voldelig.
Jeg er ikke en voldelig person. Jeg føler meg bare misforstått og maktesløs.
Dessverre er det alltid blitt antatt at det finnes en sterk link mellom psykiske lidelser og vold. I sånn grad at det pågår en utspredt diskriminering og avvisning av mennesker med psykiske lidelser. Dette har dessverre skapt et stort stigma rundt psykiske lidelser.
Et vidt spekter av psykiske lidelser
Når vi tenker på psykiske lidelser så er det de mest seriøse som kommer til minne; psykopati, schizofreni og borderline personlighetsforstyrrelse. Men vi innser ikke at det også finnes mange andre og langt mer vanlige lidelser, som angst og spiseforstyrrelser.
Så hva er det egentlig som skjer? Hvorfor antar vi at mennesker med psykiske lidelser er voldelige? Svaret finner vi i de voldsepisodene som du hører om. Ta borderline personlighetsforstyrrelse som et eksempel. I dette tilfellet kan en person leve et høyst normalt liv, men de kan agere på visse situasjoner med vold. Det skjer som oftest når deres symptomer ikke er under kontroll.
Å agere voldsomt i en spesifikk situasjon gjør dem ikke til aggressive personer rent generelt. Det er helt enkelt en reaksjon på omstendigheter som de ikke vet hvordan de skal håndtere fordi de har et problem. Dette betyr ikke at vi behøver å være redde for alle som lider av samme form for psykiske lidelse. Det betyr heller ikke at denne typen av oppførsel er vanlig hos personer med psykiske lidelser.
Nitti-åtte prosent av alle personer som har schizofreni utfører ikke voldelige handlinger i løpet av sine liv.
Som vi allerede har sagt, så er spekteret for psykiske lidelser ganske bredt og det er langt fra alle som manifesterer seg med tegn på vold. Angstlidelser og depresjon er psykiske lidelser som hindrer en person i å leve et normalt liv. Burde vi virkelig stemple disse personene som voldelige eller gale? Burde vi virkelig være redde for dem? Nei, vi burde aldri gjør generaliseringer innenfor feltet av psykiske lidelser.
Ifølge informasjon publisert i tidsskrifter som Journal of the Spanish Neuropsychological Association og World Pscychiatry så er bare 10% av personer med psykiske lidelser involvert i kriminell aktivitet. Dette er et ganske forklarende fakta.
Jeg er ikke voldelig, det er mentale lidelser som er stigmatisert
Det som står klart hva gjelder psykiske lidelser er at det er svært stigmatisert. Det store spørsmålet er hvorfor. Alle de tidligere nevnte faktorene kommer fra vår egen kultur. Stigmaet rundt psykiske lidelser forsterkes av bøker, filmer og av historien selv.
I tillegg har senter og institusjoner som har behandlet disse lidelsene tradisjonelt blitt plassert utenfor samfunnet fordi man anså at deres pasienter var potensielt farlige. Man tenkte (heldigvis mindre nå) at psykiske institusjoner huset personer som når som helst kunne påføre andre alvorlige skader på grunn av deres mangel på selvkontroll.
Medias rolle i fremstillingen av psykiske lidelser
Media framstiller en mindre vanlig og mer negativ virkelighet, spesielt når det gjelder psykiske lidelser. Dette skaper et nesten djevelsk bilde av de som lider av dem, noe som igjen har ført til en ubegrunnet frykt i samfunnet.
La oss ta eksempelet Beth Thomas, en jente som ble misbrukt av sin far fra hun var et barn. Dette utløste en form for psykose hos henne. Beths tilfelle ristet omverden og skremte hennes foreldre og andre familiemedlemmer. Hennes lidelse var et resultat av noe hun ikke selv hadde valgt, men som ble påtvunget av andre. I dag har hun det mye bedre og lever et vanlig liv.
Min psykiske lidelse hindrer meg ikke fra å leve med deg i samfunnet, det er heller ikke en barriere mot at vi kan jobbe sammen. Dine fordommer er, på den andre siden, de eneste hindrene jeg har møtt.
Det er sant at Beth har hatt en voldelig oppførsel, men bare mot sin egen familie. Det er sjeldent at man finner at denne oppførselen rettes mot samfunnet generelt. Det er menneskene nærmest pasienten som påvirkes mest. Men bortsett fra sin lidelse, så er hun en person lik deg og meg, og det er ingen grunn til å være redd for henne.
Med dette i sinnet står det klart at det å være redd for en person med en psykisk lidelse bare betyr at du ser på lidelsen på feil måte. Ikke alle lidelser innebærer voldelig oppførsel, og ikke all vold er rettet mot samfunnet.
Kan du forestille deg at du har en psykisk lidelse og at alle unngår deg som om du hadde pesten, selv om du ikke er en voldelig person? Dette ville sannsynligvis forverre din situasjon. Derfor er dyptgående kunnskap om psykiske lidelser positivt både for oss og for de som lider av dem. Vi kan aldri hjelpe dem om vi ikke klarer å forstå dem.
