Helt eller offer: to måter å håndtere personlige kriser på
Når det kommer til personlige kriser, kan vi velge å ikke gjøre noe og bli dratt med som et blad i vinden. Eller vi kan være som en stein på bakken. Vi kan flyte på kraften av elven for å stige til overflaten, glinsende og vakker. Det er åpenlyst at ingen kommer ut av det uberørt, men vi kan bli en helt i vår egen fortelling.
Personlige kriser inkluderer nesten bestandig et tap. Av og til kommer vi til et veiskille hvor vi vet at noen deler av våre liv må bli etterlatt. Vi må akseptere at vi ikke lengre er de samme som vi var.
Andre ganger, mister vi noe eller noen. Uforutsette hendelser tvinger oss til å endre oss, slite, og gjøre alt vi kan for å hindre at vi mister oss selv og blir dratt med av skjebnen.
“Uten krise er det ingen utfordringer, uten utfordringer er livet en rutine, en sakte pine. Uten krise er det ingen fortjenester.”
– Albert Einstein-
Dette gjør at vi møter et nesten opplagt faktum. I møte med vanskeligheter, har vi to muligheter: å stå i ro eller å bevege oss fremover. Å være evige ofre av omstendigheter, eller å stige opp som noen som fortjener nye muligheter. Det burde bli sagt, at det ikke er enkelt. Ingen lærte oss hvordan vi skal være en “helt” eller hvilke strategier vi burde bruke for å overkomme hindringene i livets vei.
Personlige kriser: å miste balansen vår
Å miste jobben, å gå gjennom et brudd, å se i speilet at du ikke er like ung som du en gang var, å oppdage at mennesker du bryr deg om ikke bryr seg om deg på samme måte… De er nesten helt normale hendelser i livene våre. Men uansett hvor normale de er, blir vi aldri helt vandt til dem.
Det er en grunn til det: glede er en balanse, en følelse av trygghet, følelsen av at vi har ting under kontroll. Derfor, enhver endring, uansett hvor små de er, er tolket som en trussel. Det er en uforventet hendelse vi ikke vet hvordan vi skal reagere på.
Å gjenkjenne vår hjelpesløshet er faktisk en god plass å begynne. Å oppleve forvirrelse etter en skuffelse eller tap tvinger oss til å være stille og å reflektere. Faktisk, ordet “krise” kommer fra det greske ordet “Krisis” og betyr Jeg bestemmer, jeg dømmer, eller jeg separerer. Det er en invitasjon til å bli klar over og å ta grep på våre omstendigheter og bestemme hva vi skal gjøre.
Noe interessant som psykologene Richard Tedeschi og Larry Calhoun diskuterer i boken deres “The Handbook of Posttraumatic Growth”, er at når vi tar steget til å møte våre personlige kriser, begynner vi å snakke en annen type språk.
Nesten uten å vite hvordan, oppdager vi at vi har nye talenter. Vi ser at vi er sterkere enn vi trodde og at i kampen for vårt liv er vi vår egen helt. Det som først virket nesten utålelig eller umulig vanskelig, blir en livslærdom.
Vi er alle ofre av personlige kriser, men vi har alle ressursene til å håndtere dem
Det er mange typer av kriser: utviklingskriser koblet med ulike stadier av livene våre, situasjonskriser som er relatert til ulykker og naturkatastrofer, eksistensielle kriser koblet til våre livsmål eller verdier… De har alle to ting til felles: effektene på vårt humør og vår oppførsel.
Det er beregnet at nesten 80% av oss vil gå gjennom en eller flere personlige kriser. Vi vil være, på en måte, ofre av skjebne. Ofre av omstendigheter eller av hendelser som vi påfører oss selv.
Men, vi har alle ressursene vi trenger til å bevege oss fra denne tilstanden av svakhet og emosjonell ustabilitet til det andre stedet hvor vi kan få et nytt perspektiv, noe som styrker oss til å få igjen kontroll og balanse. Og til å vokse.
Gilbert Ross, en filosof som spesialiserer seg i personlig vekst, sier at all motgang er en form for naturlig seleksjon. Bare de som aksepterer utfordringen og endrer seg vil bevege seg fremover. Bare de som har en selvtillit som vokser ut av det og de som overkommer frykten sin.
Personlige kriser, enten vi liker det eller ikke, skjer mer og mer i verden i dag. Vi lever i en tid av konstant endring og usikkerhet. Det som er sikkert i dag kan bli usikkert imorgen. Det som definerer oss nå kan bli borte i morgen. Å være forberedt på endringer er en uvurderlig psykologisk ressurs. La det være kraften av styrken og vit at bak hver krise er det en mulighet.
