Glede har ingen grense

Når mattestudentene mine spør meg hva en grense er, forteller jeg dem at en grense er en bevegelse. En bevegelse som av og til ender i en avgrunn og av og til aldri ender. Det kan være en bevegelse mot “å ha noe”. Men bringer dette glede?

De fleste foreldrene forteller barna deres at de må være en maur og avvise gresshopperen. (sjekk ut fabelen Mauren og Gresshopperen hvis du ikke forstår). Gresshopperen var, selvfølgelig, den skyldige i slutten av fortellingen. Fremtiden er uforutsigbar og du vet aldri hvor mange ressurser du trenger hvis ting blir vanskelige.

Barn forstår ikke først kompleksiteten av denne filosofien, og ser på kunnskap som en måte å bestå eksamen på. Og dette gir foreldrene deres glede.

Denne kunnskapen vil bety noe helt annet når de forelsker seg. Ved den tiden vil de vite alt. De vil være fascinerte med muligheten til å oppdage alt de kan. Dette er hvordan kjærlighet blir motoren til kunnskap. En bevegelse som forsterker seg selv med idealiseringen som uunngåelig dukker opp ved en tidlig alder.

Glede og “behovet for å ha”

En av de mest hyppige motivasjonene er “behovet for å ha”. Vi lever i et samfunn som hele tiden beveger seg mot et forbrukersamfunn. Det oppmuntrer oss til å holde på livskvaliteten vår, eller til og med øke den, ved å få mer og mer.

Penger tar fordel av dette behovet og lurer oss. Det forfører vår verdighet, vår kropp eller våre uselviske motiver. Det er slik penger oppnår en attraksjon som få kan motstå, som mange har solgt sjelen sin til djevelen for.

Penger blir gulroten. Det er sikkert at vi går hvor mennesker går, men mennesker går hvor penger fører dem. Det faktum at noen utfører en viss aktivitet blir en berettigelse for andre til å følge dem.

Det er det som har ført mange mennesker i politikk og sport til å misbruke deres makt og deres kropp til å bevege seg fremover. Det er også det som gjorde at en stor del av Nazityskland fulgte innfallene til en morder. Hvis alle går dit er det garantert veien til glede. Og, hvis det er tilfellet, hvorfor burde vi ikke følge dem?

Glede og fornøyelse

En annen “motor”, og på samme tid en kilde til misnøye når det kommer til glede, er fornøyelse. Ønsket om å søke tilfredsstillelse gjør at vi slipper ned forsvaret vårt. Det gjør at vi vil ha midlertidige ting heller enn permanente. Det gjør at vi leter etter kortlevde nytelser, heller enn langlevd glede. På denne måten forfører fornøyelse vår svakhet – nyt i dag, fordi du vil kanskje ikke ha morgendagen.

Men hvem kan kjempe mot denne ustanselige meldingen? Avisene er fulle av uhell og viser få grunner til å ha håp. Men uansett kan vi anta at vi vet hvor ting skjer.

Fortsett å beveg deg fremover

Dette er hvordan vi kommer til det punktet hvor vi ikke bryr oss om vi dør, så lenge vi tilfredsstiller vårt ønske om fornøyelse. Men wow, går ikke dette direkte imot meldingen til fabelen om holdningen til mauren? Ideen av å lagre, bare i tilfelle. Dette er måten nevrose oppstår på, en anarkistisk oppførsel som ender opp med å ødelegge den andre personen. I alle deres forsøk på å fortsette, har personen glemt grunnen til at de er til… og enkel fornuft også. Det er det som skjer når du ikke vet om du burde velge ansvar eller nytelse.

Vi glemmer fornuften som gir oss grunnene til å fortsette når alt begynner å bli komplisert. Årsaker som har lite eller ingenting å gjøre med penger og mye å gjøre med våre sanne verdier og de rundt oss. La oss huske viktigheten av denne fornuften, ved å vurdere den berømte kunsten av Viktor Frankl, hvor han beskriver hvordan fornuft, til tross for om det var sant eller ikke, førte mange mennesker til å overleve forferdelige tilstander i konsentrasjonsleirene. Uten det ville de virkelig ha gitt opp. 

Glede som en dyd

En mer tiltrekkende tolkning av glede er en som har med verdi. Det setter oss i førersetet og gjør at vi tenker på våre objektiver. Det gjør at vi tenker på verdier som å takke, å tilgi eller å elske. Aktiviteter som omfavner fortiden, nåtiden og fremtiden i oss selv. Aktiviteter som vil forsikre et godt utfall i vår personlige fortelling og muligheten til å dele i nåtiden og å gi oss håp for fremtiden.

På denne veien er det også et ønske om å vite. Om å bli kjent med andre, men også om å bli kjent med oss selv. En annen kunnskap som aldri vil slutte, akkurat som den første, men en som gir oss ro og trygghet. Hvis vi går denne veien gjennom livet vil det bli spørsmål, og noen svar. Vår skygge vil bli vår glede. Skyggen som viser oss forskjellen mellom behovet for å ha og behovet for å være.

Søket etter glede vil bli en grense uten en slutt. Glede er bevegelse og likevel har det også noe av det endeløse. Så la oss lære å gå gjennom dets romslige kamre.