Fremmedfrykt: Definisjon, risikofaktorer og forebygging

Fremmedfrykt eller xenofobi, lyder som et sterkt ord. Når mediene bruker det, refererer de vanligvis til alvorlige tilfeller av forholdsvis organiserte grupper av mennesker som har begått en forbrytelse mot en person av annen etnisitet eller nasjonalitet. Men det er ikke alt fremmedfrykt er.

Vi snakker sjelden om situasjonene som skjer hver dag over hele verden. Vi snakker sjelden om de små tankene og ideene som går gjennom mange menneskers sinn. Er det for eksempel fremmedfrykt å tenke at noen er en dårlig arbeidstaker basert på opprinnelsesland? La oss reflektere over det.

Hva er fremmedfrykt?

Fremmedfrykt er ikke bare fysisk aggresjon mot noen på grunn av deres nasjonalitet – selv om det er en ekstrem form for fremmedfrykt som selvsagt kan skape mye skade for offeret og samfunnet generelt. I virkeligheten er det mye mer enn det.

Kjernen av fremmedfrykt er den sosiale utestengingen av et individ basert på opprinnelsesland, som vanligvis er forskjellig fra aggressorens. Utestengingen kan ta form av direkte oppførsel, inkludert å nekte å leie ut en leilighet til noen på grunn av deres nasjonalitet eller hudfarge.

Men det inkluderer også holdninger og overbevisninger som fører til stereotypier og generaliseringer om andre mennesker, for eksempel å tenke at en viss nasjonalitet er gjerrig, eller folk av annen nasjonalitet er problemskapere. Sannheten er at selv når du ikke er voldelig, kan du fremdeles uttrykke fremmedfrykt gjennom dine tanker og holdninger av frykt og avvisning.

Hvilke risikofaktorer fører til fremmedfrykt?

Hvis vi er et slikt avansert samfunn, hvorfor er fremmedfrykt så utbredt? Den nåværende tilstanden av usikkerhet som vi hele tiden lever under, er en medvirkende faktor. For eksempel har det vært terrorangrep i nærheten, begått av mennesker fra ulike land. Når det er en felles faktor som knytter disse angrepene sammen, utløser det fremmedfrykt mot den nasjonaliteten.

Disse hendelsene har satt oss på konstant vakt, engstelige og redde, forberedt på å kjempe eller flykte. Å være i en konstant tilstand av angst gjør at vi vil finne noen å skylde på for hvordan vi føler oss. Og hvem skylder vi på? Folk som er forskjellige fra oss.

Så vi har en tendens til å distansere oss fra disse menneskene, enten det betyr å isolere dem eller isolere oss selv. Mangelen på direkte kontakt med andre kulturer gjør det umulig for oss å utfordre og dermed bryte ned de ubegrunnede ideene om hvor farlig vi tror de er. Derfor er avstand en annen viktig risikofaktor for utviklingen av fremmedfrykt.

Hvordan kan vi forhindre fremmedfrykt?

Det første skrittet mot å forhindre fremmedfrykt er å snakke med folk fra andre land og bli kjent med andre kulturer. Dette vil hjelpe oss med å empatisere med dem og forstå at de ikke er så forskjellige fra oss, og at (selvfølgelig) de fleste av dem ikke er potensielle terrorister som ønsker å ødelegge våre liv. Det vil også gjøre oss mer følsomme overfor deres historier og de utfordringene de møter som et samfunn.

Vi stopper ikke ofte opp for å tenke på hvordan det er for noen å forlate landet sitt og sette hele livet på spill. Hvis de hadde det bra i hjemlandet, ville de sannsynligvis ikke ha lagt ut på en slik vanskelig reise, der de må ofre det å være hjemme hos sine familier for et eventyr som føles mer farlig enn spennende. Uansett hva de gjør, er både de selv og deres kjære i fare, fordi å bli der de er ofte betyr den sikre død.

For å hindre fremmedfrykt, må statlige institusjoner implementere virkelig effektive integreringsprogrammer. Programmer der gjennomsnittlige borgere virkelig kan bli kjent med folk som kommer fra andre land. Og fagfolk til å mekle i eventuelle konflikter som måtte oppstå.

Til slutt er det viktig å spre sannferdige meldinger om mennesker av forskjellige nasjonaliteter, uten en skjult politisk dagsorden som nærer frykt og hat.

Bilder gjengitt med tillatelse av William Stitt, Eddy Lackmann og Vlad Tchompalov.