Forklaringsstiler og følelser
Har du noen gang tenkte at du ikke ser verden hvordan den egentlig er, men hvordan du er i stedet? Det er et godt grunnlag for denne typen tenkning. Fordi filtrene vi bruker på hendelser varierer fra person til person. Videre bestemmer disse forklaringene eller årsakene du gir til hendelser følelsene dine. Det er derfor forklaringsstiler er så viktige.
Disse tankegangene starter fra det øyeblikket du ankommer verden. Når du lever, eksperimenterer og forholder deg til omgivelsene dine, begynner du å forstå hvordan de fungerer. Faktisk genererer du årsak-og-virkning-forhold. Over tid utvikler alle sine egne forklaringsstiler, som blir mer eller mindre stabile. De baserer deretter alle sine tolkninger på denne stilen.
Hva er de forskjellige forklaringsstilene?
Forklaringsstilen din er svaret du gir på spørsmålet: “Hvorfor skjedde dette?” Det er tre dimensjoner å vurdere:
- Tid. Er det en engangshendelse som ikke nødvendigvis vil skje igjen i fremtiden? (ustabil). Eller er det noe som vil fortsette fra nå av? (stabil). For eksempel, hvis du mislykkes på en eksamen, tror du at det bare er en engangshendelse, og du vil gjøre det bedre neste gang? Eller antar du at du aldri klarer å stå?
- Situasjon. Er det som skjedde begrenset til den ene konteksten? (spesifikk). Eller kan det generaliseres til andre situasjoner? (globalt). Når du tenker på eksemplet ovenfor, tenker du “Jeg gjør det dårlig i dette faget for tiden” eller “Jeg kommer aldri til å klare dette faget i det hele tatt”.
- Opprinnelse. Dette refererer til hvor du plasserer årsaken til hendelsen. Tror du det er opp til deg eller ytre faktorer? Igjen, ved å bruke eksamenseksemplet, hvis du tror at nederlaget ditt handler om deg, kan du si at du ikke er god til å lære eller huske (indre kontrollplassering). Alternativt, hvis du tror at årsakene er ytre, vil du tro at det bare var uflaks at du mislyktes denne gangen eller at det var en spesielt vanskelig eksamen (ytre kontrollplassering).
Hvordan påvirker forklaringsstiler følelsene dine?
Tolkninger som kan gjøres av den samme hendelsen varierer i en slik grad at enhver tilhørende følelse kan være like forskjellig. Det finnes ikke en enkelt passende forklaringsstil, ettersom hver enkelts fordeler avhenger av hver enkelt situasjon. For å gi et eksempel, hvordan forklarer du suksesser, prestasjoner og positive hendelser i livet ditt?
Hvis du tilskriver dem en indre, global og stabil årsakssammenheng, har du en tendens til å tro at du er heldig på mange områder av livet ditt. Videre vil du fortsette å være det, og at du spiller en viktig rolle i å nå dine mål. Derfor vil du være rolig, glad, optimistisk og ha sunn selvfølelse.
På den annen side, hvis du tolker positive hendelser i livet ditt som spesifikke, ustabile og på grunn av ytre årsaker, vil du tro at de skjedde helt tilfeldig og ikke vil skje igjen. I tillegg føler du at du ikke spiller noen rolle i det som skjer med deg.
En lignende ting skjer når du tolker negative hendelser og nederlag. Indre, globale og stabile attribusjonsstiler får deg til å tro at du har skylden for det som skjedde. Videre at du mislykkes i alt du prøver å gjøre, og at du vil fortsette å mislykkes.
En ustabil og spesifikk attribusjonsstil åpner deg imidlertid opp for å lære av det som har skjedd og gjøre endringer. Du vil også tenke at ting kan være annerledes neste gang.
Kan man endre forklaringsstiler?
Disse tolkningene bestemmer ikke bare følelsene dine. De forholder seg også til forskjellige stemningslidelser som angst og depresjon. Hvis du lider av angst, vil du føle at du er ansvarlig for alt det positive og negative som skjer med deg. Derfor vil du utvikle et behov for kontroll.
Imidlertid, hvis du lider av depresjon, har du en tendens til å tro at når negative ting skjer, er det ikke i din makt å endre dem, og ingenting du gjør vil gjøre noen forskjell. Dette resulterer i passivitet, underkastelse og håpløshet.
Hvis du vil unngå disse lidelsene, bør du ta en titt på forklaringsstilen din og endre den hvis den ikke fungerer. Dette er ikke lett. Det er imidlertid noe du kan lære med besluttsomhet og utholdenhet.
Av denne grunn, hvis du føler at måten du tolker verden på begrenser deg eller skader deg følelsesmessig, kan du prøve å bruke en mer realistisk forklaringsstil.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Chavarría Carranza, C. Y. (2019). Estilos de atribución causal. Importancia para la investigación e intervención profesional en la etapa adolescente. Revista Costarricense de Psicología, 38(1), 1-16.
- Camuñas, N., Mavrou, I., & Miguel-Tobal, J. J. (2019). Ansiedad y tristeza-depresión: Una aproximación desde la teoría de la indefensión-desesperanza. Revista de Psicopatología y Psicología Clínica, 24(1).
- Suárez, P. S. (1999). Estilo atribucional y depresión: conclusiones y aspectos relevantes. Clínica y Salud, 10(1), 39.
