Forholdsavhengige: Slaver av emosjonell tilknytning

Å være kjærlighetssyk er en virkelig ting, og ofrene er mange, ja tusenvis. Det er forholdsavhengige som skyver vekk respekt for seg selv og deres verdighet hver dag i bytte mot giftige og ødeleggende tilknytninger. Disse menneskene er karakterisert ved åpenbar emosjonell umodenhet som raskt omgjør kjærlighet til noe bittert og skadelig.

Forholdsavhengige former aldri sunne, glade tilknytninger; de finner seg selv i gisselsituasjoner. I deres daglige liv fanger disse parene seg selv i en syklus av lidelse der de konstant ofrer sine verdier, moraler, emosjoner og prinsipper.

Derfor, som det vanligvis er med avhengighet av alle slag, er det ikke lett å bryte en vane som drives av et voldsomt behov: behovet for å være en del av noen, for å legge deg ved deres føtter og føle deg hel, forsterket og suksessfull.  Når hjernen blir vant til denne dynamikken, blir den “giftige kjærligheten” lik et giftstoff. Det blir veldig vanskelig å bryte syklusen. 

Hvordan kan man identifisere forholdsavhengige?

Forholdsavhengige er som alle andre mennesker. De har karrierer, interesser, lidenskaper, dyder og defekter. Det er et enkelt poeng vi forsøker å vise: forholdsavhengighet diskriminerer ikke basert på alder eller status, og det kan oppstå i hvem som helst av oss, uten at vi selv innser det. Kanskje uten at vi merker det, har våre nåværende forhold åpenbare avhengige kjennetegn.

Nå, dersom vi dykker ned i hva som bygger opp et romantisk forhold, vil vi muligens innse et par ting. Først og fremst vil vi finne ut at det er to ulike typer av forholdsavhengige. Den første beskriver de som alltid trenger å ha en kjæreste. Disse personenes tanker kan oppsummeres som: “Du forelsker deg ikke i den du elsker, men den du kan elske. Det viktige er å elske noen, å ha noen.”

Den andre typen forholdsavhengige oppfører seg som en bjørnesaks. Fra det øyeblikket de går inn i et forhold, er de hekta, sittende fast i det. De kan ikke forlate forholdet selv om det er skadelig, selv om det går imot selve grunnlaget for verdigheten deres. De to ulike typene deler således visse egenskaper. Frykt for ensomhet, mangel på en klar selvidentitet, mangel på selvfølelse og en konstant søken etter validering og kjærlighet fra andre. Begge typer tyr til ekstrem atferd for å redde forholdet til en hver pris. De får også ekstrem angst dersom det ser ut til at ikke alt går helt perfekt.

Alle disse symptomene som vi finner hos forholdsavhengige følger nesten samme mønster som symptomene for stoffmisbruk. Hjernen trenger denne dosen av tvangsmessig tilknytning. Den “næringen” partneren gir, selv i et giftig forhold fylt med utroskap. På denne måten vil vi litt etter litt ikke være i stand til å kontrollere vår egen atferd. Det kan eskalere til ekstrem atferd: panikkangst, spiseforstyrrelser, og til og med selvmordsforsøk…

Hva kan forholdsavhengige gjøre for å bryte syklusen?

Det er ekstremt vanskelig å slutte å røyke hvis du fortsetter å holde sigaretten mellom fingrene. På samme måte, er det vanskelig å komme ut av et forhold basert på avhengighet hvis vi fremdeles forteller oss selv de samme tingene. Denne emosjonelle nikotinen ødelegger vår egenkjærlighet.

Noen går i terapi og klager over at de alltid forelsker seg i feil mennesker, de mest “sårende” menneskene, insisterer de. Det kan virke som om hjernen deres er programmert til å falle i de samme giftige fellene om og om igjen. I stedet for å lære fra fortiden og fra deres tidligere erfaringer, finner de seg selv i den samme situasjonen gang på gang. Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så vanskelig for disse forholdsavhengige menneskene å stoppe denne atferden?

I utgangspunktet er det fordi de fremdeles ikke har lært ettervirkningene av denne emosjonelle avhengigheten. Fordi de er sårbare, med lav selvfølelse og et behov for kjærlighet, selv om den er usunn. De har fremdeles noen viktige problemer å jobbe med for seg selv. Nedenfor vil vi gå gjennom noen av de problemene.

Hvordan kan du håndtere din emosjonelle avhengighet?

• Det er utrolig viktig å se og anerkjenne ens egen forholdavhengighet og dens konsekvenser. Vær ærlig med deg selv og innrøm det når ikke alt er som det skal. Åpne øynene dine og aksepter virkeligheten.
• Du må forstå at den emosjonelle og fysiske grunnstrukturen i et forhold er respekt både for deg selv og partneren din. Uten disse to, fortjener vi ikke å elske, og heller ikke å bli elsket. Fordi dersom vi ikke respekterer noe, vil det bli ødelagt og falle fra hverandre.
• På same måte er det et annet viktig aspekt å forstå. Emosjonell tilknytning kan manifesteres som det tvangsmessige behovet for å ha noen ved vår side, uansett pris, eller hvem det kan skade. Ekstrem tilknytning korrumperer og degraderer oss. Det ødelegger vårt potensiale.
• Ofte kan vi ende opp med å behandle våre ønsker som behov. Bak frasen “jeg vil bli elsket” gjemmer vi andre ønsker som vi må utforske og forstå. Hvis vi lengter etter anerkjennelse, validering, eller forsvar mot ensomhet, behøver vi ikke å ta et gissel for å krysse ut de boksene. Vi må være de som adresserer problemet først.

Personer som er forholdsavhengige må hoppe i det og spørre seg selv det enkle spørsmålet: vil jeg ha skadelig kjærlighet, eller emosjonell helse? Hvis de velger alternativ nummer to, er det bare én vei å ta. Det kan virke enkelt ved første øyekast, men det krever en stor del personlig arbeid. Den veien involverer å jobbe med selvfølelsen din, og med å bygge en sterkere, modigere sans av verdighet. En verdighet som vil frigjøre deg og hjelpe deg med å danne rikere relasjoner. Istedet for gisler, vil det være frie mennesker som velger å bygge noe sammen.