Forholdet mellom mobbing og ungdoms psykiske helse

4 minutter

I årevis har det vært kjent at mobbing har en innvirkning på mental helse. Finn ut om effektene på ungdom her.

Forholdet mellom mobbing og ungdoms psykiske helse

Skrevet og verifisert av psykologen Sara González Juárez.

Siste oppdatering: 09 juni, 2023

Forholdet mellom mobbing og unges psykiske helse er et av de mest studerte temaene i dag. Selv om mobbing har eksistert for alltid, prioriteres det endelig å skape et miljø med respekt i utdanningsinstitusjonene.

Det er imidlertid komplisert å utrydde en type vold som utøves av mennesker hvis selvkonstruksjonsprosess fortsatt pågår. Dessuten er ikke mobbing vold som kun angår offeret og mobberen. Det omfatter også tilskuere, skoler, familier og selvfølgelig samfunnet selv.

Vi må være tydelige på hvilke konsekvenser mobbing har for ungdommens psykiske helse. Det er dette vi skal snakke om her. Å bli klar over implikasjonene av mobbing er faktisk nøkkelen til å få slutt på den, en gang for alle.

deprimert tenåring — Usikkerhet og svekkelse av selvfølelse og selvsikkerhet er sammen med vansker i relasjoner med andre noen av de vanligste konsekvensene for mobbeofre.

Koblingen mellom mobbing og offerets psykiske helse

For det første må vi analysere den psykiske helsen til unge mobbeofre. De bærer hovedtyngden av mobbingen og likegyldigheten til alle andre.

Både mobbing og nettmobbing har et positivt forhold til svekkelse av selvfølelsen, som indikert av flere studier.
Dette innebærer selvtvil, usikkerhet og vanskeligheter i sosiale relasjoner.
Det er også en direkte sammenheng mellom å være et offer for mobbing og å presentere symptomer på angst og depresjon. For eksempel somatiseringer, intens tristhet og isolasjon.
Denne sammenhengen er også signifikant for andre tilstander, for eksempel spiseforstyrrelser.
Forskning viser at depresjon kan bygge bro mellom mobbing og selvmordsatferd. Unge kvinner er mer berørt i denne forbindelse.
Mobbeofre viser intense følelser av ensomhet og hjelpeløshet.

Psykiske effekter av å være en mobber

Vi utelater ofte mobberen fra ligningen fordi vi har en tendens til å fokusere på å beskytte offeret. Vi bør imidlertid ikke glemme at de også er individer som handler i henhold til visse læringer, verdier og stimuli. Faktisk begynner mobbingsspiralen med mobberen, så de må også jobbes med. Dette er trekkene til den typiske mobberen:

Empatien deres blir dårligere på grunn av mobbingen. De får det de vil gjennom aggresjon. Dessuten har de en tendens til å gjøre seg selv til ofre og føler ingen skyld.
De mangler sosiale ferdigheter og selvhevdelse.
De har symptomer på angst. Disse er ofte ledsaget av følelser av usikkerhet og misnøye med livet.
De viser høy impulsivitet. Dette presser dem til å utvikle antisosial atferd.
De har ofte også vært utsatt for overgrepsatferd.
De viser dårlig emosjonell kontroll, både over sine egne følelser og andres.
Det er en høy sammenheng mellom å være en mobber på videregående og å vise svært antisosial atferd i voksenlivet.

Å forstå røttene til mobbeatferd er nøkkelen til å håndtere psykiske helsekonsekvenser hos ungdom. Det er her arbeidet med å forhindre denne formen for vold må begynne.

Konsekvenser for tilskuere av mobbing

Tilskuerskikkelsen som utviser permissivitet i møte med voldshandlinger, er også en del av fenomenet mobbing. Dessuten er deres mentale helse også påvirket.

Forskning hevder at vitner til skolevold opplever angst, stress og frykt under hendelsene, og støtter enten offeret eller mobberen.
De viser skyldfølelse over sin egen tillatelse, men frykt hindrer dem i å handle.
Gjennom observasjon lærer de atferdsmønstre basert på en dominans- og underkastelsesstil.
De er en del av normaliseringen av vold i skolemiljøet.
Disse faktorene skaper voksne som deltar i former for vold indirekte. Enten foreviger de det gjennom sine tilegnete verdier eller forblir likegyldige til sine erfaringer i hverdagen.

tenåringer som ser på — Tilskuere av mobbing opplever ofte skyldfølelse, angst og stress på grunn av sine opplevelser.

Hva skal man gjøre ved mobbing?

Ifølge en studie utført av Redd Barna i 2016, innrømmet 33 prosent av det undersøkte utvalget å nylig ha angrepet noen fysisk. Ikke nok med det: Én av ti hadde truet og 50 prosent hadde fornærmet en annen person. Og, 25 prosent hadde gjort det samme på sosiale medier. Faktisk tyder disse dataene på at én av tre elever hevdet å ha vært på mottakersiden av en eller annen form for aggresjon.

Som du kan se, er det umulig å ikke komme over eksempler på aggresjon i skolemiljøer. Dessuten eskalerer mange av dem til forekomster av mobbing og svekket psykisk helse hos ungdom. Dette skaper en verden av voksne som er vant til vold.

Hvis du ser noen bli mobbet, ikke delta. Familien og utdanningsinstitusjonen trenger å bli fortalt siden de er ansvarlige for å stoppe prosessen og iverksette tiltak som forebyggende programmer. Etterpå bør de søke profesjonell psykologisk hjelp for offeret og de rundt dem, inkludert mobberen.

Å stoppe mobbing er en systemoppgave som angår alle av oss, som en del av samfunnet. Vold kan aldri bli en kultur. Ellers blir vi alle ofre.