Forholdet mellom emosjonell lidelse og nettmobbing

I dag er det et økende antall barn og unge som er ofre for nettmobbing. Men hvilke typer nettmobbing finnes? Og hva er de emosjonelle symptomene som oppstår som en konsekvens av denne oppførselen?
Forholdet mellom emosjonell lidelse og nettmobbing
Gorka Jiménez Pajares

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 05 juni, 2023

Nettmobbing er en handling med potensial til å skade mennesker dypt. Ofrene kan utvikle symptomer på emosjonell lidelse som angst, depresjon eller posttraumatisk stress. Dessuten har det blitt observert at nærmere 60 prosent av ungdommene kan være ofre for nettmobbing. Denne økningen i utbredelsen har fått forskere til å undersøke.

Du tror kanskje at begrepet mobbing er nytt. Imidlertid ble dette begrepet først nevnt for mer enn 50 år siden. Det ble beskrevet «en type fiendtlig og voldelig atferd som gjentas over tid og som har som mål å skade et offer, som oppfattes som mindre mektig og sterk» (Olweus, 1978).

«Nye nettformater og plattformer har gitt opphav til nye arenaer hvor mobbing er enklere og mer tilgjengelig.»

– Michelle F. Wright –

tenåring med mobil
Rundt 80 prosent av ungdommene har vært utsatt for nettmobbing.

Nettmobbing

Det faktum at tekniske og teknologiske fremskritt har ført til nye måter å samhandle på på et sosialt nivå er ubestridelig. Det betyr også at tradisjonell mobbing (ansikt-til-ansikt) har gjennomgått en transformasjon.

Disse nye formene for trakassering er kjent som nettmobbing. Det foregår i den digitale verden og lar trakassereren gjemme seg bak anonymiteten som sosiale medier gir. Dette har en tendens til å gi større følelse av hjelpeløshet hos ofrene.

Nettmobbing er en ny form for trakassering og skiller seg på noen måter fra tradisjonell mobbing (Moleroa et al., 2020):

  • Tradisjonell mobbing er tydelig forbundet med forskjellene i status og makt mellom mobberen og deres offer. På den annen side har nettmobbing en tendens til å være knyttet til anonymitetens morbiditet. I tillegg kan offeret ha vanskeligere for å forsvare seg.
  • Med tradisjonell mobbing kan offeret velge å forlate situasjonen, eller i det minste unngå den så mye som mulig. Men med nettmobbing er det vanskeligere å gjøre det fordi ofrene stadig blir utsatt for sosiale medier.

Disse to elementene utgjør forskjellen mellom tradisjonell og digital mobbing. De har fått noen forskere til å fordype seg i fenomenet nettmobbing . Ifølge en Redd barna-rapport (2019), har nesten 80 prosent av ungdommer opp til 20 år vært utsatt for nettmobbing på et tidspunkt i livet.

«Hvis du rapporterer et tilfelle av trakassering, er du ikke en tyster, du er modig.»

– Iñaki Zubizarreta –

De ulike typene nettmobbing

Det finnes mange typer nettmobbing (Álvarez-García et al., 2017):

  • Den typen som utføres gjennom det skrevne ord. For eksempel via profane uttrykk, fornærmelser, krenkelser, utsagn eller anonyme oppringninger som har som mål å skremme.
  • Den typen som utføres visuelt. For eksempel via tyveri av intime bilder eller filming av angrep. Disse blir senere delt på sosiale medier og har en enorm innvirkning på ofrenes sosiale liv. Det er ironisk nok kjent som happy slapping.
  • Den typen som forekommer som standard. For eksempel ekskluderer nettmobberen bevisst og ondsinnet offeret fra og innenfor sosiale sammenkomster. Dessuten gjør de narr av dem foran jevnaldrende.
  • Den typen som involverer identitetstyveri (Moleroa et al., 2022). Dette er ekstremt vanlig innen det digitale universet.

Det ser ut til at nettmobbing utøvd gjennom ord og den typen som oppstår på grunn av utelatelse eller ekskludering av offeret i sosiale interaksjoner er de to vanligste typene.

Dessuten blir tilfeller av visuell nettmobbing stadig mer vanlig. De kjennetegnes ved å tvinge offeret til å se ekstremt ydmykende scener, videoer og fotografier (Barragan et al., 2021).

«Digital offergjøring har blitt pekt på som en faktor som er nært knyttet til psykisk skade blant ungdom.»

– Álvaro Montes –

Emosjonell lidelse og nettmobbing hos ungdom

Fraværet av en fast og konsolidert selvfølelse eller emosjonelle symptomer på lidelse som frykt og skam er ofte rapportert blant ofre for nettmobbing. I tillegg føler ofrene intense kvaler ved å åpne seg for menneskene rundt seg. Følgelig opplever de den typen ensomhet som lammer og fryser dem.

Depresjon er en av de hyppige konsekvensene av nettmobbing. Faktisk har et økende antall tilfeller av unge ofre for digital mobbing som lider av denne kliniske entiteten blitt oppdaget. Nettmobbing øker risikoen for både depresjon og angstlidelser. Samtidig får det ofre til å isolere seg fra miljøet og føle seg intenst alene.

Det har blitt oppdaget at konsekvensene av nettmobbing avhenger av ferdighetene offeret har når det gjelder å håndtere den negative effekten av denne atferden. For eksempel hvordan ofre oppfatter sin mestringstro eller adaptive strategier for emosjonell regulering. Sosial støtte (hvordan offeret bruker venner og familie når det gjelder å lette på trykket) er en variabel som bidrar til å redusere de emosjonelle symptomene på nettmobbing.

«Den psyko-emosjonelle tilpasningen til ungdom er nært knyttet til digital offergjøring på internett.»

– Carlos Evangelio –

deprimert tenåring
Lav selvfølelse, sammen med følelser som frykt eller skam, er vanlige symptomer på nettmobbing.

Tapet av meningen med livet

Ofte, som et resultat av nettmobbing, mister ungdom meningen med livet. Faktisk er tanker om selvmord vanlige. Dette er et aspekt som har skremt forskere. Dessuten har spesifikke følelser, som sinne, følelse av forvirring eller konstant anspenthet, blitt assosiert med en høyere sannsynlighet for å bli utsatt for nettmobbing.

Som et resultat av dette har ulike eksperter påpekt at vi bør utvikle intervensjoner fokusert på å fremme bedre håndtering av følelser blant ungdom (Pasquale et al., 2021). Disse vil utvilsomt være til fordel for den psykiske helsen til de unge som blir utsatt for denne typen digital trakassering.

«Ansikt-til-ansikt sosiale forbindelser beskytter mot negative psykiske helseproblemer knyttet til cyberviktimisering.»

– Larisa T. McLouhlin –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Molero, M. M., Pérez-Fuentes, M. C., Martos, Á., Pino, R. M., & Gázquez, J. J. (2023). Network Analysis of Emotional Symptoms and their Relationship with Different Types of Cybervictimization. European Journal of Psychology Applied to Legal Context, 15(1), 23-32.
  • Olweus, D. (1978). Aggression in the schools: Bullies and whipping boys. Hemisphere.
  • Wright, M. F., & Schiamberg, L. B. (Eds.). (2020). Child and Adolescent Online Risk Exposure: An Ecological Perspective. Academic Press.
  • Save the Children. (2019). Viral violence: Executive summary [Violencia viral: resumen ejecutivo]. https://www.savethechildren.es/sites/default/files/imce/docs/violenciaviral_resumenejecutivo.pdf
  • Álvarez-García, D., Barreiro-Collazo, A., & Núñez, J. C. (2017). Cyberbullying among adolescents: Prevalence and gender differences. Comunicar, 50(25), 89-97. https://doi.org/10.3916/C50-2017-08
  • Evangelio, C., Rodríguez-González, P., Fernández-Río, J., & González-Villora, S. (2022). Cyberbullying in elementary and middle school students: A systematic review. Computers & Education, 176, Article 104356. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2021.104356
  • Barragán, A. B., Molero, M. M., Pérez-Fuentes, M. C., Simón, M. M., Martos, Á., Sisto, M., & Gázquez, J. J. (2021). Study of cyberbullying among adolescents in recent years: A bibliometric analysis. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(6), 3016. https://doi.org/10.3390/ijerph18063016
  • Montes, Á., Sanmarco, J., Novo, M., Cea, B., & Arce, R. (2022). Estimating the Psychological harm consequence of bullying victimization: A meta-analytic review for forensic evaluation. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(21), Article 13852. https://doi.org/10.3390/ijerph192113852
  • De Pasquale, C., Martinelli, V., Sciacca, F., Mazzone, M., Chiappedi, M., Dinaro, C., & Hichy, Z. (2021). The role of mood states in cyberbullying and cybervictimization behaviors in adolescents. Psychiatry Research, 300, Article 113908. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2021.113908
  • McLoughlin, L. T. (2021). Understanding and measuring coping with cyberbullying in adolescents: Exploratory factor analysis of the brief coping orientation to problems experienced inventory. Current Psychology, 40(2), 4300-4310. https://doi.org/10.1007/s12144-019-00378-8

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.