Er intelligens egentlig et genetisk trekk?
Hva avgjør en persons intelligens? Er intelligens genetisk? Mange eksperter og studier oppgir at IQ-en hovedsakelig er et spørsmål om et genetisk trekk. Likevel er ikke forholdet alltid så direkte eller så klart som det ville se ut. Sannheten er at det er mange andre faktorer som kan fremme det intellektuelle potensialet ditt eller hindre det.
Ta for eksempel William James Sidis. Denne unge mannen var virkelig intelligent og virket utrolig lovende. Han døde midt på 1940-tallet i USA. Mange eksperter anser ham for å være en av de mest intelligente mennene som noensinne har levd. Faktisk anslår noen at han hadde en IQ på over 250.
“Det vi vet er en dråpe, det vi ikke vet er et hav”.
-Isaac Newton-
Den mest interessante delen av Sidis’ kognitive utvikling var utdannelsen hans. Han var i stand til å studere ved Harvard University i en alder av 9 og det var ikke bare på grunn av hans genetiske trekk. Moren hans, Sara, var lege og faren, Boris, var psykiater og ekspert på utviklingspsykologi. Hvis det var én ting disse to ukrainske forskerne visste, var det at det å utvikle en høy IQ ikke utelukkende var et spørsmål om de 23 parene kromosomer du har.
Høy intelligens er et resultat av et miljø som letter det så vel som en hjerne som er mottakelig for det. Sidisene rettet livet til barnet sitt mot ett enkelt mål: Å få mest mulig ut av de kognitive evnene hans. Resultatene overgikk alle forventninger. Likevel var ikke denne unge mannen bare et vidunderbarn. Han var også en person som var tydelig lite fornøyd med livet sitt.
Smarte foreldre, strålende barn?
Intelligens er, akkurat som alle faktorer av menneskelig atferd, en kompleks egenskap. Å definere det er imidlertid ikke vanskelig fordi det er en kombinasjon av alle de opplevelsene der personen det gjelder viser en klar evne til å lære, tenke, planlegge, løse sine problemer, tenke abstrakt, forstå kompliserte ideer og gi svært kreative svar på spørsmål.
Likevel er det ingen som vet nøyaktig hva som skaper individuelle forskjeller i intelligens. Noen studier sier at genetikk former de intellektuelle evnene dine. Faktisk viste en studie fra University of Glasgow fra 2016 at du hovedsakelig arver genene assosiert med kognitive funksjoner fra moren din. X-kromosomet bestemmer da en stor del av det intellektuelle potensialet ditt.
Nå snakker vi i betinget forstand fordi ikke alt er så klart som det ser ut til. I en fersk studie som tidsskriftet Genetics Home Reference publiserte, ser du noe som eksperter har antatt i nesten et århundre. Det sosiale miljøet ditt former deg. Det gir deg forholdene du trenger for å nå alt det kognitive potensialet ditt. Genetikk er bare ansvarlig for 40 % av det du oppnår.
Intelligens (og spesielt høy intelligens) påvirkes av miljøet. Faktorer som måten et barn blir oppdratt på, deres formelle utdanning og ernæring tillater utvikling av utdanningspotensial.
Utallige faktorer påvirker intelligens
Nevrologer sier ofte at folk o vervurderer ideen om høy intelligens. Hvis du skulle gjennomføre hjernekirurgi, er det ingen bestemt del av en høyt intelligent hjerne som vil skille den fra noen annen. Det er ingen spesialisert struktur som gjør deg mer intelligent enn normalt. Sannheten er at intelligens kommer fra et uendelig antall prosesser som fungerer i harmoni. Det er en hel hyperkoblet synaptisk verden som skaper en skarpere, mer fornuftig og mer effektiv hjerne ut av gjennomsnittet.
Selv om det er sant at høy intelligens kan avhenge av genene dine, kan andre faktorer påvirke det, som for eksempel:
- En sikker forbindelse til moren som er preget av en konstant emosjonell utveksling.
- En positiv oppvekst.
- Tilstrekkelig utdanning.
- Et gunstig og stimulerende sosialt miljø som består av en god familie, velutdannede lærere og et passende og trygt samfunn.
Dårlige oppvekster og nevral plastisitet
Nå som vi har diskutert det, er det noen av leserne våre som spør seg: “Så hva skjer hvis jeg har gener for høy intelligens, men har en dårlig oppvekst?” “Hva skjer hvis miljøet mitt ikke var gunstig for å utvikle intelligens og de akademiske resultatene mine var dårlige?” “Betyr dette at jeg aldri vil kunne forbedre IQ’en min?”
Hver psykolog har en nøkkelpsykologisk figur som de beundrer. Ta for eksempel Kurt Lewin. Han er faren til moderne sosialpsykologi og ga oss grunnlaget for mange fremtidige teorier og studier. Lewin viste oss at mennesker er produkter av interaksjonene og opplevelsene sine. Du er holdningen din og hva du velger å gjøre med alt du har levd.
Tvillingstudier og genetisk intelligens
Eksperter har kunnet studere mange ting ved bruk av tvillinger som ble separert ved fødselen og oppdratt i forskjellige sammenhenger. Gjennom disse studiene har eksperter funnet ut at ugunstige miljøer med begrensede økonomiske ressurser betydelig påvirker utviklingen av intelligens. Likevel kan ikke dårlige forhold tømme potensialet ditt fullstendig. Hvis du på et tidspunkt får en mulighet til å utfordre det gamle miljøet ditt eller bygge et bedre miljø, kan du kanskje “gjøre opp for tapt tid”.
Lewin oppdaget at når en tvilling ble oppdratt i et ugunstig miljø, ville de ta avstand fra ideene til adoptivforeldrene sine. De sto fritt til å gi de genetiske predisposisjonene sine frie tøyler. Tvillingens kognitive kapasitet ville bli bedre hvis de fant en kilde til motivasjon eller et mål som var i samsvar med interessene deres, så vel som et miljø som ville lette målene. Tross alt er ikke hjernen en stabil og uforanderlig enhet. Plastisitet, nysgjerrighet og viljestyrke er i stand til å produsere virkelige mirakler.
