En kort historie om fordommer: "Kjekstyven"

Dette er en kort historie om en kvinne som led mye. Hun følte seg sint og lot sinne kontrollere hjertet hennes. Dette fikk henne til å se ting under et veldig svakt lys.

Dette er en kort historie om fordommer som handler om en kvinne som var sint på verden. Hun følte seg ensom og tenkte at ingen forsto henne. Selv om hun ikke stolte på noen og unngikk kontakt, klaget hun fortsatt på at hun var ensom.

Det var ikke alltid slik. Da hun var ung, forelsket hun seg og giftet seg med drømmemannen sin. De hadde to vakre barn, en gutt og en jente. Hun var lykkelig. Dessverre døde mannen hennes ung, og etter dette endret hun seg. Hun smilte aldri og trakk seg tilbake: hun skydde til og med barna sine.

Barna dro hjemmefra så snart de ble eldre. Selv om de elsket moren sin høyt, var det vanskelig for dem å takle kravene og den konstante kritikken hennes. Selv om de besøkte henne ofte, prøvde de så godt de kunne å håndtere det dårlige humøret hennes.

Et uventet besøk

Datteren til kvinnen ville ikke at moren skulle leve bitter og alene. Dermed spurte hun henne en dag om å tilbringe sommeren med henne og familien hennes. Kanskje et annet miljø ville være bra for henne, og kanskje hun for en gangs skyld ville føle seg vel med livet og menneskene i det, om enn bare for en liten stund.

Videre sier vår korte historie om fordommer at etter å ha tenkt på det i lang tid, bestemte kvinnen seg for å besøke datteren. Hun ville ikke at folk skulle tro at hun var en dårlig mor. Dermed, når det var på tide å dra dit, tok hun med seg bagasjen sin og dro til togstasjonen. Hun virket imidlertid ikke glad. Hun så plaget ut.

Hun kjøpte togbilletten og satte seg på en benk for å vente på toget. To ansatte fortalte henne imidlertid at toget var forsinket og at det ville ta en par timer å komme dit hun hadde tenkt å dra. Hun var sint, men det var ikke noe hun kunne gjøre med saken. Det var varmt, så hun kjøpte en flaske med vann og en pakke med kjeks. Deretter ventet hun.

En merkelig følgesvenn

Kvinnen la kjeksene og vannflaska i veska si. Litt etter satte en smilende ung mann seg ned ved siden av henne. Selv om hun hadde lyst til å sitte alene, ble hun sittende på benken fordi hun ikke ville at folk skulle tro at hun var frekk.

Et par minutter gikk. Plutselig begynte den unge mannen å spise kjeks fra en kjekspakke. Hun så på veksa si og så at den var litt åpen. Den unge mannen fortsatte å spise, mens hun ble mer og mer sint fordi hun trodde at han spiste kjeksene hennes.

Den unge mannen smilte. Så tok han en slurk med vann. Kvinnen kunne ikke tro sine egne øyne. Dette betydde at han hadde stjålet både kjeksene og vannet hennes. Nå spiste og drakk han tingene hennes uten skam. Så, så snart mannen satte ned vannflaska, tok hun en slurk. Mannen bare fortsatte å smile.

En kort historie om fordommer: moralen

Når toget nesten var fremme, fortsatte hun å spise like mye som mannen. Hvis han tok en kjeks, gjorde hun det også, og så trassig på ham. Når han drakk, gjorde hun det samme.

Flere minutter gikk, og det var bare én kjeks igjen. Kvinnen stirret på han. Hun kunne ikke tro at han ville være dristig nok til å spise den. Den unge mannen så på henne, tok kjeksen, delte den i to, og ga henne halvparten. Hun tok den uvillig mens hun tenkte stygge tanker om ham. Deretter gjorde han det samme med det som var igjen av vannet.

Til slutt ankom toget. Hun reiste seg og fant seg et sete inne i toget. Hun var veldig sint. Faktisk var hun overveldet av sinne.

I det øyeblikket, åpnet hun veska si og så kjekspakken og vannflaska si. Hun så ut av vinduet og så den unge mannen smile mot henne.