Emosjonelle uttrykk og deres mange fordeler
På et klinisk nivå har forskere oppdaget at emosjonelle uttrykk er frigjørende. De bringer også mennesker nærmere hverandre og generer en følelse av velvære, selv om den er helt subjektiv. Du bør med andre ord gi deg selv tillatelsen til å snakke. Ikke hold ting for deg selv. Dans og skriv, selv om du ikke deler eller gir direkte uttrykk for det du føler, selv om det bare er for å få det ut av hodet.
I sin bestselger om emosjonell intelligens (EI) forklarer Daniel Goleman at en persons suksess ikke er 100% avhengig av en persons IQ eller akademiske nivå. Emosjonell intelligens er faktisk langt viktigere.
Emosjonell intelligens er som Goleman påpeker, evnen til å identifisere sine egne og andres følelser. Hensikten med dette er å bedre håndtere egne følelser og ha mer produktive forhold til menneskene rundt deg.
Mennesker som har denne evnen vet hvordan de skal kjenne igjen egne følelser. De vet også hvorfor de føler dem. De innser hvordan deres følelser påvirker deres atferd og produktivitet. De vet også hvordan de skal assosiere dem med egne verdier og målsetninger.
“Emosjonell intelligens er en måte å gjenkjenne, forstå og velge hvordan vi tenker, føler og agerer. Det former vår interaksjon med andre og vår forståelse for hvem vi er. Det definerer også hvordan og hva vi lærer: det tillater oss å prioritere og det er avgjørende for majoriteten av våre daglige handlinger. Forskere mener at det er avgjørende for nærmere 80% av det vi kan kalle for “suksess” i våre liv!”
– Joshua Freedman –
Syv fordeler ved emosjonelle uttrykk
Vi kan si at det finnes tre aspekter ved emosjonell intelligens. Det første aspektet handler om vår evne til å interagere med andre mennesker. Det andre aspektet involverer organisering av alle sider ved vår personligheten som bidrar til suksess. Det tredje aspektet kan beskrives som vår evne til å regulere og håndtere emosjonell informasjon (Mayer et al.2000).
Helt generelt kan vi si at emosjonell intelligens referer til være evne til å oppfatte, forstå, argumentere og håndtere egne og andres følelser (Goleman 1998; Mayer et al. 2000). D et innebærer også evnen til å være bevisst følelser, og hvordan disse igjen påvirker og interagerer med såkalte tradisjonelle former for intelligens.
Denne seksjonen fokuserer spesifikt på den delen av emosjonell intelligens som korresponderer med uttrykk. Det innebærer evnen til å regulere og håndtere emosjonell informasjon. Emosjonelle uttrykk og emosjonell bevissthet er med andre ord evner som hjelper deg:
- å kunne skille selve følelsen fra deg selv
- å forenkle forebygging av konflikter og være mer løsningsorientert
- å bli bevisst forvrengninger
- å komme i kontakt med egne behov
- å forstå følelser
- å ta imot forståelse og støtte
- å utløse spenninger
Emosjonell intelligens og dagens samfunn
Våre samfunn lærer ikke mennesker å være emosjonelt intelligente. En rekke forfattere argumenterer tvert imot for at dagens samfunn er svært opphengt i aggressivitet, skolevold og sosiale konflikter rent generelt.
I en sånn situasjon kan man spørre seg om vi ikke har et pressende behov for å skape et nytt og passende rammeforhold for utdanning og læring. Et system som sørger for at våre samfunn har så få tilfeller av “emosjonell kidnapping” som mulig.
For å klare dette kreves det en bedre forståelse for egne og andres følelser samt en utøket og forbedret kontroll av personlige og sosiale situasjoner. Et system som ikke bare har, som det gjeldende utdanningssystemet har, “personlig balanse” som mål. Vi trenger et system som også forsøker å opprette og vedlikeholde en “sosial balanse” (Gutiérrez & Garcia Cué, 2015).
Kommunikasjon og emosjonelle uttrykk er nødvendighet for samfunn i kriser. Menneskehjernen går gjerne over til autopilot og har en tendens til å gjøre mer av det samme når den befinner seg i en stresset situasjon. Denne tendensen blir enda mer komplisert når en person mangler emosjonell intelligens. Derfor er det også helt feil tilnærming i en verden som ser ut som vår.
Peter Salovey, som er en av de ledende pionerene på emosjonell intelligens og forskning som fremmer helse, mener at vi innen tiåret er over, vil ha forskning som demonstrerer hensikten med emosjonelle uttrykk. I tillegg vil vi kunne vise at emosjonell kompetanse har mye å gjøre med en persons ytelser på en rekke områder.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Bisquerra Alzina, R., & Escoda, N. P. (2007). Las competencias emocionales.
Cerezo, M. V., Ortiz-Tallo, M., & Cardenal, V. (2009). Expresión de emociones y bienestar en un grupo de mujeres con cáncer de mama: una intervención psicológica. Revista Latinoamericana de psicología, 41(1), 131-140.
Estrada, A. R. B., & Martínez, C. I. M. (2014). Psicología de las emociones positivas: generalidades y beneficios. Enseñanza e investigación en psicología, 19(1), 103-118.
Gabel Shemueli, R. (2005). Inteligencia emocional: perspectivas y aplicaciones ocupacionales.
Goleman, D. (1998). La inteligencia emocional en la práctica. Barcelona: Editorial Kairós. SA
Gutiérrez Tapias, M., & García Cué, J. L. (2015). La comunicación emocional, una necesidad para una sociedad en crisis. In I Congreso Internacional de Expresión y Comunicación Emocional (CIECE)(2015), p 397-408. Universidad de Sevilla.
Mayer, J. D., Salovey, P., & Caruso, D. R. (2000). Models of emotional intelligence. RJ Sternberg (ed.).
Sánchez-Navarro, J. P., & Román, F. (2004). Amígdala, corteza prefrontal y especialización hemisférica en la experiencia y expresión emocional. Anales de Psicología/Annals of Psychology, 20(2), 223-240.
