Eksponering og responsforebygging for OCD
Tvangslidelse, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) er en psykisk lidelse som involverer besettelser (tanker, bilder, eller impulser) og tvangshandlinger. Tvangshandlinger er de psykiske eller fysiske handlingene som OCD-pasienter gjør for å nøytralisere angsten som besettelsene deres provoserer frem og for å forhindre en forestilt trussel. Eksponering og responsforebygging er en effektiv metode for å behandle OCD.
Når tanker er usunne
Alle opplever besettelser på et eller annet tidspunkt. Som bevisste vesener skaper sinnene våre absurde, urealistiske eller overdrevne scenarier og ideer. Når dette skjer, gir ikke de fleste noen form for verdi eller betydning til disse tankene. De lar dem passere, så fortsetter de med dagen sin. De fleste vet at de er tanker, og ikke noe mer enn det. De vet at de ikke har noe i det hele tatt eller veldig lite med virkeligheten å gjøre.
Folk med OCD er imidlertid ikke i stand til å se på det på denne måten. Faktisk er det helt motsatt. OCD-pasienter bekymrer seg mye om tankene sine og gir dem for høy verdi.
Disse tankene forårsaker mye angst. Selv om folk med OCD plages av disse tankene eller ikke identifiserer seg med dem, tror de fortsatt på dem. Som en konsekvens føler de et behov for å gjøre noe som vil nøytralisere angsten deres og forhindre den antatte trusselen som nærmer seg.
Når en OCD-pasient utfører sine tvangshandlinger, føler de lindring. Angsten forsvinner, og det samme gjør besettelsen. Som en konsekvens føler de at de klarte å “unngå” det som kunne ha blitt en forferdelig katastrofe. Som du kan se, til tross for de faktum at de fleste OCD-pasientene er ganske så intelligente, er tankegang-prosessen deres fullstendig partisk.
Du vet at tanker i seg selv ikke kan forårsake en faktisk trussel. Men det er dette tankemønstret som eksisterer i sinnet til OCD-pasienter, og dette de følger til punkt og prikke. Som en konsekvens, blir OCD-pasienter utslitt og mister håpet fordi de aldri er helt fri fra sine besettelser.
I lys av dette, er Eksponering og responsforebygging (ERP) kanskje den mest vellykkede intervensjonen som eksperter har kommet frem til for å behandle OCD.
Viktigheten av eksponering for besettelser
Generelt sett har eksponering en tendens til å være behandlingen man velger ved lidelser som involverer høye nivåer av engstelig atferd. Angst en er vanlig følelsesmessig respons som dukker opp når du oppfatter et faktum, en situasjon eller en stimuli som truende og som du tror kan kompromittere livet ditt eller noen andres liv. I denne forstand, er angst en alliert som kan hjelpe deg med å møte mange av livets problemer.
Den samme angsten som kan være nyttig i visse situasjoner, slutter imidlertid å være funksjonell når du er i en situasjon som ikke utgjør noen særlig fare. Dette er når denne typen angst blir et problem. Det er fordi den ikke er en respons på virkelige ting: Den er faktisk en respons på en urealistisk forventning.
Når en person har besettelser, tenker de feilaktig at noe kommer til å skje som enten kan forårsake skade, er umoralsk eller reflekterer mangel på ansvar. Disse besettelsene er ikke virkelige, det er ikke noe bevis på dem. OCD-pasienter kan imidlertid ikke få dem ut av tankene uten at de blir til tvangshandlinger.
Det er derfor det blir nødvendig å utsette pasienten for stimuli de mener kan skade dem. På denne måten vil de være i stand til å se selv at selv uten at de utfører tvangshandlingene, vil det de frykter at kommer til å skje faktisk ikke skje.
Tilvenning
Ideen med Eksponering og responsforebygging er at pasientene vil bli i stand til å tolerere, håndtere og kontrollere besettelsene sine uten tvangshandlingene. De gjør det gjennom en prosess kalt tilvenning.
ERP betyr å vise pasienter at ikke noe vil skje hvis de trykker på knappene i heisen, for eksempel. Gjennom ERP kutter virkeligheten gjennom forventningene deres igjen og igjen, frem til de til slutt stopper.
Så, hvis en person med OCD alltid utfører tvangshandlinger, er det ingen måte å motbevise deres urealistiske tanker på. Dette er fordi de mener at tvangshandlingene deres er det som hindrer dårlige ting i å skje. I virkeligheten er det imidlertid at det de frykter ikke skjer fordi det er irrasjonelt.
Eksponering og responsforebygging for OCD
Studier viser at ERP er behandlingen som har de beste resultatene hos folk med OCD. Den fingerer best hos pasienter som driver med besettende ritualer.
Det som er så utfordrende med å implementere ERP, er at OCD-pasienter er uvillige til å gå gjennom de høye nivåene av angst som ERP medfører i begynnelsen. Angsten er imidlertid faktisk et tegn på at behandlingen fungerer, fordi det betyr at pasienten utsetter seg og ikke skjuler angsten.
Det er absolutt kritisk å forklare pasienten hvordan ERP fungerer slik at de vet hvor viktig det er å utsette seg for det de frykter. De må også vite at ritualene deres er årsaken til at problemene deres ikke forsvinner.
For å begynne, må pasienten gå gjennom et hierarki av angst-produserende stimuli. Terapeuten må være den som bestemmer hvordan hierarkiet setters opp, fordi hvis pasienten gjør det, kan de være for snille mot seg selv. Listen må inkludere ting som faktisk forårsaker angst. Pasienten må rangere utløsere basert på Subjective Units of Distress Scale (SUDS), som går fra 1 til 100.
Ideelt sett vil pasienten begynne med de tingene som har en mellomliggende SUDS-score (40-50). Pasientens angst må reduseres med minst 50% på kontoret til terapeuten. Hvis den ikke gjør det, går man videre til neste ting. Ellers risikerer man å sensibilisere pasienten ytterligere for stimulansen i stedet for å venne dem til den.
Øktene bør vare så lenge som mulig. Noen ganger kan eksponeringsterapien vare i 24 timer ved å modifisere visse stimuli hjemme hos pasienten, for eksempel. Dette er svært nyttig for tilvenningsprosessen.
Utfordringer ved Eksponering og responsforebygging
ERP er svært effektivt, men det kan være vanskelig for folk med OCD å gå gjennom med behandlingen. De er utrolig motvillige til å tolerere angsten som tvangstankene deres utløser når de ikke kan gjøre ritualene sine.
Nøkkelen er å tilby psykisk opplæring av god kvalitet, og å skape et godt terapeutisk forhold med pasienten slik at de stoler på behandlingen. Pasienten må forplikte seg så mye som mulig til prosessen og gjøre alle øvelsene riktig både under og etter økten.
Det er også nyttig å jobbe med pasientens familie, partner, eller venner for å sørge for at de ikke forsterker noen tvangshandlinger. Å ha en med-terapeut som er nære pasienten kan hjelpe dem med bedringen ved å motivere dem til å unngå ritualene sine og i stedet gjøre ERP-en korrekt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Vallejo, P, M.A. (2016). Manual de Terapia de Conducta. Editorial Dykinson-Psicología. Tomo I y II.
