Dystymi: hva gjør det forskjellig fra depresjon?

november 30, 2017 i Psykologi 0 delt
Kvinne med dystymi

Vi kan alle føle oss nedfor eller triste fra tid til annen. Dette er bare stunder i våre liv som ofte er nødvendige for at vi skal prøve å revurdere eller forbedre våre liv, og også for at vi skal prøve og overvinne ubehagelige ting som skjer med oss. Men forestill deg nå at denne sinnstilstanden har vært med deg kontinuerlig i mer enn to år … Det er ikke vanskelig å se hvor plagsomt dette kan være for noen. Smerten av depresjon er forferdelig, men tenk å lide slik over en lengre periode. Vel, dette er hva som skjer når dystymi (vedvarende depressiv lidelse) viser sitt stygge hode … Fortsett å lese for å lære mer om det!

«Jeg er veldig trist, og jeg føler meg mer miserabel enn jeg kan si, og jeg vet ikke hvor langt jeg har kommet … Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal tenke, men jeg vil desperat forlate dette stedet … jeg føler en slik tristhet.»

– Vincent van Gogh –

Hva er dystymi?

Dystymi er begrepet som brukes når en person er nedsenket i et depressivt humør i minst to år. Enten kan den lidende selv eller de rundt dem oppdage hva som skjer. Men selv om det kan se likt ut, er dystymi forskjellig fra depresjon.

En person sies å ha dystymi når det i løpet av siste to årene ikke har vært en periode lengre enn to måneder hvor personen ikke har hatt minst to av følgende symptomer: tap eller økning i appetitt, søvnløshet eller hypersomni, mangel på energi eller utmattelse, lav selvtillit, vanskeligheter med å konsentrere seg eller ta beslutninger, eller følelser av håpløshet.

kvinne med depresjon

Som du kan se trenger ikke personer med dystymi å ha så mange symptomer, og de er kanskje ikke så intense som hos de med depresjon. Problemet er hvor langvarig lidelsen er. Personer med dystymi vil nesten kontinuerlig ha et melankolsk humør. I tillegg, hvis det ikke er tilstrekkelig psykologisk behandling, kan det føre til en alvorlig depressiv lidelse.

«Melankoli er en tristhet, et ønske uten smerte, som ligner tristhet på samme måte som tåken ligner regn.»

– Henry Wadsworth Longfellow –

Bortsett fra det faktum at det kan føre til at andre alvorlige symptomer kommer til syne, behøver de som lider av dette terapi, fordi dystymi genererer stor smerte hos pasienten. Som et resultat av alt dette har personen en dårligere livskvalitet, noe som påvirker deres psykiske lidelse betydelig uansett hvor de er.

Hva skiller dystymi fra smerten av depresjon?

Med alt vi har sagt så langt, ville vi ikke bli overrasket om du spurte: er ikke dystymi det samme som depresjon? Svaret er nei, selv om det er sant at de har noen likheter, og dette kan føre til forvirring.

Faktisk har folk med depresjon også en depressiv stemning mesteparten av dagen og nesten hver dag. Dette, akkurat som dystymi, kan detekteres av andre eller pasienten selv. Forskjellen her er at depresjon varer minst to uker, mens med dystymi er det to år eller mer.

«Og i dette vaklende åndedrag og smerte bærer jeg, full av sorg, det jeg nesten ikke kan bære. Kan du ikke høre dråpene av min melankoli falle?»

– Ruben Dario –

De andre vanlige elementene vil være søvnproblemer, økning eller tap av appetitt (selv om det i depresjon kan være betydelig variasjon i vekt uten at man følger et spesielt kosthold), utmattelse (som i depresjon ser mer ut som et tap av vedvarende energi) og vanskeligheter med å konsentrere seg eller ta beslutninger (ledsaget av en kontinuerlig nedgang i evnen til å tenke).

Som vi kan se, i likhetene er det nyanser som i seg selv er forskjeller. Videre må vi nevne at i tilfelle av depresjon, med hver dag som går, er det en markert reduksjon i interesse eller glede i hele eller nesten alle av personens aktiviteter. Men det er fortsatt mer.

Person med depresjon ved havet

Det er også en daglig og kontinuerlig agitasjon, overdrevne eller upassende følelser av ubrukelighet eller skyld og tilbakevendende tanker og ideer om død eller selvmord eller forsøk og planer om å gjennomføre dem. Vi ser ikke alt dette i dystymi. Det vi ser i begge er forverringen og nøden til de som lider av det, noe som igjen understreker behovet for å søke hjelp for å komme seg ut av situasjonen disse menneskene befinner seg i.

Bilder gjengitt med tillatelse av Xavier Sotomayor, Priscilla du Preez og Patryck Sobczak

FRA NETTET