Divergerende tenkning hos små barn

Divergerende tenkning hos barn har et utrolig potensial for vekst i alderen 4 til 6 år. I en alder av 10 faller den imidlertid med 60%.

Divergerende tenkning hos barn er en eksepsjonell gave. Deres åpne sinn er fullt av muligheter og uvanlig, originalt og konstant idiosynkratisk resonnement. Imidlertid forsvinner det kreative potensialet når barn vokser opp i et utdanningssystem som standardiserer alle studenters tankegang og forener deres perspektiver.

De fleste av oss vet at å ha mot til å tenke annerledes er farlig. Galileo for eksempel, oppdaget dette på den vanskelige måten siden han måtte leve de siste årene av sitt liv begrenset til et hus i Firenze på grunn av sin ideologi. Åpne sinn er de som trosser verden, det er det ingen tvil om, men de hjelper også folk videre.

Sir Kenneth Robinson

Tidene har forandret seg og vi trenger ikke lenger bekymre oss for å leve våre siste dager som Galileo, da slike ting ikke skjer lenger. Men andre dårlige ting skjer. Som nevnt av Sir Kenneth Robinson, en anerkjent utdannelsesekspert, dreper dagens skoler barnas kreativitet.

Ifølge ham baserer våre utdanningssentre sine læreplaner på systemer fra det nittende århundret, en tid da industrialisering av samfunnet innebar at noen kapasiteter var mer verdsatt enn andre. Å f remme innovasjon, kreativitet eller kritisk tenkning var ikke viktig, da den tiden var preget av et hierarki av fag og svært stive kompetanser.

Vi glemmer at barn kommer inn i verden utstyrt med ekstraordinære talenter. Vi overser mulighetene i deres divergerende tenkning, den ekstraordinære gaven vi dreper ved å “utdanne” dem i konvergent tenkning.

Divergerende tenkning hos barn

Henry David Thoreau var uten tvil en av de mest revolusjonerende filosofene. Han var en figur som tydelig viste en divergerende tanke. Dette er tydelig i hans uvanlige ideer om frihet og ansvar. Å gå tilbake til tekstene hans fra tid til annen er en fin måte å finne inspirasjon på.

Han lærte oss at livet er et tomt lerret for fantasien. Han hjalp oss også med å innse at folk er født med musikk inni seg, og at vi må la folk være seg selv fordi frihet fører til selvvekst. Det samme gjelder for barn. Og likevel kan vi ikke alltid høre den magiske melodien og det utrolige potensialet som er skjult inne i hvert barn.

Dr. Leonard Brzozowski

Dr. Leonard Brzozowski, en ekspert på feltet, pekte på noe interessant som han oppdaget da han gjennomførte en studie sammen med psykologene George Land og Beth Jarman. Boken Breakpoint og Beyond: Mastering the Future Today, inneholder deres oppdagelser.

Divergerende tenkning i 5 år gamle barn scorer likt som voksne med høye intellektuelle evner. Da disse små ble spurt hvor mange måter de kunne bruke en kopp, blyant eller sko på, ga de opptil 100 gyldige svar. En voksen gir vanligvis omtrent 10-12 gyldige svar.

Hvis vi gjør det samme med et 10 år gammelt barn og tar en divergerende test, innser vi at dette potensialet er redusert med ca. 60%.

Førskolebarn er ekte genier

Når barn mellom 4 og 6 år tar divergerende tester scorer de veldig høyt. Álvaro Pascual-Leone, professor i nevrologi ved Harvard Medical School, påpekte at såkalt “synaptisk beskjæring” i hjernen er vanlig ved denne alderen.

Under dette stadiet kan programmert nevronbeskjæring kun modifiseres gjennom erfaring. Hvis det ikke er tilstrekkelig stimuli, vil cellebeskjæringen begrense mye av barnets læringspotensial etter hvert som tiden går.

Det handler ikke nødvendigvis om å ha “mange nevronforbindelser.” Nøkkelen er å optimalisere beskjæringen med de mest hensiktsmessige læringsmetodene og gjennom stimulering, spesielt mellom 4 og 6 år når barnets potensial er intakt og på sitt rikeste.

Hvordan beskytte og forbedre divergerende tenkning?

• Immersiv læring. Barn må eksperimentere, føle, berøre og bli begeistret.
• Barna bør gjøre noen av disse forsøkene i en gruppe med sine jevnaldrende. Vi bør imidlertid også oppfordre til selvstendig arbeid og gi et eget rom hvor de kan utøve sin kreativitet.
• På samme måte må de lære at det ikke bare er ett eneste svar på noe. Divergerende tenkning genererer flere løsninger på et enkelt problem. Når du straffer barns ideer og merker dem som “feil”, tar du ifra dem motivasjonen til å tenke annerledes. Eller i det minste reduserer du tilliten til å si hva de virkelig tenker.
• For å øke divergerende tenkning hos barn er det også nødvendig for dem å føle seg emosjonelt validert. Å føle at de er akseptert, godtatt, verdsatt og elsket vil hjelpe dem med å få tillit til å utforske. Å vite at de ikke vil bli kritisert, vil tillate dem å oppdage nye interesser, svar, ideer og originalt resonnement.

Konklusjon

Til slutt skal det bemerkes at oppmuntring og beskyttelse av divergerende tenkning ikke betyr at du helt bør eliminere konvergent tenkning. Egentlig handler det om å balansere analytisk og kreativ tenkning. Noen ganger er det problemer som krever en bestemt løsning. Det er derfor barn bør forstå når det er hensiktsmessig å bruke dem.

Videre bør vi optimalisere divergerende tenkning i våre barn. Som Albert Einstein sa: