Din mentale helse: Har den forverret seg?

Noen ganger setter du bare deg selv bare på autopilot og forteller deg selv at du kommer igjennom det. Det trenger imidlertid ikke være tilfelle. Faktisk kan din mentale helse forverres fordi følelser, angst og stress krever sitt.
Din mentale helse: Har den forverret seg?

Siste oppdatering: 10 juni, 2021

Hvordan vet du om din mentale helse forverres? Folk pleier ikke å legge merke til når noe er galt med dem. Tross alt lever vi i et samfunn som normaliserer angst og stress. Et samfunn som forteller oss at hvis vi er deprimerte, vet vi rett og slett ikke hvordan vi skal takle livet.

Mange mennesker har et forvrengt syn på mental helse. Faktisk tenker de på mentalt velvære i form av enten galskap eller sunnhet og svakhet eller styrke. Dette er en stor feil fordi absolutt alle kan lide av mentale problemer på et eller annet tidspunkt i livet. Et faktum som ikke gjør deg mindre dyktig, det gjør deg bare menneskelig. Her er for eksempel Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av mental helse:

“Een tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.”

Innrøm det, du klarer ikke alltid å nå disse målene. Du føler deg ikke alltid følelsesmessig balansert nok til å takle dine daglige utfordringer. Husk at psykisk velvære ikke er ferdiglaget. Noen ganger kan det være ganske svakt. Mens andre ganger har du kanskje ikke noe av det i det hele tatt. Det er da det gjør vondt.

Bekymret mann.

Har din mentale helse forverret seg?

Det er lett å glemme at mental helse er en av pilarene som ligger til grunn for et lands sosiale, menneskelige og økonomiske fremgang. Uten det går alt galt og ingenting gir mening. I sin tur avhenger psykisk velvære av flere faktorer: emosjonell støtte, jobbmuligheter, helsevesen og et miljø uten konflikt, diskriminering og vold. Du kan si at det er et system med kontinuerlig tilbakemelding mellom deg og alt som omgir deg. Faktisk har alle tingene som omgir deg en innvirkning på deg. Deretter siler du gjennom hver eneste en, avhengig av din psykiske tilstand på det gitte tidspunkt. Du må forstå dette faktum for å kunne normalisere hele emnet for mental helse.

Hvis du ikke har problemer med å si at du har diabetes eller hjerteproblemer, bør du ikke ha noe problem med å si at du lider av fødselsdepresjon, bipolar lidelse eller generalisert angstlidelse.

Normalisering av psykiske lidelser og problemer betyr at du aksepterer og assimilerer dem. Fremfor alt betyr det at du må respektere de som lider av det. Videre er det av største viktighet at du vet hvordan du skal oppdage disse sykdommene tidlig, samt når du skal søke eksperthjelp. Les videre for å lære å gjenkjenne tegn på forverret mental helse.

Tegn på at din mentale helse kan forverres

Du føler deg nervøs, engstelig og irritabel

Humørsvingninger er ofte det første tegnet på at du kan ha et problem. Å føle deg mer irritabel og sint og vite at du mangler tålmodighet og at ting plager deg, er klare indikatorer. Det bør imidlertid bare bekymre deg hvis dette har påvirket deg i mer enn tre uker.

Glemsomhet og konsentrasjonsproblemer

Det er tider når du kanskje synes det er vanskelig å fokusere, ta beslutninger og til og med følge tråden i en samtale. Da er det ganske vanlig å glemme ting. Du glemmer kanskje at du skulle møte noen eller måtte gjøre noe. Imidlertid ligger det ofte en slags angstlidelse bak denne typen hendelser.

Endringer i søvn og spisevaner

En måte å finne ut om din mentale helse har forverret seg er å analysere hvordan du sover og spiser. Noen mennesker kan plutselig utvikle søvnløshet, mens andre sover for mye, alltid føler seg utmattet og tenker på lite annet enn å lukke øynene.

Det er også viktig å tenke på spisevanene dine. Overspising eller mangel på appetitt er to viktige indikatorer på en mulig lidelse.

Ikke lenger nyter livet

Hvis du gradvis har trukket deg tilbake fra verden rundt deg, følt deg apatisk og gitt opp alle hobbyene dine, kan noe være galt. Tross alt bestemmes din mentale helse av din evne til å nyte fritiden og glede deg i selskap med venner og familie.

Derfor, hvis du har mistet interessen for disse tingene bør du tenke på å be om hjelp.

Blir besatt

Noen ganger kan du bli besatt av noe i den grad at du ikke kan tenke på noe annet. Dette betyr ikke bare å tenke irrasjonelt eller negativt. For eksempel at alt kommer til å gå galt, eller at du føler deg verdiløs. Det er mer som å finne deg selv i veldig vanskelige omstendigheter. For eksempel kan du stadig slå opp bestemte ting på nett. Eller du forestiller deg at du blir overvåket hele tiden.

Ønsker å gråte nesten hele tiden

Det har ikke noe å si om noe dårlig har skjedd, eller om du føler at din verden faller sammen, noen ganger føler du deg trist og vil bare ha en god gråt. Du føler deg ofte slik en liten stund, og så er det bare å gå tilbake til det normale.

For å vite om din mentale helse faktisk har forverret seg må du dykke litt dypere ned i sinnstilstanden din. Hvis du bare ikke kan unnslippe følelsen av dysterhet og hele tiden vil gråte, må du snakke med noen som kan hjelpe deg.

Bekymret kvinne.

Selvmordstanker kan indikere at din mentale helse har forverret seg

Det er ingenting mer bekymringsfullt enn en person som tenker på hvordan verden ville vært uten dem. De vil bare slutte å lide og tror at “å slutte og eksistere” er en god løsning. Selvmordstanker bør alltid tas på alvor. Hvis du nylig har følt det slik må du ikke nøle med å be om profesjonell hjelp.

Til slutt kan du alltid spørre menneskene rundt deg om de tror at din mentale helse har forverret seg. Noen ganger merker de som er nær deg dette mye bedre enn deg selv. Adresser din mentale helse på samme måte som du adresserer din fysiske helse. Begge aspektene er like viktige for livskvaliteten din.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • H. Herman, Saxena. S, Moodlie M.  (2018) Determinantes de la salud mental actual. Organización Mundial de la Salud.
  • O’Reilly, M., Svirydzenka, N., Adams, S., & Dogra, N. (2018, July 1). Review of mental health promotion interventions in schools. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. Dr. Dietrich Steinkopff Verlag GmbH and Co. KG. https://doi.org/10.1007/s00127-018-1530-1
  • Parker, L., Bero, L., Gillies, D., Raven, M., Mintzes, B., Jureidini, J., & Grundy, Q. (2018). Mental health messages in prominent mental health apps. Annals of Family Medicine16(4), 338–342. https://doi.org/10.1370/afm.2260

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.