Det totalitære egoet og dets kognitive bias

Hvordan endres tenkemåten din? Hvordan påvirker miljøet disse endringene? I denne artikkelen oppdager vi det totalitære egoet og beskriver dets konsekvenser.

Populærkulturen har allerede assimilert samspillet mellom personlige tendenser og påvirkning fra miljøet. Imidlertid er det mange teorier før denne ideen som er interessante å oppdage. Et godt eksempel er teorien om det totalitære egoet.

Denne teorien ble foreslått av Anthony Greenwald. Hans ideer om forming av ideer og oppfatning av verden er fascinerende. La oss ta en titt på dem.

Det totalitære egoet

Det er vanligvis ansett at omverden konfigurerer formingen av ideer og subjektive syn på verden via dine erfaringer. På denne måten vil hukommelsen og tankene dine være et produkt av samspillet mellom dine genetiske tendenser og påvirkning fra miljøet. Slik bygger du historien din.

I 1980 hevdet Greenwald at dette totalitære egoet er ansvarlig for å opprettholde og integrere all denne informasjonen.

Men hvordan får du denne informasjonen? Svaret ligger i kognitive biaser. Med andre ord, du forvrenger hvordan du behandler den sosiale informasjonen din for å skape minner og et konsept om deg selv som er positivt.

Denne teorien kalles totalitær fordi selvbias velger informasjon på en lignende måte som en totalitær regjering ville gjort. Prosessene du vil lese om nedenfor er ekstremt like sensuren som diktaturer bruker for å opprettholde sitt image.

Kognitive biaser i det totalitære egoet

Du har kanskje allerede hørt om kognitive biaser. De kan defineres som systematisk feiltolkning av informasjon når man foretar vurderinger, avgjørelser eller behandler tanker. Selv om dette kan virke som en negativ prosess, er funksjonen i virkeligheten adaptiv. Det er fordi det letter beslutningstaking for å overleve. Men når det gjelder sosiale problemer, kan kognitive biaser vise seg å være et problem.

Det er en mengde kognitive biaser. Det totalitære egoet opprettholder selvoppfatning gjennom tre hovedbiaser. Disse er selvsentrerthet, konservatisme og bias for “nyttig effekt”. Nedenfor kan du lese om hver av dem.

Egosentrisme: selvet som hovedperson

Hvis du blir bedt om å snakke om et av dine personlige minner, vil du sannsynligvis fortelle det som om du var hovedpersonen i historien. Selv om hovedhendelsene i historien skjer med noen andre, vil du fortelle historien om hvordan hendelsene påvirket deg.

Mesteparten av kunnskapen du har om verden er selvbiografisk fordi det er gjennom din erfaring du bygger opp minner og læring. Du husker lettere informasjon når den angår deg enn når den gjelder andre. Dette kalles den egosentriske biasen.

En av konsekvensene av denne biasen er tendensen til å overdrive ditt eget bidrag til hendelser som fant sted rundt deg. Det kan imidlertid hende du ikke husker andres deltakelse nøyaktig. På denne måten opprettholder ditt totalitære ego din oppfatning av hvor viktig du er i ditt eget miljø.

“Beneffectance” biasen (godviljeeffektivitet)

Med denne biasen plasserer du fokus for ansvar for dine egne handlinger på en måte som gagner ideen om at du er effektiv og dyktig. Vi kan illustrere det med to eksempler:

• Du legger fokus på deg selv når det kommer til suksess. For eksempel å stå på en eksamen du bare pugget til dagen før.
• Du legger fokus på ytre omstendigheter i tilfeller av uflaks eller fiasko. For eksempel mislyktes du fordi du var syk og ikke kunne pugge.

Målet med denne biasen er å beskytte selvfølelsen din og skape et selvkonsept i samsvar med positive ideer om deg selv. Det har også beskyttende verdi mot de negative følelsene som følger med nederlag. Denne skapelsen av det positive selvkonseptet og dets beskyttelse er egenskapen som deles med totalitære regimer.

Kognitiv konservatisme eller motstand mot endring

Din selvfølelse og selvoppfatning må være rimelig stabil for å garantere koherensen deres. Det er fordi en skiftende eller skjør identitet vil gjøre deg psykisk ukomfortabel. Generelt er endringer i riket til din personlighet og identitet langsomme og består av små trinn som projiserer en følelse av stabilitet.

Derfor vil det totalitære egoet favorisere alle dine tanker og vurderinger som bidrar til å bekrefte din identitet. Siden dette generelt er positive vurderinger, ville det totalitære egoet motsette seg endring. Som i et autoritært regime, forfølger det bevaring av det etablerte.

Begrepet “totalitær” har ikke et veldig godt rykte. Ikke desto mindre er intensjonen med denne teorien noe mer enn å definere strategiene som sinnet ditt følger når det gjelder å beskytte selvfølelsen din. Det er ekstremt nyttig å vite om disse “triksene” når det kommer til introspeksjon og å være ærlig med deg selv.

På den annen side ble denne teorien formulert for seksti år siden. Derfor kan det hende at enkelte detaljer ikke passer så godt nå. Ikke desto mindre, gjennom årene har teorien om det totalitære ego utviklet seg til en viss grad og har absolutt bidratt til å nøste opp i sinnets kriker og kroker.