Lær om den selvbiografiske hukommelsen
Å huske din aller første barndomsvenn, huske favorittluktene, hvordan du var da du var yngre, og de forskjellige måtene du har hatt glede av livet ditt, ligger i den selvbiografiske hukommelsen. Så kan du forestille deg å glemme menneskene som er deg nærmest? Hvordan var ditt første kyss? Hva var favorittstedene dine? Dette er alle eksempler på øyeblikk som er lagret i den selvbiografiske hukommelsen.
I dag skal vi snakke om denne typen hukommelse. For det første vil vi snakke om hva det er og hvordan den forholder seg til din bevissthet. Deretter tar vi en titt på lovende forskning om en potensiell behandling (eller kur) for Alzheimers sykdom.
“Sjelens parfyme er minner.”
-George Sand-
Hva er selvbiografisk hukommelse?
Selvbiografisk hukommelse er relatert til personlige opplevelser. Den består av minnene som forteller historien om livet ditt. Derfor er det grunnlaget for biografien din fordi den fungerer som sorterer av dine opplevelser.
Dette hukommelsesystemet er resultatet av samspillet du har med omverdenen og det du gjør definerer selvbiografisk hukommelse. Ifølge Jose Maria Ruiz-Vargas, professor og forsker ved Universidad Autónoma de Madrid, er selvbiografiske hukommelser kjennetegnet av:
- Forholdet til selvet. Disse minnene inneholder informasjon som hjelper deg med å forme og definere hvem du er.
- Fortellende struktur. Når du husker personlige opplevelser, gjør du det ved å fortelle en historie. Dermed blir opplevelsen en fortelling under erindringsprosessen (Ruiz-Vargas, 2004, s. 10).
- Mentale bilder. Selvbiografiske minner inkluderer visuelle bilder. De inkluderer også andre sensoriske modaliteter, inkludert hørsel og lukt.
- Den emosjonelle komponenten. Følelser gjør minner ofte sterkere og mer intense.
Selvbiografisk hukommelse er også relatert til tidsfordeling. Tilgjengeligheten av den personlige fortiden skjer ikke på en enhetlig måte. Det varierer fra minne til minne, og det avhenger også av livsfasen du befinner deg i.
Inndelingen av den selvbiografiske hukommelsen
Det er to hovedelementer i den selvbiografiske hukommelsen:
- Episodisk. Dette er relatert til minner fra din egen fortid. Med andre ord, minner knyttet til personlige opplevelser som oppstår på et bestemt tidspunkt og sted.
- Semantisk. Dette er minner knyttet til hendelser som skjer gjentatte ganger og tidligere opplevelser som spenner over lange perioder.
Her er noen eksempler på episodiske selvbiografiske minner. “Jeg husker den dagen jeg snorklet og jeg så en skilpadde for første gang”, eller “jeg husker da de la meg inn på sykehuset for depresjon”. Semantiske minner, derimot, ville være noe som: “Da jeg var barn, pleide jeg å besøke bestemor hver lørdag”.
Hvis du analyserer begge typer hukommelse, kan du se at episodisk selvbiografisk hukommelse er relatert til subjektiv tid. Det lar deg gjenoppleve tidligere erfaringer gjennom en autonoetisk bevissthet. Med andre ord, det lar deg føle at du gjenopplever erfaringene dine, en slags mental tur gjennom tiden. Semantisk selvbiografisk hukommelse er derimot mer begrenset til en følelse av fortrolighet.
Forskning på den selvbiografiske hukommelsen
I disse dager er forskere veldig interessert i selvbiografisk hukommelse. Spesielt fordi det er relatert til nevrodegenerative sykdommer og posttraumatisk stress.
Når det gjelder Alzheimers sykdom, lider den selvbiografiske hukommelsen av en deteriorasjon. Gjennom en serie studier har forskere kunnet se at den degenerative prosessen er forskjellig avhengig av hvilken type det er. De har også oppdaget at det skjer ved normal og patologisk aldring.
Når du husker fortiden din, har du altså en tanke knyttet til episodisk hukommelse. Produksjonen av disse minnene er lav når du sammenligner dem med produksjonen av semantiske minner. Viktigst er at personer med Alzheimers sykdom har dårlig evne til å gjenopprette episodiske selvbiografiske øyeblikk.
For å studere selvbiografisk hukommelse hos mennesker med Alzheimers utfører forskere eksperimenter ved å bruke mimreprosessen. Med andre ord, de ber folk om å huske hendelser og minner.
Hukommelsetriggere
El Haj, Fasotti og Allain (2012) publiserte resultatene av studien sin i tidsskriftet Consciousness and Cognition. De så på den ufrivillige naturen til selvbiografiske minner utløst av musikk. Tilsvarende understreker andre forfattere prosessen med minner utløst av bilder, videoer og til og med lukt.
Avslutningsvis er den selvbiografiske hukommelsen nært knyttet til hvem du er fordi den er relatert til dine erfaringer, både på en generell og detaljert måte. Måten forskjellige ting utløser selvbiografisk minner endres avhengig av om aldringsprosessen er normal eller patologisk.
Mennesker med Alzheimers sykdom viser også et progressivt tap av episodisk selvbiografisk hukommelse. Flere studier som pågår fortsetter å utforske denne typen hukommelse. Vi håper at resultatene av disse studiene bidrar til å belyse og finne en kur mot nevrodegenerative sykdommer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
El Haj, M., Antonie, P., Nandrino, J.L., & Kapogiannis, D. (2017). Discrepancy berween subjective autobiographical reliving and objective recall: The past as seen by Alzhimer’s disease patients. Consciousness and cognition, 49, 111-116.
El Haj, M., Antonie, P., Nandrino,J. L., & Kapogiannis, D. (2015). Autobiographical memory decline in Alzheimer’s disease, a theoretical and clinical overview. Ageing research reviews, 23, 183-192.
El Haj, M., Fasotti, L., & Allain, P. (2012). The involuntary nature of music-evoked autobiographical memories in Alzheimer’s disease. Consciouness and cognition, 21 (1), 238-246.
Ruiz-Vargas, J.M. (2004)- Clavers de la memoria autobiográfica. En Autobiografía en España: un balance: acta del congreso internacional celebrado en la Facultad de Filosofía y Letras de Córdoba.