Den usynlige gorillaen: Et klassisk eksperiment i oppfatning
Den usynlige gorillaen er et eksperiment som har blitt en psykologiklassiker. Selv om det ble gjennomført for første gang i 1999, er det fremdeles sitert som et typisk eksempel på begrensningene i oppfattelsen. Det illustrerer også hvordan folk ikke liker å akseptere det faktum at de ofte er blinde for verdenen rundt seg.
Skaperne av den usynlige gorillaen, Christopher Chabris og Daniel Simons, hadde aldri forestilt seg at dette eksperimentet ville vekke så stor nysgjerrighet og bli så populært. Det er blitt replisert utallige ganger, i forskjellige land og med mennesker i alle aldre og utdanningsnivåer, med veldig like resultater.
Hvis du vil gjøre eksperimentet selv, er det bare å se på følgende video og følge instruksjonene før du fortsetter å lese. Resten av artikkelen vil være mer fornuftig hvis du gjør det!
- Bare tell antall pasninger som det laget med hvite skjorter gjør til hverandre.
- Du må være oppmerksom og ta hensyn til både luftpasningene og sprettpasningene.
- Gjør testen. Deretter fortsetter du å lese.
Den usynlige gorillaen
Et par avsnitt ovenfor ga vi deg de samme instruksjonene som Chabris og Simons ga til en gruppe frivillige studenter før de utførte eksperimentet.
Da deltakerne var ferdige med å se videoen, ble de spurt følgende spørsmål (svar også på dem hvis du så på videoen):
- “Merket du noe uvanlig mens du telte pasningene?”
- “Har du lagt merke til noe annet enn spillerne?”
- “Eller la du merke til noen andre enn spillerne?”
- “La du merke til en gorilla?”
Det siste spørsmålet var det som overrasket de frivillige fra eksperimentet med den usynlige gorillaen mest. Minst 58 % av dem. Hver gang eksperimentet har blitt gjentatt, er overraskelsesprosenten mer eller mindre den samme. Ja, det var en gorilla i videoen, men mer enn halvparten av folket merket det ikke. Så du den?
Reaksjonene på hva som skjedde
Første gang eksperimentet med den usynlige gorillaen ble gjennomført, og alle etterfølgende, ble de fleste av dem som deltok og ikke la merke til tilstedeværelsen av gorillaen, overrasket over hvor tydelig det hele var! Det virket umulig for dem at de hadde oversett noe så åpenbart.
Når de blir bedt om å se videoen igjen, ser de gorillaen uten problemer. Noen tror at de har blitt vist to forskjellige videoer, men dette er selvfølgelig ikke tilfelle. Dette eksperimentet vant Ig Nobelprisen. Dette er en pris som gis til de vitenskapelige aktivitetene som “først får deg til å le og så få deg til å tenke”.
Hvorfor er så mange mennesker blinde for et så åpenbart bilde i videoen? Det er det store spørsmålet som kommer ut av dette. Det er også påfallende at så mange mennesker nekter å akseptere at øynene og oppfatningen deres bedrar dem. De tror de ser alt riktig, og likevel har de ikke sett noe så åpenbart.
Fellene i oppfattelsen
Forskerne Steve Most og Robert Astur gjennomførte et lignende eksperiment flere år senere. I dette tilfellet ble en kjøresimulator brukt. De frivillige fikk beskjed om at når de nådde et veikryss, skulle de stoppe hvis de så en blå pil. Men hvis de så et gult område, trengte de ikke å stoppe.
Når de frivillige utførte denne aktiviteten, passerte imidlertid to motorsykler foran dem i simulatoren. Da motorsykkelen var blå, merket de virtuelle sjåførene den og bremset. Da den var gul, traff nesten 60 % føreren. På en eller annen måte ble resultatene fra eksperimentet med den usynlige gorillaen kopiert.
Det som skjer i disse tilfellene er at folk bare fokuserer på det punktet som interesserer dem. I det første tilfellet på det hvite lagets pasninger, og i det andre tilfellet på den blå pilen. I hodet fokuserte de all oppmerksomheten på fargen. Siden gorillaen var svart og noen av motorsyklene var gule, la ikke de frivillige merke til det elementet.
Dette er fordi noen mennesker bare kan fokusere på én variabel av gangen, mens andre har et bredere og mer fleksibelt oppmerksomhetsmønster. For eksempel er det grunnen til at du aldri skal snakke i telefonen når du kjører.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Chabris, C. F., Simons, D. J., & Ferrari, G. (2011). El gorila invisible y otras maneras en las que nuestra intuición nos engaña. Siglo Veintiuno Editores Argentina.
