Leon Festinger og kognitiv dissonans

Leon Festinger testet prosessen for beslutningstaking gjennom et eksperiment. Vi vil gjerne fortelle deg mer om dette i dag.

Leon Festinger introduserte begrepet kognitiv dissonans som psykologisk anspenthet i 1957. Han testet prosessen for beslutningstaking i et eksperiment der han undersøkte kognitiv dissonans.

Kognitiv dissonans er en sensasjon som ser ut til å oppstå fra en konflikt mellom ideer, tro og verdier hos et bestemt individ og atferden deres. Kognitiv dissonans forårsakes av uforenligheter i tanker som skaper en tilstand av betydelig ubehag hos oss.

Ifølge Festinger tvinger denne spenningen, eller anspentheten, individet til å forme nye ideer eller ferdigheter for å lette på anspentheten de opplever. De er ofte komplementære til individets trossystem. Denne teorien er relatert til beslutningsprosesser. Hver gang vi bestemmer oss for å gjøre noe som er i konflikt med hva vi tror, distribuerer vi derfor ulike strategier som lindrer den nevnte spenningen som vil oppstå.

Leon Festinger: Mannen bak et revolusjonerende eksperiment

Festinger var en amerikansk sosialpsykolog som ble født i New York i 1919. Teorien hans om kognitiv dissonans er spesielt relevant for sosialpsykologi, spesifikt for områder som motivasjon og gruppedynamikk.

Teorien er basert på det faktum at mennesker er klar over oppførselen sin, og at når vi gjør noe vi egentlig er imot eller uenige i, må vi håndtere den dissonansen som genereres.

Et eksperiment av Leon Festinger: Kognitiv dissonans

Leon Festinger og hans kollega, Merill Carlsmith, designet et eksperiment ment for å undersøke kognitiv dissonans i 1957. Eksperimentet brukte studenter som deltagere og det besto av følgende trinn:

• Først, ble en student tildelt kjedelige oppgaver. Disse oppgavene var repeterende og uinteressante. Målet med eksperimentet var imidlertid ikke å evaluere studentens utførelse av slike oppgaver.
• Deretter, når studenten var ferdig med oppgavene, ba forskerne studentene overbevise de neste deltagerne om at eksperimentet var morsomt når de kom ut igjen. Kort sagt ble de bedt om å lyve.
• For å lyve, ble de selvsagt tilbudt en belønning. Forskerne tilbød 200 kr til halvparten av studentene. Den andre halvparten ble ikke tilbudt mer enn 10 kr. Videre, ville den neste personen som ventet på å delta i eksperimentet (i samarbeid med forskerne), fortelle at en av vennene deres hadde deltatt på eksperimentet den forrige uken, og at han hadde fortalt at oppgavene var kjedelige.
• Dermed satte forsøkspersonene i gang med løgnen de hadde fått betalt for. Forskerne observerte dem samtidig. De bemerket hvordan løgn kan rettferdiggjøres.

Rettferdiggjøring av løgnen forekom fordi kognitiv dissonans oppsto hos de studentene som gikk med på å lyve for 10 kr. De måtte overbevise seg selv om at eksperimentet de hadde deltatt på var morsomt, for å lindre den interne konflikten eksperimentet hadde utløst.

Hvorfor? Fordi belønningen ikke var tilfredsstillende nok til å føle seg komfortabel med å lyve til den neste deltageren. Da de rettferdiggjorde oppførselen sin, var de mye mer anspente enn gruppen som hadde blitt betalt 200 kr. Studentene som mottok mer penger, oppførte seg mye mer naturlig og fremsto ubekymrede.

Løgn fører til konflikt

Dette eksperimentet om kognitiv dissonans etterlater oss med flere konklusjoner. Hovedsakelig viste eksperimentet at gruppen som mottok 200 kr var helt klar over at oppgavene var kjedelige. På grunn av betalingen de fikk, kunne de rettferdiggjøre løgnen. Imidlertid var det ikke slik for den andre gruppen, som kun fikk 10 kr. I denne gruppen kunne de observere hvordan forsøkspersonene forsøkte å overbevise seg selv om at oppgavene faktisk var morsomme, på grunn av anspentheten som oppstå på grunn av den utilstrekkelige belønningen.

Konklusjonen av eksperimentet til Leon Festinger

I eksperimentets siste del, etter at forsøkspersonene hadde løyet, spurte hovedforskeren deltagerne om de virkelig syntes det var gøy. Gruppen som fikk 200 kr, uttrykte oppriktig at oppgavene de hadde utført var kjedelige. Paradoksalt nok, bekreftet gruppen som ble betalt mindre løgnen, de sa de hadde hatt det gøy og flere uttrykte til og med at de ville vært villige til å gjøre de samme oppgavene igjen.

Resultatet av kognitiv dissonans

• Unngåelse. Forsøkspersoner har en tendens til å unngå alle former for stimuli som kan føre til at de kan gjenoppleve den opprinnelige dissonansen. De vil unngå situasjoner, mennesker, ideer og steder der de føler at nye konfrontasjoner med konflikten kan oppstå.
• Søk etter aksept. Som et resultat av brukte strategier vil ofte individet også søke aksept fra en tredjepart om historien og årsakene som ledet opp til situasjonen. De gjør dette fordi de føler et behov for å rettferdiggjøre oppførselen sin.
• Sammenligning. De som lider under kognitiv dissonans har en tendens til å sammenligne seg selv med andre mennesker for å rettferdiggjøre egen atferd (“Jeg er sikker på du hadde gjort det samme i min situasjon.”).

Kognitiv dissonans i dag

Det er over 60 år siden Leons eksperiment, og dette temaet fortsetter å reise spørsmål og debatter. Noen foreslår for eksempel at det kan være en rettferdiggjøring av forsvarsmekanismer som manifesterer seg i ulike psykologiske forhold. Samtidig brukes det også i den psykososiale analysen av kriminelle og mennesker som rettferdiggjør handlingene sine ved å gjemme seg i en gruppe, eller bak fraser som “Jeg gjorde kun som jeg ble fortalt”.

Overbevisningskraften og befrielse fra skyldfølelse

Eksperimentet stiller også spørsmål ved menneskers tendens til å søke psykologisk og mental lettelse. Kontrasten mellom sosiale normer og daglige avgjørelser får oss til å gå gjennom denne ubehagelige tilstanden oftere enn vi ønsker. Problemet oppstår når vi på grunn av et ønske om å bli kvitt anspentheten, ender opp med å adoptere maladaptiv atferd.

I tillegg, kan det å ha mer kunnskap om kognitiv dissonans hjelpe deg med å identifisere den neste gang du plages av den. Det kan også hjelpe deg med å måle i hvilken grad informasjon fra andre i referansegruppen din påvirker deg. I tillegg, vil det la deg observere de sosiale normene som ligger bak fenomenet, og hvordan de kondisjonerer oppførselen din, samt hvordan du tenker og føler.

Avslutningsvis er det verdt å merke seg at kognitiv dissonans kan fremme en konfrontasjon med verdiene dine. På den måten kan du utvikle og “oppgradere” deg selv, så vel som atferden din.