Den ultimate psykologitesten for par
Psykologitesten for par er en projektiv undersøkelse. Målet med den er å oppdage identiteten og typen bånd mellom to personer. Gjennom denne testen, kan man finne ut om angst, underliggende ønsker eller fantasier, og selv mulige latente konflikter i et forhold, uansett hvilken type forhold det er (romantisk, vennskapelig, familie, osv.).
Dette er et av de mest projektive og komplekse verktøyene når det gjelder å evaluere forbindelsen du har til noen andre. Det er ikke som de vanlige familietrærne eller familietegning-testene. Det er faktisk en øvelse hvor personen som evalueres må utføre to oppgaver: de må lage en tegning og deretter skape en historie.
Dataene du kan få fra denne testen kan være svært avslørende, så lenge du er ærlig gjennom hele prosessen. Noen ganger kan pasientens alder eller selv tilstedeværelsen av en mental lidelse gjøre det vanskeligere å utføre testen. Det er imidlertid vanligere å bruke den i sammenheng med forhold, noe som er grunnen til at informasjonen den tilbyr er ganske interessant generelt sett.
Den ultimate psykologitesten for par: mål, bruksområder og tolkning
Douglas Bernstein skapte denne psykologitesten for par i 1964. For å designe den, brukte han Machovers tegning av den menneskelige figuren. Dette verktøyets mål vare å evaluere konsepter som selvfølelse, selvbilde, personlighetsfaktorer, frykt, ønsker, traumer, osv.
Det er imidlertid en konkret årsak til at Berstain publiserte denne testen. Han ville ha et projektivt instrument som ville bidra til å evaluere den relasjonelle faktoren. På denne måten kunne han analysere hvordan et individ ser og lever i et parforhold.
Derfor studerer testen både bevisste og ubevisste aspekter, fordi i tillegg til å lage en tegning, krever testen at pasienten skaper en historie om de to karakterene som de skildrer på papiret.
Denne øvelsen skisserer faktisk noe som definerer en betydelig del av livene våre: historier. Hver person former sin egen virkelighet basert på en historie som gir mening for dem, på godt eller vondt. Noen ganger kan de være virkelige, mens de andre ganger kan være støttet av partiske, falske eller selv oppfunnede ideer som et resultat av en slags forsvarsmekanisme.
Hva er det egentlig psykologitesten for par vurderer?
Den evaluerer dyadiske forhold. Når man utfører testen, er målet at personen representerer seg selv og forholdet sitt til noen som er viktig for dem.
- Målet er å bli kjent med dine egne personlighetstrekk, så vel som den andre personens, og spesielt kvaliteten på forholdet.
- Som vi nevnte ovenfor, vil du med denne testen kunne sette pris på de bevisste og ubevisste aspektene. Det kan dukke opp noen problemer, for eksempel i kommunikasjon eller måten man viser hengivenhet på. Man kan imidlertid også oppdage underliggende ønsker (behov for anerkjennelse eller oppmerksomhet …).
- Barn fra syv år og opp kan ta testen. Hovedmålet er imidlertid å bli kjent med kvaliteten på et par sitt forhold.
Testens struktur
La oss gå over testen trinn for trinn:
- Pasienten blir tilbudt et ark og en blyant.
- De må tegne to personer (uten å spesifisere hvem de er).
- Etterpå må pasienten gi de to figurene navn og alder.
- Deretter er det på tide å skrive en kort historie om de to menneskene, der de uttrykker hva de tenker og hvordan de føler seg.
- Til slutt må pasienten gi historien en tittel.
Testanalyse
Tolkningen av denne projektive testen følger tre aspekter:
Beskrivelse
- Kjønn, alder og tilknytningen til den evaluerte personen.
- Realistisk eller noe fantastisk bilde.
- Hva gjør paret? Snakker de, holder hender, osv.? Er det litt avstand mellom dem?
Underliggende aspekter
- Hvilken figur representerer den evaluerte personen? Spiller de en type rolle (passiv, moderlig, faderlig, underdanig eller unngående)?
- Hva projiserer de på den andre personen? Et behov for oppmerksomhet, frykt, avstand eller lyst?
- Avviser de to figurene hverandre? Er det noen form for kontakt eller kommunikasjon?
Grafiske aspekter
- Psykologen må ta hensyn til størrelsen på tegningen, plasseringen av figurene og typen tegning (skjelven eller selvsikker og rolig).
- Har figurene et menneskelig utseende, eller er de tegneserieaktige? Har tegningen et symbolsk eller iøynefallende trekk (et deformert eller ondskapsfullt utseende)?
Historiefortellende aspekter
- Det er viktig å identifisere hvilken type historie det er. Hva skildrer den? Er pasienten lykkelig, trengende eller redd?
- Skill aspekter som refererer til virkeligheten fra de som representerer ønsker eller ambisjoner.
- Sammenheng gjennom historien.
- Kontekst ettersom historien avsløres.
- Tittelvurdering: representerer den historien? Hva er budskapet bak? Hvorfor valgte pasienten nettopp denne tittelen?
For å konkludere, hvis du lurer på hvor effektiv denne testen er, er det verdt å merke seg at det er en projektiv test. Disse er back-up-verktøy: de er ikke nyttige for å stille en diagnose i seg selv. De er rett og slett et komplementært materiale til andre tester og intervjuer som samler så mye informasjon som mulig. Der er imidlertid fortsatt en veldig interessant ressurs som spesialister kan bruke for å støtte undersøkelsen av en pasient.
