Den fine linjen mellom alkoholisme og en vane

I dag har du forlatt kontoret og, som hver andre fredag ​​ettermiddag, har du avtalt å møte noen venner for en drink. Det er deres tradisjon, og det er nesten den eneste måten dere klarer å holde kontakten på. Men i ettermiddag er det annerledes. En av vennene dine har nyheter som overrasker alle: han har blitt diagnostisert med alkoholisme. Videre er denne vanen med å møtes hver fredag ​​for drinker en del av problemet.

Denne bomben sjokkerer deg og dine venner. Det får alle til å tro at det er en spøk. Men, det er det ikke. Det er et reelt problem, og dessverre er det veldig vanlig. Og det er også veldig vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå fordi du også drikker. Du går også på de sammenkomstene med vennene dine, og du deltar også i denne vanen. Likevel lider du ikke av alkoholisme. Du er ikke alkoholiker. Eller du tror det …

Alkoholisme eller en vane?

Diagnostiske klassifikasjoner, som DSM-5, definerer alkoholavhengighet som “et sett med atferdsmessige og fysiske symptomer, blant annet økende likegyldighet, utviklet toleranse og en sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen”.

Innenfor kriteriene legger de vekt på hyppighet og tilbakevendende alkoholforbruk som en viktig del av diagnosen. Men, kan dette gjentatte forbruket betraktes som en vane? I henhold til Real Academia Española vil vi ta hensyn til ordes sjette definisjon. Det definerer en vane som “en situasjon av avhengighet til visse stoffer”.

Men er det en vane i seg selv som virkelig genererer avhengigheten? Svaret er nei. En avhengighet, når det gjelder alkoholisme, er en sykdom som utvikler seg på grunn av ulike faktorer. Disse faktorene inkluderer psykologiske, sosiale og biologiske aspekter. Den går fra en enkel vane til et overdrevent forbruk. Dette forbruket endrer i sin tur den cerebrale strukturen og oppførselen til den enkelte.

Det betyr at det er en blanding av biologiske, sosiale og atferdsfaktorer som gjør en vane til noe mer. Det snur en drink med vennene dine til en avhengighet. Og dette er den farligste delen, det er noen faktorer vi kontrollerer, og noen vi ikke kontrollerer. Dette gjør det vanskelig å forutsi hvem som, hvis de blir plassert i samme situasjon, vil utvikle en avhengighet og hvem som ikke vil det.

Hvorfor utvikler noen mennesker alkoholisme og andre ikke?

Så hvorfor er det i den gruppen av venner vi tidligere nevnte, én som utviklet alkoholisme, og resten gjorde det ikke? Faktorene som påvirker utviklingen av en alkoholavhengighet kan oppsummeres i:

Biologiske faktorer

De biologiske faktorene som bidrar til utviklingen av alkoholisme, spenner fra genetisk arv til endring av forskjellige nevrotransmittere og cerebrale strukturer fremmet av forbruksvanen, som hos predisponerte individer gir en enda raskere modifikasjon.

Alkoholavhengighet er lettere funnet blant slektninger. 40-60% av variansen i risikoen for å lide av alkoholisme kan forklares av genetiske påvirkninger. I tillegg er risikoen tre til fire ganger så høy for barn av mennesker med lidelsen.

Når det gjelder cerebrale funksjoner og nevrotransmittere, har det vist seg at dopamin er involvert i begynnelsen av avhengighet. Dette skyldes at dopamin er forbundet med glede, så vel som det såkalte cerebrale belønningssystemet, som hovedsakelig består av det ventrale tegmentale området, blant andre strukturer.

Psykologiske faktorer

Oppfattelsen den enkelte har av alkoholforbruk og bruken han gir det, kan være svært viktig. Hvis personen som utviklet alkoholisme i gruppen av venner vi nevnte tidligere, hadde en tendens til å skryte av å være den som kunne tåle å drikke mest, drakk han nok mye mer enn hans venner.

Foruten å sette sin egen helse i fare ved å generere en skadelig vane, sluttet den å være kontrollerbar og bli en avhengighet. Dermed er deres adferdsmønstre under ungdomsårene, som er når denne typen oppførsel begynner, avgjørende. Deres holdning til kontroll og devaluering av behovet for sosial validering er svært viktig.

Sosiale faktorer

Oppfattelsen av drikking og tilgjengeligheten av alkohol i samfunnet der individet befinner seg er også svært viktige faktorer. Det har vist seg at samfunn som er mer liberale vedrørende alkoholforbruk, har høyere alkoholnivå.

På grunn av alt dette må vi påpeke at det er en veldig fin linje mellom en vane og alkoholisme. I denne linjen er det faktorer innenfor vår kontroll (atferd) og andre som ikke er (biologiske risikoer). Dermed må du være veldig forsiktig og alltid konsumere alkohol i moderasjon. Eller, enda bedre, unngå forbruket helt.