DeGraff og hans fem typer kreativitet
Jeffrey Thomas DeGraff har en doktorgrad i pedagogisk teknologi. Dessuten har han blitt kjent over hele verden for sitt arbeid med motstridende verdier og kompleks læring. Et av hans mest kjente forslag er at det finnes fem typer kreativitet. For å gjøre denne klassifiseringen tok han hensyn til hvordan kreativitet genereres og prosessene som er involvert.
Ifølge DeGraff tilsvarer de fem typene kreativitet også fem nivåer av skapelse. De spenner fra de enkleste til de mest komplekse. Han tar utgangspunkt i ideen om at alle mennesker har et kreativt frø, på alle nivåer. Det spirer imidlertid bare hvis vi jobber med å utvikle det.
Generelt defineres kreativitet som evnen til å innta nye synspunkter i møte med gamle problemer. Av dette produseres løsninger som er innovative og anvendelige. Ifølge DeGraff manifesterer denne kapasiteten seg på ulike felt. Her skal vi ta en titt på hans fem typer kreativitet.
“Du er kanskje ikke en Shakespeare, en Rembrandt eller en Leonardo, men du kan alltid jobbe for å øke din egen kreative kapasitet. Alle disse tilnærmingene finnes for hånden – du må bare fortsette å prøve nye ting. Husk at et kreativt liv betyr at du bygger det mens du går.”
– Jeff DeGraff –
1. Mimetisk
Mimetikk kommer fra ordet mimesis. Det er fra gammelgresk og betyr å imitere. Mimetisk kreativitet er prosessen som oppstår når et individ tar en allerede skapt form eller prosess og bruker den i en ny kontekst.
For eksempel besøker en sykehusdirektør som ønsker å forbedre pasientopplevelsen et kjent hotell for å observere måten de behandler kunder på. Deretter gjenskaper han det til en viss grad, på sitt eget sykehus.
2. Bisosiativ kreativitet
Bisosiativ kreativitet forbinder en kjent idé med en annen ekstremt fremmed for å generere et hybrid og innovativt resultat. Den integrerer to elementer eller teknikker for å produsere et nytt og nyttig resultat.
Denne typen kreativitet stimuleres vanligvis av idemyldring. Dens dynamikk tilsvarer de såkalte 3 F-ene.
- Flytende tenking. Det er mer produktivt å ha mange upolerte ideer enn noen få veldefinerte. Mangfold er med på å utvide spekteret av muligheter.
- Fleksibilitet. Alternativ prioritet må gis til ulike ideer. Dette er fordi den ‘mest korrekte’ ideen ofte ikke er den best strukturerte.
- Flyttilstand. Ingen av typene kreativitet dukker opp under press. Nytelse og avslapning hjelper gode ideer til å dukke opp.
Et eksempel på bisosiativ kreativitet er fotografen som retter opp bildene sine med maling. Alternativt en kokk som blander peruansk og meksikansk mat for å få en fusjonsrett.
3. Analogisk kreativitet
Analogisk kreativitet bruker analogier for å overføre informasjon fra ett felt, for å løse et problem i et annet. Analogier forstyrrer tradisjonell tenkning for å gjøre plass for nye ideer.
Et eksempel på dette er håndverkeren som bruker kasserte plastflasker til å lage gardiner eller til og med en vegg. Et annet bemerkelsesverdig eksempel er James Dyson, som endret mekanismen til støvsugere. Han tok ideen fra måten en syklon utvikler seg på.
4. Narratologisk kreativitet
Narratologisk kreativitet er direkte assosiert med fortellerkunsten. Den er basert på bruk av en språklig kode og logikk. Disse gis uvanlige eller overraskende bruksområder eller kombinasjoner, for å produsere sammenhengende og fengslende fortellinger.
Fortellinger kan gjennomføres med ord, bilder, smaker, lyder og sekvensielle elementer.
5. Intuitiv kreativitet
Intuitiv kreativitet er den reneste typen. I dette tilfellet er det ingen bevisste prosesser, men snarere en forbindelse med våre egne indre verdener. Det er styrt av følelser og følsomhet.
Et åpenbart eksempel er moren som underholder sønnen ved å gjøre tilfeldige bevegelser. Hennes kreativitet og dens “iscenesettelse” følger ikke noen etablert logikk eller prosedyre.
Som nevnt tidligere, hevder DeGraff at alle fem typer kreativitet er til stede i oss alle. Men hvis du vil at de skal flyte, må du utføre aktiviteter, øvelser eller praksiser som bringer dem frem i lyset.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Chavarría, M. Á. (2015). La eficacia de la creatividad: Creactívate. ESIC Editorial.
- García-Ramírez, J.M. Predictibilidad y creatividad narrativa. ULU, 1: 1-6 (2015). [http://hdl.handle.net/10481/39368]
- Halliwell, S. (2009). The aesthetics of mimesis. In The Aesthetics of Mimesis. Princeton University Press.
- Rey, E. F. (1998). Desarrollo de la creatividad analógica en la educación de los niños deficientes visuales y ciegos, un estudio de casos: un estudio de casos (Doctoral dissertation, Universidade de Santiago de Compostela).