Fem av de vanligste fryktene og deres kjennetegn
Hva er de vanligste fryktene til mennesket? Frykt er en følelse av angst forårsaket av tilstedeværelsen av en reell eller innbilt fare. Det er en fysisk og psykisk reaksjon utløst av en truende stimulans. Imidlertid kan vi også utvikle frykt (eller fobier) i møte med ikke-farlige stimuli. Det finnes faktisk flere irrasjonelle frykter enn rasjonelle.
I virkeligheten er vi genetisk programmert til å oppleve frykt. DNA-et vårt inneholder data som får oss til å avgi fryktreaksjoner på potensielle rovdyr og situasjoner som kan sette livene våre i fare.
I denne artikkelen skal vi snakke om psykisk frykt. Dette er frykt knyttet til blant annet smerte, ensomhet og fiasko. Hvis du vil vite hva som skremmer oss mest og hvorfor, les videre.
De vanligste fryktene
Det er åpenbart at vi alle er redde for noe. Noen frykter er mer vanlig enn andre. Faktisk er frykt en del av det å være menneske. Selv om vi alle har en rasjonell hjerne, er irrasjonalitet også til stede i psyken vår, og frykt blir ofte matet fra den.
Hva skremmer oss? Er de universell frykt? Hvorfor eksisterer de? Vi skal prøve å finne ut av det.
1. Frykt for ensomhet
Frykten for ensomhet er en av de hyppigste. Som sosiale vesener søker vi kontakt med mennesker, selskap og hengivenhet. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke liker å være alene.
Som regel ønsker de fleste av oss å ha folk ved siden av oss, selv om det ikke er konstant. Derfor er en av menneskets dypeste frykt frykten for å være alene.
Ensomhet skremmer oss ofte fordi vi frykter dialog med oss selv. På noen måter, finner vi det vanskelig å akseptere oss selv. Og når vi er alene, har vi ikke noe annet valg enn å møte alt vi bærer på inni oss selv. Det er dette som skremmer oss.
Merkelig nok finnes det ingen mer effektiv kur mot frykt for ensomhet enn å være alene, i det minste for en stund. Du kan lære mye av din egen ensomhet.
«Den verste ensomheten er å være sammen med noen og likevel føle seg alene.»
– Anonym –
Hvordan møte frykten for ensomhet
En måte å takle denne frykten på er å redusere ensomhet eller sjansene for at den oppstår. Videre vil vi gi deg fire strategier for å oppnå det. De er basert på resultatene av en metaanalyse fra tidsskriftet Personality and Social Psychology Review. Det var rettet mot å identifisere de beste tiltakene for å redusere ensomhet.
- Forbedre dine sosiale ferdigheter. Disse ferdighetene hjelper deg å samhandle med andre, kommunisere dine ønsker og ideer og løse eventuelle mellommenneskelige konflikter. Kort sagt, de lar deg integrere deg effektivt i det sosiale livet. For å forbedre dem anbefaler vi at du er selvhevdende og empatisk, praktiserer aktiv lytting, deltar i sosiale grupper og forbedrer ditt ikke-verbale språk.
- Øk din sosiale støtte. En måte å redusere frykten for ensomhet på er å ha et bredt støttenettverk. I denne sammenhengen er sosial støtte forstått som den hjelpen, ressursene og støtten, emosjonelt eller fysisk, som du mottar fra dine viktigste sosiale nettverk. Det er flere ting du kan gjøre for å forbedre det, men den viktigste er å styrke familie- og sosiale relasjoner (venner, kolleger, partner osv.).
- Øk dine muligheter for sosial kontakt. Å integrere seg i nye sosiale rom hvor du har kontakt med andre mennesker er avgjørende for å møte en frykt for ensomhet. For å gjøre dette, delta i fellesskapsgrupper som har felles interesser. For eksempel en lesegruppe eller et frivillighetsteam. Tanken er at du deltar i aktiviteter som gir deg større sosial tilknytning.
- Reduser maladaptive sosiale kognisjoner. Sosial kognisjon er et sett med mentale prosesser som lar deg blant annet oppfatte, tolke og reagere på andre menneskers atferd. Som regel er de maladaptive når de genererer forvrengte tanker eller oppfatninger om andre og deg selv. Den beste måten å dempe påvirkningen på er å reflektere over de irrasjonelle ideene du har om andre og erstatte dem med de som er mer i samsvar med virkeligheten.
Oppsummert, den mest effektive måten å redusere frykten for ensomhet på er å endre den irrasjonelle overbevisningen du har om deg selv og andre (sosial kognisjon). Det er fordi de har en tendens til å forverre frykten din. Dessuten må du gi plass til sosial integrering for å oppmuntre din forbindelse med andre mennesker.
2. Frykt for døden
En annen av de vanligste fryktene er frykten for døden. Dette er fordi det er noe ukjent for oss. Tross alt er det ingen som vet hva som skjer etter døden. Videre, til tross for eksistensen av visse trosretninger og religioner, forblir døden en ukjent faktor.
Hva om det ikke er noe? Ingenting, som døden, skremmer oss også. I tillegg, noen ganger, bringer døden lidelse og smerte (men ikke alltid), elementer som vi også frykter (som du vil se nedenfor).
Frykt for døden er naturlig, men vi gjør det til et tabu. Men vi bør snakke om det fordi det er en del av livet. Å snakke om det ville hjelpe oss å forstå det som bare nok et stadium, et uten hvilket det ikke ville vært noe liv.
Dette temaet er også ekstremt viktig for barn. Det er fordi de ofte vokser opp med en frykt for døden, avledet av holdningene og oppførselen til de voksne rundt seg. Derfor må vi normalisere døden.
Hvordan møte frykten for døden
Når frykten for døden blir irrasjonell, blir livet uutholdelig. Døden lurer faktisk til enhver tid, så frykten for å dø hindrer den fulle gleden av tilværelsen. Overfor denne typen tankegang, hva kan gjøres? Hvordan kan vi redusere frykten for døden? Hvis du er redd for døden, her er noen strategier for å håndtere det, hentet fra vitenskapelige kilder.
- Praktiser mindfulness. Ifølge en studie fra 2019 publisert i Religions, vil mindfulness hjelpe deg med å utvikle ubetinget aksept for livets uunngåelige betingelser, som døden. I tillegg, i denne samme undersøkelsen, ble det funnet at praktisering av mindfulness favoriserer utvikling av prososiale holdninger og øker vårt fokus på livets egenverdi.
- Styrk dine mellommenneskelige relasjoner. Å få kontakt med andre mennesker demper denne frykten, da det gir en følelse av nærhet og tilhørighet. Som sådan blir døden mindre skremmende når du har støtte eller selskap av noen andre. I 2022 hevdet forskning publisert i Innovation in Aging at sosial støtte reduserer frykten for å dø og åndelig fokusert mestring er assosiert med mindre dødsunngåelse.
- Lev et liv med mening. Å ha et meningsfylt liv eller leve det med mening og hensikt fører til at frykten for døden reduseres betraktelig. I en populasjon av eldre voksne, ble det observert at det var en negativ sammenheng mellom meningen med livet og frykten for døden. Dette betyr at jo høyere meningen med livet er, jo lavere er frykten for å dø.
- Snakk om frykten din. Den beste måten å overvinne en frykt på er å møte den. I tilfelle død, må du bare snakke om det med venner, familie eller terapeut. Å uttrykke det du føler før din ubønnhørlige slutt vil tillate deg å redusere nivåene av frykt. I videre forskning fra Innovation in Aging hevdet eksperter at å snakke om døden lindrer frykten for den.
Døden er uunngåelig, men frykten for den kan unngås. Noen ganger trenger du rett og slett å finne mening i livet eller føle at du har hatt en autentisk tilværelse. Tross alt er det ingen større anger i møte med døden enn å oppdage at tiden har gått ut og vi ikke har levd.
«Å dø er gripende bittert, men tanken på å måtte dø uten å ha levd er uutholdelig.»
– Erich Fromm –
3. Frykt for smerte og lidelse
Lidelse er et annet element som vi frykter intenst. Faktisk danner denne dype frykten grunnlaget for visse psykiske lidelser.
For eksempel ved unngående personlighetsforstyrrelse eller erfaringsbasert unngående lidelse frykter individet blant annet å bli utsatt for smerte og lidelse. Dette får dem til å utvise unngåelsesatferd. Disse hindrer dem i å koble seg til lidelsen eller oppleve den. Imidlertid er ingen fritatt for smerte, siden det er en del av livet.
Videre, gjennom smerte, får vi fantastiske livsleksjoner. Men er smerte det samme som lidelse? Faktisk er det små nyanser som skiller dem. En av dem er at smerte er noe naturlig. Det er en menneskelig reaksjon på en ubehagelig eller traumatisk situasjon. På den annen side er lidelse en tilstand som vi «skaper» ved å motsette oss smerte.
Hvordan møte frykten for smerte og lidelse
Når du prøver å overvinne denne frykten, er ikke målet å eliminere smerten ved menneskelivet, men å etablere et sunnere forhold til det. Det betyr å håndtere lidelsen på en annen måte, å legge bort den irrasjonelle frykten og åpne opp for muligheten til å akseptere det som skjer. Hvis du er redd for å lide, er her noen nøkler for å redusere denne frykten, ifølge vitenskapelige bevis:
- Lær deg selv om smerte. Å vite hva smerte er, hva det er tul for og hva det betyr, gjør det lettere for deg å redusere den. Å bli kjent med frykten din eliminerer usikkerhet, som er det som genererer frykt. Faktisk er vi som mennesker programmert for det ukjente. Av denne grunn hjelper det mye å lære om smerte. Når du gjør det, endres troen din, som du kan endre følelsene dine med. I en studie publisert i The Clinical Journal of Pain, ble det funnet at når pasienter med kronisk smerte fikk opplæring om smerte, endret sin tro og holdninger. Deres katastrofetanker ble redusert, og deres fysiske ytelse ble forbedret.
- Utfør avspenningsøvelser. Avspenningsteknikker som dyp pusting, veiledet bilder og muskelavslapping er nyttige for å redusere spenning, stress, angst og frykt. Så hvis du vil redusere frykten for smerte, ta deg tid til å slappe av litt i hverdagen.
- Endre tankene dine om smerte. Troen du har om smerte vil føre til at frykten din øker eller reduseres. Hvis du for eksempel tenker «jeg kommer aldri til å tåle så mye smerte», vil frykten øke fordi du oppfatter at du ikke har ressurser til å møte den. Derfor må du endre tankegangen din. Dette rådet er basert på kognitiv atferdsterapi. I denne forbindelse hevder en artikkel publisert i Current Pain and Headache Reports at kognitiv atferdsterapi reduserer fryktunngåelsestanker.
- Utsett deg selv gradvis og moderat for smerte. Som vi nevnte tidligere, er en av hovedintervensjonene for å overvinne frykt å utsette deg selv for dem. En randomisert kontrollert studie i tidsskriftet Pain bemerker at interoseptiv eksponeringsterapi reduserer frykten for smerte. Følgelig, hvis du ønsker å overvinne frykten, nærmer du deg smerten gradvis slik at den ikke påvirker helsen din.
For noen mennesker kan denne typen frykt være lammende. Det kan til og med få dem til å ty til ekstreme tiltak for å unngå å føle smerte. Å jobbe med det gir dem mulighet til å gjenvinne gleden ved å leve uten frykt for lidelse og å bli involvert igjen i deres daglige aktiviteter.
4. Frykt for å mislykkes
Frykten for å mislykkes er en annen av de vanligste fryktene. Det kan være fullstendig lammende når man står overfor utfordringer og vitale prosjekter. Selv om mange av oss er optimistiske, kan andre føle en iboende frykt for å mislykkes, avledet fra deres drømmer og ambisjoner.
I virkeligheten er vi nesten aldri 100 prosent forberedt på alt, men det burde ikke holde oss tilbake, siden vi kan prøve å ikke være redde for å mislykkes. Men sinnet vårt er programmert til å frykte farer og trusler. Dette er en evolusjonær prosess. Det får oss til å forberede oss på feilen.
Hvordan møte frykten for å mislykkes
Frykten for å mislykkes er relatert til ulike emosjonelle, sosiale og kulturelle faktorer. For eksempel selvfølelse, perfeksjonisme, sosialt press eller familiepress, idealer om suksess, tidligere fiaskoer osv. Hvis du er redd for å mislykkes, bør intervensjonen din fokusere på roten til problemet. Her er noen generelle anbefalinger fra Harvard Business Review om hvordan du kan overvinne en frykt for å mislykkes:
- Omtolk feil. Frykten din stammer fra din irrasjonelle tro på feil. Å endre måten du oppfatter, forstår og vurderer dine feil på vil hjelpe deg med å overvinne dine emosjonelle reaksjoner. For eksempel, hvis du ikke lenger tror at fiasko vil være slutten på karrieren eller livet ditt, er det usannsynlig at du vil være livredd for det.
- Formuler tilnærmingsmål. Det er to måter å sette mål på. For det første fokuserer du på å oppnå et mål. For det andre unngår du ugunstige resultater. Et eksempel på et tilnærmingsmål er når du sier «Jeg vil svare riktig på alle spørsmålene på testen.» På den annen side ville et unngåelsesmål være «Jeg skal hoppe over eksamen.» Å fokusere på det du ønsker å oppnå og ikke på det du vil unngå fører til at fryktnivået synker. Å tenke på uønskede resultater kan stresse og skremme alle. Derfor anbefales det ikke å formulere unngåelsesmål, siden de får deg til å fokusere på det negative.
- Lag en fryktliste. Å lage en liste vil tillate deg å se nærmere på opprinnelsen til frykten din. Dermed kan du foreslå effektive løsninger for dem. Ifølge en artikkel fra 2018 publisert i Advances in Psychiatric Treatment, har skriving en positiv innvirkning på emosjonell helse
- Fokuser på læringen din. Å vite at du har et vell av kunnskap som kan hjelpe deg, vil bidra til å redusere frykten for å mislykkes. Noen ganger dukker frykten din opp fordi du ikke oppfatter deg selv som i stand til å møte motgang eller trusler. Derfor, å oppdage at du har verktøyene til å overvinne dem gjør det lettere for deg å ta på deg livets utfordringer, selv om det er en mulighet for at du kan mislykkes i forsøket.
Frykten din for å mislykkes øker gjennom minner fra fortiden. Det er som en snøball som ruller ned en skråning, og blir større etter hvert som den går nedover. Å legge sammen og huske feilene fra gårsdagen forstørrer og styrker intensiteten av frykten din i nåtiden. Stilt overfor denne situasjonen er det å leve her og nå den beste løsningen. Gi slipp på fortiden, gi slipp slipp fremtiden og lev i øyeblikket. Det er nøkkelen.
5. Frykt for tap
Tap av betydningsfulle personer (på grunn av samlivsbrudd, dødsfall, krangel osv.), samt tap av verdifulle gjenstander eller situasjoner, kan generere frykt.
I virkeligheten er en av de tingene som skremmer oss mest i livet å miste. Dette kommer av feilen med å tro at ting tilhører oss.
Kan folk eies av andre? Tilhører ting virkelig oss? Det er verdt å tenke på.
Vi er ikke utdannet til å tape eller håndtere tapene våre. Det burde vi imidlertid vært. Faktisk bør skoler fremme adaptive mestringsstrategier for disse livsviktige situasjonene som vi alle vil oppleve i livene våre.
Hvis du prøver å behandle et tap, må du begynne sorgprosessen. Dette er knyttet til frykten for smerte og lidelse.
Hvordan møte frykten for tap
Det er flere måter å overvinne frykten for tap. Her er fire av dem du kan praktisere i hverdagen:
- Godta tapet. Det første du bør gjøre er å bli klar over at tap er iboende i livet. Vi taper alle på et eller annet tidspunkt, enten det er en ubetydelig gjenstand eller en viktig person. Av denne grunn er det viktig at du forstår at tap er en del av menneskelig utvikling. Når du aksepterer dette faktum, vil du se hvordan frykten mister momentum. Hvis du har negative følelser eller tanker om tap, godta dem også. Å gjøre det vil være til fordel for din mentale helse.
- Lev i nuet. Som regel forventer denne typen frykt tap. Hvis dette er ditt tilfelle, vil det hjelpe deg mye å slå av autopiloten for oppførselen din og leve i nuet. For å gjøre dette, legg vekk dommene og rett oppmerksomheten din umiddelbart til sansingene, tankene og følelsene du opplever. Ved hjelp av denne mindfulness-teknikken vil du kunne leve i nuet og gi slipp på frykten for å miste det du har.
- Lær å være takknemlig. Parallelt med den forrige strategien anbefaler vi at du fremmer takknemlighet i hverdagen. Dette vil tillate deg å redusere frykten ved å øke de positive følelsene og følelsene av lykke.
- Styrk din resiliens. Å lære å være resilient vil hjelpe deg å bli sterkere og reise deg i møte med motgang. Når du vet at du kan komme over et tap, blir frykten og dens innflytelse mindre. Derfor hjelper resiliens deg med å overvinne frykten din fordi den lar deg komme deg etter tap du måtte lide.
Hvorfor er vi så redde?
Som du har sett, er noen av de vanligste fryktene de som er knyttet til smerte, tap og lidelse. I virkeligheten er vi redde for det ukjente, og disse elementene bærer med seg en stor dose usikkerhet.
Dessuten er det ofte det som skremmer oss å ikke kunne møte disse situasjonene. Ubevisst føler vi at vi ikke har ressursene som kreves for å håndtere dem.
Mange ganger er frykten vår større enn det vi er redde for.
Interessant nok er menneskesinnet ekstremt kraftig og sterkere enn du kanskje tror. Vi må stole på sinnet vårt, fremme emosjonell utdanning fra barndommen og rasjonalisere frykten vår så mye vi kan. Dette er små strategier, men de vil hjelpe oss å bekjempe dem. Det handler ikke så mye om å eliminere frykten vår, men om å akseptere den, møte den og til slutt få den til å forsvinne.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Baikie, K. A. & Wilhelm, K. (2005). Emotional and physical health benefits of expressive writing. Advances in psychiatric treatment, 11(5), 338-346. https://www.cambridge.org/core/journals/advances-in-psychiatric-treatment/article/emotional-and-physical-health-benefits-of-expressive-writing/ED2976A61F5DE56B46F07A1CE9EA9F9F
- Coromac-Medrano, J., Watts, A., Sinclair, C., & Engel, I. (2022). Understanding the Relationship Between Coping Styles and Death Anxiety in Older Adults. Innovation in Aging, 6(1), 688. https://kuscholarworks.ku.edu/handle/1808/33738
- Ford, B. Q., Lam, P., John, O. P. & Mauss, I. B. (2018). The psychological health benefits of accepting negative emotions and thoughts: Laboratory, diary, and longitudinal evidence. Journal of personality and social psychology, 115(6), 1075-1092. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28703602/
- Flack, F., Stahlschmidt, L., Dobe, M., et al. (2018). Efficacy of adding interoceptive exposure to intensive interdisciplinary treatment for adolescents with chronic pain: a randomized controlled trial. Pain, 159(11), 2223-2233. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29939961/
- Harvad Health Publishing. (2021, August 14). Giving thanks can make you happier. Consultado el 3 de abril de 2023. https://www.health.harvard.edu/healthbeat/giving-thanks-can-make-you-happier
- Masi, C. M., Chen, H. Y., Hawkley, L. C. & Cacioppo, J. T. (2011). A meta-analysis of interventions to reduce loneliness. Personality and social psychology review, 15(3), 219-266. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1088868310377394?journalCode=psra
- Moon, H. G. (2019). Mindfulness of death as a tool for mortality salience induction with reference to terror management theory. Religions, 10(6), 1-11. https://www.mdpi.com/2077-1444/10/6/353
- Moseley, G. L., Nicholas, M. K. & Hodges, P. W. (2004). A randomized controlled trial of intensive neurophysiology education in chronic low back pain. The Clinical journal of pain, 20(5), 324-330. https://journals.lww.com/clinicalpain/Abstract/2004/09000/A_Randomized_Controlled_Trial_of_Intensive.7.aspx
- Norelli, S. K., Long, A. & Krepps, J. M. (2018). Relaxation techniques. StatPearls. Consultado el 3 de abril de 2023. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK513238/
- Peppercorn, S. (2018, December 10). How to Overcome Your Fear of Failure. Harvard Business Review. Consultado el 3 de abril de 2023. https://hbr.org/2018/12/how-to-overcome-your-fear-of-failure
- Stott, K., Benson, J. J., Kerr, S., Jones, A. & Ermer, A. (2017). life, death, and legacy: is talking about death good for your health? Innovation in Aging, 1(1), 63. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6241790/
- Solan, M. (2021, Ocotober 14). Evoking calm: Practicing mindfulness in daily life helps. Consultado el 3 de abril de 2023. https://www.health.harvard.edu/blog/evoking-calm-practicing-mindfulness-in-daily-life-helps-202110142617
- Turk, D. C. & Wilson, H. D. (2010). Fear of pain as a prognostic factor in chronic pain: conceptual models, assessment, and treatment implications. Current pain and headache reports, 14, 88-95. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2872063/
- Zhang, J., Peng, J., Gao, P., Huang, H., Cao, Y., Zheng, L., & Miao, D. (2019). Relationship between meaning in life and death anxiety in the elderly: self-esteem as a mediator. BMC geriatrics, 19, 1-8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6852934/