De idiografiske og nomotetiske tilnærmingene til studiet av personlighet

De idiografiske og nomotetiske modellene forstår personlighet fra ganske forskjellige synsvinkler. Oppdag de viktigste forskjellene mellom dem i denne artikkelen.

Skrevet og verifisert av psykologen Ebiezer López.

Siste oppdatering: 19 juli, 2023

Det idiografiske og det nomotetiske er to forskjellige perspektiver som eksisterer side om side i studiet av personlighet. Selv om målet med begge er å beskrive denne konstruksjonen, er det vesentlige forskjeller. Å vite hvordan man skiller mellom disse to tilnærmingene betyr at det er mulig å ha en mer presis idé om hva studiet av personlighet innebærer. Videre skal vi utforske forskjellene mellom idiografiske og nomotetiske tilnærminger til personlighet.

Forskning tyder på at det er mange definisjoner på personlighet. De varierer avhengig av den spesielle teorien. Men som regel er eksperter enige om at personlighet består av et sett med egenskaper som betinger atferd under visse omstendigheter. For eksempel kan vi snakke om en eksplosiv personlighet når vi beskriver noen som reagerer impulsivt på den minste provokasjon.

Blant kjennetegnene som utgjør personligheten er tanker, følelser, holdninger og måter å handle på.

Å studere personlighet er komplekst ettersom det er en konstruksjon som er konfigurert av forskjellige faktorer. Derfor har hver teoretiker et ulikt syn på konseptet og elementene som er involvert. Til tross for dette pleier de å være enige om at det er visse konstanter i personlighetsmodeller. De to viktigste perspektivene er idiografiske og nomotetiske.

Før vi beskriver forskjellene mellom idiografiske og nomotetiske tilnærminger til personlighet, vil vi utforske begge separat. Dette vil gi deg en bedre idé om hvordan de kan skilles fra hverandre.

Den idiografiske tilnærmingen til personlighet

Den idiografiske personlighetsmodellen mener at ingen mennesker er 100 prosent identiske med andre. Med andre ord, vi har alle visse egenskaper som ingen andre i verden har. Følgelig er hver og en av oss unik. Som et resultat er hvert individs personlighet en ugjentakelig konfigurasjon og må vurderes som sådan.

Når forskere gjennomfører idiografiske studier, verver de små grupper av deltakere. Målet deres er å finne ut hva som skiller en person fra en annen. De søker ikke å utarbeide generelle lover for å forklare atferd.

Den nomotetiske tilnærmingen til personlighet

I motsetning til tilnærmingen ovenfor, antyder det nomotetiske perspektivet at vi alle deler visse kvaliteter. Følgelig utfører forskere studier med store utvalg av populasjoner for å finne fellestrekk mellom dem. Som et resultat kan det etableres generelle lover som forklarer hvordan mennesker oppfører seg.

1. Kvantitativ forskning kontra kvalitativ forskning

Forskere som bruker den nomotetiske tilnærmingen utfører forskning ved å ta store utvalg av populasjoner og analysere egenskapene deres med statistiske metoder. De bruker psykometriske tester for å få numeriske data å tolke. Dermed definerer de spesifikke normer i visse grupper og ser om de kan brukes på andre lignende populasjoner.

På den annen side lener den idiografiske tilnærmingen seg mot kvalitativ forskning, som fokuserer på å beskrive fenomener. Idiografiske forskere utfører studier med et enkelt eller noen få tilfeller og bruker ikke psykometriske instrumenter. I stedet bruker de verktøy som den biografiske metoden for å få så mange detaljer som mulig om et individ.

2. Statisk personlighet kontra dynamisk personlighet

Nomotetiske forskere hevder at personlighet består av mer eller mindre stabile egenskaper eller søyler. Dette betyr at den ikke har en tendens til å variere mye over tid. Den er også fragmentert, noe som betyr at den består av flere elementer som kan analyseres separat.

Tvert imot ser idiografiske forskere på personlighet som et resultat av dynamiske prosesser. De mener at det endrer seg over tid og derfor må studeres intensivt. De ser også på personlighet som helhetlig og mener at den ikke kan deles, selv for studieformål.

3. Objektivitet kontra subjektivitet

En annen forskjell mellom de idiografiske og nomotetiske tilnærmingene til personlighet ligger i deres teoretiske tilnærminger. Nomotetiske forfattere velger å gjennomføre studier basert på objektivitet. Med andre ord, de henter dataene sine fra en objektiv virkelighet som ikke er avhengig av hva en person tenker eller tror.

I idiografiske studier har subjektivitet imidlertid større vekt. Det er ikke den objektive verden som betyr noe, men den indre virkeligheten til hver enkelt. Dette er den eneste måten å beskrive egenskapene som gjør dem unike på.

Vitenskapelig forskning

Når man ser forskjellene deres på denne måten, kan man tenke på det idiografiske og nomotetiske som rivaler til hverandre. Men i vitenskapelig praksis har de en tendens til å være komplementære til å forstå et bestemt fenomen i dybden.

En studie utført av Ellison et al (2020) illustrerer det nevnte faktum bedre. Forskerne ønsket å undersøke de dynamiske sammenhengene mellom utvalgte trekk ved BPD (sinne, impulsivitet og identitetsforstyrrelse) og angstrelaterte opplevelser.

De analyserte data fra 42 psykiatriske pasienter som lider av BPD eller angstlidelser (uten BPD). Symptomene var forskjellige fra individ til individ. Derfor antydet forskningen at sammenhenger mellom BPD og angstsymptomer ikke er avhengig av diagnoser og har en tendens til å være idiografiske.

Den idiotetiske tilnærmingen

Den idiotetiske tilnærmingen oppstår fra kombinasjonen av det idiografiske og det nomotetiske. Den tar de karakteristiske elementene til hver modell og utfører mer komplekse og rike undersøkelser. I en idiotetisk studie, takket være intensiv individuell evaluering, beskrives lover eller vanlige mønstre.

Til slutt er det klart at forskjellene mellom idiografiske og nomotetiske tilnærminger til personlighet ikke er gjensidig utelukkende. Faktisk kan begge modellene brukes til å utfylle dataene som er innhentet og gi et bredt personlighetsperspektiv.